Vanligvis står det oppgitt et lønnsspenn i stillingsannonsene ved NTNU. Det betyr at stillingen skal ha en årslønn som ligger innenfor en gitt ramme.
Men nå vil NTNU isteden skrive «lønn etter avtale» i stillingsannonsene.
Den nye ordningen skal gjelde for Fellesadministrasjonen.
- Vi tenker at dette vil ha en smitteeffekt, og er starten på en ny praksis ved NTNU, sier Marte Villmo, tillitsvalgt i Forskerforbundet (FF).
Villmo og hovedtillitsvalgt Lisbeth Aune i FF er skeptiske til endringen.
- Arbeidsgiver har nok rekrutteringsutfordringer, og ønsker å kunne lønne høyere enn lønnsspennet tilsier. Men vi ser flere problemer med en slik endring - mer individualisert fastsetting av lønn, mer hemmelighold og mindre åpenhet, sier de.
Større forskjeller
- Tror dere den såkalte «trynefaktoren» vil gjøre seg gjeldende i større grad?
- Ja, det frykter jeg. Det vil være lettere å få høyere startlønn for de som benytter anledningen til å forhandle, sier Villmo.
De tror ubegrunnede lønnsforskjeller mellom ansatte vil øke med en slik framgangsmåte.
- Det vil bli viktigere å være frampå i lønnsforhandlingene ved ansettelse i ny stilling. Vi frykter at kjønnsforskjellene vil bli større. Det er kjent at menn oftere enn kvinner prøver å få opp lønna si, sier Villmo.
Kan bli problematisk for utenlandske søkere
Med lønn etter avtale vil lønnsnivået bli skjult for søkerne.
- Det betyr at søkere som ikke kjenner lønnsnivået på NTNU, kan komme til å bli lønnet lavere enn de som har informasjon om hvilken lønn man bør forvente, sier Aune.
Det kan bli problematisk for blant andre utenlandske søkere, som utgjør en stor andel av nyansatte ved NTNU.
- De vet enda mindre om hva de kan forvente seg, og kan derfor akseptere lavere lønn enn sine kolleger. Men når de begynner i jobben, vil de oppdage at de har lavere lønn enn de andre - og det skaper misnøye, sier Villmo.
Vanskelig å se en rød tråd
De mener det også er viktig for de som allerede jobber ved NTNU å vite hva nyansatte får.
- De ansatte skal vite noe om lønnsnivået i jobben sin, for å kunne passe på at de selv ikke sakker akterut, sier Aune.
De får allerede i dag ganske mange henvendelser fra ansatte som mener de er plassert for lavt i lønn sammenlignet med kolleger.
- Vi opplever også nå at det kan virke nokså tilfeldig hvilken lønnsinnplassering man har - i noen tilfeller er det vanskelig å se at det er en rød tråd i lønnspolitikken. Og dette vil bli enda verre dersom man ikke har et lønnsspenn å forholde seg til, mener Villmo.
For de som først har kommet inn med for lav startlønn, er det krevende å tette gapet opp til andre gjennom for eksempel lokale forhandlinger, mener hun.
- Derfor er det særdeles viktig at arbeidsgiver er sitt ansvar bevisst ved nyansettelse, sier hun.
Vet ikke nok om lønnspolitikken
De tror at noe av årsaken til at NTNU ønsker å skrive «lønn etter avtale» er at de ikke har tilstrekkelig kunnskap om lønnspolitikken.
- Med en slik formulering slipper de å ha et bevisst forhold til lønnspolitikken, men kan ta diskusjonen i én til én- samtaler. Men vi risikerer at flere blir misfornøyde, og at det igjen fører til en økt grad av gjennomtrekk ved NTNU. Vi oppfordrer heller arbeidsgiver til å bruke lønn som virkemiddel, enn å skjule lønnsnivået med bakgrunn i at det er derekrutterende, sier Aune.
Lønnsspenn er «umoderne»
HR-sjef Arne Hestnes sier flere av fakultetene allerede har utlyst med formuleringen «lønn etter avtale», men at man nå vil gjøre det også i Fellesadministrasjonen.
- Samtidig ivaretar vi rettighetene de tillitsvalgte har til å drøfte både kunngjøringstekst og lønnsspenn – og de tillitsvalgte er til enhver tid god orientert om lønnsnivåer ved NTNU, sier han.
Han sier det er flere grunner til endringen.
- Det er svært vanlig i privat sektor å utlyse uten å oppgi lønnsspenn, og også i offentlig sektor. Utlysningstekster med lønnsspenn begynner å bli «umoderne» og gir for mange potensielle søkere inntrykk av en byråkratisk og litt gammeldags organisasjon, mener Hestnes.
Flere søkere
Han mener formuleringen «lønn etter avtale» kan tiltrekke flere søkere.
- Lønn etter avtale gjenspeiler også virkeligheten; ved alle ansettelser forhandles lønn mellom den som ansettes og arbeidsgiver og det inngås en arbeidsavtale hvor lønn er avtalt. Vi ser også at det er vanskelig å fastsette realistisk lønnsspenn i en del utlysninger, og at det derfor ofte hektes på formuleringer som for eksempel «høyere lønn kan avtales ved særlig godt kvalifiserte søkere», sier Hestnes.
- Risikerer man at utenlandske arbeidstakere eller kvinner kan falle dårligere ut i lønnsforhandlingene?
- Vi har ingen indikasjoner på at kvinner eller arbeidstakere med utenlandsk bakgrunn systematisk behandles dårligere enn andre. Ved ansettelse legger leder vekt på kompetanse, krav til stillingen og kriterier i lønnspolitikken ved lønnsfastsettelsen. På den andre siden skal jeg skynde meg å tilføye at det ikke er vanskelig å finne ansatte som er misfornøyd med lønnen sin – men jeg tror likevel vi vil slite med å tilskrive dette at lønnsspenn ikke oppgis i utlysningsteksten, sier Hestnes.
Liten informasjonsverdi
- Kan det være en fare for at det blir mer hemmelighold rundt lønna, og at dette kan gjøre det vanskeligere for de som allerede er ansatt ved NTNU å forhandle?
- Vi vurderer at det gir liten informasjonsverdi for ansatte generelt å oppgi lønnsspenn i utlysningstekstene. Dette er fordi opplysningene er upresise og lønnen endres relativt raskt, slett ikke alle leser utlysningstekster, alle nyansatte har jo også krav på lønnsvurderinger etter ett år og vi har stadige lønnsoppgjør og lønnsforhandlinger som gjør at lønnsnivåene endrer seg fortløpende, mener Hestnes.
Han sier alle ledere har ansvar for å vurdere sine ansatte lønnsmessig regelmessig og til å ta initiativ til lønnsjusteringer.
- Stemmer det at dere ønsker å skrive lønn etter avtale for å slippe å sette dere ordentlig inn i lønnspolitikken?
- Jeg kjenner meg ikke igjen i denne vurderingen og syns nok kanskje Forskerforbundet tillegger arbeidsgiversiden motiver som ikke er i samsvar med god personal- og lønnspolitikk. Jeg opplever at både ledere og HR-linjen er grunnleggende opptatt av å gjøre ting riktig og legge best mulig til rette både for den enkelte og for NTNU, sier Hestnes.
