Nær tredobling i antall oppsigelser i administrasjonen siste fem år

- Vi har ikke gjort noen systematisk gjennomgang av oppsigelsene, men jeg vil tro at de nedskjæringene som har kommet med Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i kombinasjon med fusjonen har resultert i at mange opplever en vesentlig mer hektisk arbeidshverdag, sier Thomas Ferstad, nestleder i Norsk Tjenestemannslag ved NTNU.

I løpet av 2021 sa 47 personer opp jobben i Fellesadministrasjonen og forlot NTNU. I tillegg til disse kommer de som har forlatt administrasjonen for arbeid andre steder i organisasjonen.

Antallet som har sagt opp har økt jevnt og trutt hvert år fra 17 i 2017. Totalt har 162 ansatte i Fellesadministrasjonen funnet seg ny arbeidsgiver i løpet av de fem årene.

Ferstad mener Fellesadministrasjonen har mistet sin anseelse som arbeidsplass, og peker på følgende årsaker:

• Økt arbeidspress som følge av nedskjæringer og trange økonomiske rammer.
• Ansatte føler de ikke får nok igjen for jobben de gjør.
• Andre aktører utkonkurrerer NTNU hva gjelder lønns- og arbeidsbetingelser.
• En manglende plan for Fellesadministrasjonen etter fusjonen.
• Vansker med å erstatte de som slutter fører til merarbeid for de som er igjen.

Tobro: - Ikke alarmerende

Konstituert organisasjonsdirektør ved NTNU, Roar Tobro, kommenterer at han er skeptisk til å tolke disse tallene for langt. Han forteller at de har blandede erfaringer med hva som registreres når noen slutter, noe som for eksempel kan føre til at en person som har gått av med pensjon registreres med oppsigelse.

- I tillegg må man være obs på at antallet ansatte ved Fellesadministrasjonen har økt med rundt 70 personer siden 2018, sier han.

Han ser imidlertid at tallene viser en trend, men synes ikke de er spesielt alarmerende.

- Vi må huske på at det har vært et sterkt arbeidsmarked, med høy aktivitet, i hele perioden. Dette har forsterket seg under pandemien, der folk har vært mer og mer aktive på arbeidsmarkedet. Sånn sett er det ikke et svakhetstegn at folk velger å slutte, selv om vi gjerne skulle visst mer om hvor lenge de har vært ansatt i NTNU før de skifter jobb, sier Tobro.

Han peker på at enkelte av avdelingene i Fellesadministrasjonen gjerne rekrutterer nyutdannede som bruker NTNU som et springbrett i videre karriere, og her vil rotasjonen gi påfyll av ny kompetanse.

- Det at folk bruker oss som springbrett er ikke noe nederlag. Men det er alarmerende hvis vi mister folk som har vært her lenge og som har mye kompetanse om NTNU.

LES OGSÅ: ARK 2020: mindre overtid og mer trivsel ved Fellesadministrasjonen
LES OGSÅ: Usikker på om ARK viser hvor mye folk faktisk jobber

Peker på fusjonen

Ferstad tror man undervurderte konsekvensene av fusjonen for de som skal levere fellestjenester.

- Når en da i tillegg får økt arbeidspress som følge effektiviseringen og en manglende plan for utviklingen av Fellesadministrasjonen, resulterer det i et høyt arbeidspress og ansatte som opplever at sitronen skvises hardere og hardere uten at de sitter igjen med noe for det.

At fusjonen har ført til en manglende plan for Fellesadministrasjonen er et poeng Tobro ser.

- Det var en stor og gjennomgripende hendelse for hele organisasjonen, og da tar det tid før ting setter seg. Det er et behov for å ta tak i og videreutvikle hvordan administrasjonen skal fungere fremover, og det jobber vi med nå. Det er jo også en av begrunnelsene styret hadde for å samle direktørfunksjonene til en direktør.

LES OGSÅ: Konflikter, endringer og fuskesaker tærer på bemanningen i Fellesadministrasjonen

NTL tror oppsigelsene fører til lavere kvalitet

I tillegg til en mer hektisk hverdag tror Ferstad det har vært en endring i hierarki og karrierevei ved NTNU.

- Da jeg startet ved NTNU i 2009 var det, om enn uuttalt, et visst hierarki hvor en rykket opp gjennom nivåene. Det var første- og seniorkonsulenter på instituttnivå, rådgivere og seniorrådgivere på fakultetsnivå og seniorrådgivere i Fellesadministrasjonen. Nå er inntrykket at mange finner sin karrierevei innad i instituttene, sier Ferstad.

Han tror nedskjæringer, trange økonomiske rammer og høyt arbeidspress har ført til at Fellesadministrasjonen har mistet litt av anseelsen som arbeidsplass.

- Instituttene har blitt vesentlig mye større, og oppgavene er mer komplekse enn før, noe som igjen gjør det mindre nødvendig å jobbe i Fellesadministrasjonen for å få utvikling i arbeidsoppgaver, karriere og høyere lønn. Det gjør det muligens mindre attraktivt å jobbe i Fellesadministrasjonen.

Dårligere forståelse av virksomheten

Konsekvensen av at folk ikke kommer veien fra institutt og via fakultet mener Ferstad er en dårligere forståelse for hvordan virksomheten fungerer.

- Tidligere gikk du karriereveien gjennom organisasjonen, noe som gjorde at de som satt der hadde en viktig kompetanse og erfaring, samt et annet perspektiv på ting. Jeg tviler på om de Fellesadministrasjonen klarer å levere på alle oppgavene de skal hvis de mister for mange av de som har vært innom institutter og fakultet, og som har god forståelse av virksomheten, sier han.

Ser en for eksempel på Avdeling for utdanningskvalitet har de mistet 10 medarbeidere de siste fem årene. I de to årene med flest oppsigelser der, 2019 og 2020, var det tre personer som sluttet hvert år.

- Det er kanskje ikke så mange oppsigelser, men dette er en avdeling med spesialister, så selv om antallet som slutter ikke er stort blir det et spørsmål hva dette gjør med kvaliteten på det de skal levere.

- Stor jobbrotasjon i Norge

Denne bekymringen deler ikke den konstituerte organisasjonsdirektøren.

- 10 ansatte er 13 prosent, og det synes jeg ikke er kjempehøyt. Det er generelt stor jobbrotasjon i Norge, omtrent hver femte stilling skifter hode hvert år. Det er en avdeling med mye spesialkompetanse, men jeg vil ikke spekulere i hvorvidt de klarer å erstatte den, sier Tobro.

Han mener det ikke bør være noe mål i seg selv med en intern karrierevei hvor de skarpeste hodene til slutt samles i Fellesadministrasjonen, samtidig som han er enig i viktigheten av god virksomhetsforståelse.

- Vi ønsker økt intern mobilitet generelt, og jeg mener det er positivt at folk vandrer mellom nivåer eller områder. Ansatte som har erfaring og evne til å se universitetet fra ulike ståsted er en bra kompetanse å ha med, og det beriker oss, sier Tobro.

- Har Fellesadministrasjonen mistet sin anseelse om arbeidsplass?

- Det viktigste med all administrasjon er å støtte opp under kjernevirksomheten. Jeg tror det bør være ledestjernen heller enn hvilket nivå en er ansatt på. En må tenke på det som ulike roller mer enn ulike nivå, svarer Tobro.

Sliter med å erstatte IT-ansatte

Også når det gjelder IT-avdelingen sitter Ferstad med et inntrykk av at mange forsvinner, noe som gjenspeiles i tallene Universitetsavisa har fått tilsendt. Totalt har 45 personer sagt opp siste fem år. I 2020 og 2021 var tallene henholdsvis 15 og 11.

- Det er nok ulike årsaker til at folk slutter, men det vi får tilbakemelding om er at NTNU blir utkonkurrert både på lønns- og arbeidsbetingelser. Vi blir utkonkurrert av andre statlige aktører og ikke minst private aktører. Så er det heller ingen tvil om at det har vært mye uro rundt IT-avdelingen ved NTNU de siste årene. Avdelingen har hatt svært anstrengt økonomi, og NTNU har etter min mening manglet en plan for IT-arbeidet.

Sistnevnte mener Ferstad begynner å komme på plass nå. Han mener også at pandemien har vist hvor viktig avdelingen er for NTNU.

- Vi ser at det forsvinner mange dyktige folk derfra, og det at de ikke evner å erstatte dem raskt nok fører til en enda større belastning for de som sitter igjen. Det er vel heller ingen tvil om at pandemien har medført stort arbeidspress også for de ansatte her. Vi er generelt bekymret for at mange ansatte opplever høyt arbeidspress, og vi ser at mange legger ned en betydelig innsats for å få NTNU til å gå rundt, sier NTL-nestlederen.

Rekrutterer mange nye

Også Tobro har merket seg at det stadig forsvinner folk fra IT-avdelingen, men mener at også dette er en konsekvens av at avdelingen gjerne rekrutterer nyutdannede.

- Det å ha en periode ved NTNU gjør seg på CVen, og det at så mange sier opp viser bare hvordan konkurransesituasjonen er. Det er stor etterspørsel etter IT-folk både i offentlig og privat sektor, og vi klarer nok ikke å matche de private når det gjelder lønn og karrieremuligheter, sier han.

Nå venter den konstituerte organisasjonsdirektøren spent på resultatene av siste ARK-undersøkelse.

- Det er registrert høy svarprosent fra Fellesadministrasjonen, så vi får en god temperaturmåling der. Men jeg tror verken arbeidspress eller konsekvensene av ABE-kuttene slår hardere ut i Fellesadministrasjonen enn ved resten av universitetet, sier Tobro.