Ingrid Eftedal får stor støtte, tirsdag skal oppsigelsessaken hennes behandles

Ingrid Eftedal er såkalt «fast ekstern» ansatt som seniorforsker og forskningsgruppeleder i barofysiologi ved NTNU. Noe som egentlig i praksis bare betyr at hun har et lengre midlertidig forhold med utdanningsinstitusjonen.

På tirsdag skal oppsigelsesprosessen hun tidligere har omtalt i en ytring som har vært på trykk i Universitetsavisa opp til behandling.

- Når man kaller det «fast ekstern», så virker det gjerne som om jeg er fast ansatt. Men det er jeg ikke. Jeg må selv hente inn min egen lønn ved å søke om midler til forskningsprosjekter. Om jeg ikke får midler har jeg heller ingen stilling, forklarer hun.

På grunn av sykdom kunne hun bare se på søknadsfristene gli forbi. Da ble det heller ingen midler.

- Når man jobber som forsker er man gjerne litt drevet av ønsker og drømmer. Det er et veldig spesielt system, men vi håper på en måte at det skal gå bra til slutt. Jeg er ikke i noe unik situasjon, men jeg har nok kloret meg fast litt lengre enn de fleste, sier Eftedal.

Etter hun postet en melding om oppsigelsen på Twitter har den fått stor oppmerksomhet, med flere hundre likes og mange som siterer innlegget. Det er også flere som deler egne erfaringer.

- Ikke bare enkelt å få ny jobb som 57 år gammel kvinne

Det er 33 år siden Eftedal først begynte som ung stipendiat. Rundt 20 år har hun forsket ved NTNU. Om oppsigelsesmøtet på tirsdag går som hun tror og innstillingen om oppsigelse gjennomføres vil hun stå uten jobb fra september.

- At jeg får holde på til september betyr at jeg i hvert fall får avsluttet med masterstudentene som jeg veileder. Så betyr det også å ha lønn fram til da. Det er ikke bare enkelt å få seg en ny jobb som 57 år gammel kvinne i akademia, forteller hun.

I det korte løp betyr det da å være arbeidsledig og gå inn i NAV-systemet. Det er heller ikke første gang. En gang før ble hun også oppsagt ved NTNU etter hun ikke fikk innvilget søknader om støtte. Da begynte hun etter hvert å jobbe som prodekan ved Nord universitet. Men i løpet av kort tid var hun tilbake ved NTNU.

- De fleste som driver med forskning gjør det fordi vi vil. Det er kreativt yrke. Det er ingen som lover deg faste stillinger, så sånn sett har vi på en måte valgt det selv. Dette systemet gir nok lite mening for noen på utsiden og det gir ikke så veldig mye mening for de av oss som kjenner det godt heller, men du håper på at det skal dukke opp en fast stilling etter hvert.

Forskning som forsvinner fra NTNU

For Eftedal forsvant den eneste aktuelle stillingen i 2011. Når hun slutter så finnes det heller ingen som forsker på akkurat den barofysiologiske forskningen som hun driver med ved NTNU.

Forskningen som hun har viet å mye tid til, som også i fjor ble omtalt av NRK og BBC, har som mål å bidra med forskningsbasert kunnskap som kan forebygge helseskade hos dykkere og andre som oppholder seg i fysisk utfordrende omgivelser.

- Det betyr at fagfeltet forsvinner fra NTNU. Et fagfelt som er viktig både for næring og mennesker i norge. Men så er det heller ikke noe unikt, det er mange som forsvinner på den samme måten, med en gang de ikke får flere midler.

- Føler på en skam

Hun sier det at systemet med «fast ekstern» ikke er godt forstått utenfor de som jobber tett på det også medfører vanskeligheter når hun skal søke seg videre.

- Det er klart at det ikke ser veldig bra ut at du er sagt opp ved NTNU. Folk tenker at du har gjort noe ille. Jeg føler på en skam ved det at det er noe man blir dømt for på et jobbintervju. Men jeg skjønner det jo også, om jeg ikke var så godt kjent med det, så hadde det ikke helt gitt mening hvordan det funker, sier Eftedal.

Hun forklarer at det er noe hun kan møte forståelse for ved NTNU, men at det ikke nødvendigvis er tilfellet om hun skal søke seg ut et annet sted. Stadig håper hun på at hun kan fortsette ved NTNU.

- Jeg håper jo på det. Men fakultetet sier det ikke finnes noe som passer for meg. Helst så vil jeg fortsette å forske, men jeg har sagt at jeg gjerne går inn i en rådgiverstilling også. Jeg opplever at jeg får mye støtte og hjelp fra kollegaer. Men det er samtidig ingen på det avgjørende nivået som har snakket med meg, forklarer hun.

- Ingen del av prosessen involverer å snakke med den det gjelder

Hun sier møtet på tirsdag blir den første muligheten hun får til å faktisk snakke for seg i saken.

- Da står den innstillinga på oppsigelse allerede det som et grunnlag. Det finnes rutiner på det her som jeg må stole på at blir fulgt av HR på medisinsk fakultet. Det her handler ikke om noen enkeltpersoner, jeg møter bare velvilje, men det virker som det er ingen del av prosessen som involverer å snakke med personen det faktisk gjelder, forklarer hun.

Men det det også hele tiden kommer tilbake til er at hun ikke er en unik situasjon, selv om hun har klart seg der lengre enn de fleste.

- Det er skummelt for dem å gjøre unntak. Det kan sette en presedens. Om de finner en løsning til meg, hvor mange andre må de finne det til da, spør Eftedal retorisk.