Oxford-professor: - Jeg kunne aldri publisert så mye som Filippo Berto

Professor Angus Wilkinson er professor innen materialteknologi på Universitetet i Oxford. 

Norges mestpubliserende forsker granskes for alvorlige brudd på etiske normer

Han har ettergått flere av de mange publikasjonene til Filippo Berto. Det er dette som ligger til grunn for varselet om mulige brudd på forskningsetiske normer som nå behandles av Forskningsetisk utvalg ved NTNU. 

Wilkinson er del av forskergruppen Oxford Micromechanics Group (OMG), med rundt 40 tilknyttede forskere og studenter. Hans ekspertområde ligger nært Bertos.

Lette etter eksempler å vise fram

- I gruppen gjennomfører vi ikke bare tekniske prosjekt, men har også andre aktiviteter som er viktige i opplæringen av forskere. En av disse aktivitetene er at vi jevnlig samles for å diskutere forskningsintegritet, forteller han til Universitetsavisa. 

I forberedelsene til en av disse diskusjonene oppdaget Wilkinson en kommentar lagt igjen av en annen britisk forsker, Nick Wise ved Universitetet i Cambridge, i portalen Pubpeer. Kommentaren gjaldt en av Bertos publikasjoner. 

- Wise hadde flagget denne artikkelen, fordi han hadde sett at den hadde medforfatterskap til salgs, forteller Wilkinson.

Den nevnte artikkelen ble publisert i Theoretical and Applied Fracture Mechanics i september 2022, men trukket tilbake av tidsskriftet i mars i år – blant annet på grunn av at artikkelforfatterne hadde lagt til en medforfatter i review-prosessen uten godkjenning av redaktøren. 

- Da ble jeg nysgjerrig. Dette var et godt eksempel å vise fram i gruppa vår, for å gjøre resten bevisste på at slike ting faktisk skjer i feltet vi jobber i. Så jeg så gjennom artikkelen, og oppdaget at det også var betydelige problemer med siteringene. Mange kilder var rett og slett upassende, sier Wilkinson. 

Han forteller at han rapporterte – eller flagget – artikkelen til tidsskriftet. De informerte i ettertid om at de i sin egen etterforskning også fant flere andre seriøse feil. For eksempel en figur som var presentert som to ulike prøver, men i realiteten var den samme prøven med ulikt bildeutsnitt. 

Derfor er Filippo Bertos artikler trukket tilbake

Mener forskerens institusjon må ta ansvar

- Det var hyggelig og forfriskende å snakke med sjefredaktøren. Det var tydelig at tidsskriftet tok resolutte tiltak, og ikke ville gjemme hva som var galt med den tilbaketrukne artikkelen. Det er ikke alltid tilfellet, slår Wilkinson fast. 

Han forteller at han har flagget artikler i andre tidsskrift og aldri hørt tilbake fra redaktørene. 

- Et annet problem kan være at tidsskriftene ikke vil ta tak i problemet før forskerens institusjon har reagert. Det kan oppstå en slags stillstand der en institusjon ikke iverksetter tiltak fordi tidsskriftene ikke har trukket noe tilbake, men tidsskriftene ikke vil trekke tilbake artikler med mindre institusjonen har iverksatt tiltak. 

NTNU dominerer liste over forskere som publiserer mest

Derfor mener Wilkinson at institusjonene har et stort ansvar for å følge opp saker som dette. 

- Spesielt fordi det for tidsskriftene kan være fristende å ikke trekke tilbake artikler. De kan ha forretningsmodeller som gjør at de ikke tjener på å trekke tilbake en artikkel på kort sikt. På lengre sikt vil jeg likevel tro at det å ikke adressere slike problem kan være mer skadelig for tidsskriftets omdømme.

Fant mange flere suspekte artikler

Etter at Wilkinson kom over denne første problematiske artikkelen fortsatte han å undersøke Bertos publikasjoner. 

- Det åpenbare å gjøre når du har funnet en mistenkelig publikasjon fra en gruppe er å se på noen av de andre publikasjonene deres, og undersøke om dette er gjennomgående. Jeg fant flere artikler med Berto på forfatterlista som jeg flagget til tidsskriftene, og som senere ble trukket tilbake. 

Da Wilkinson startet sine undersøkelser var allerede to av Bertos tidligere publikasjoner trukket tilbake: Én artikkel ble trukket tilbake i 2018 fordi den ifølge tidsskriftet allerede var publisert et annet sted, og én ble trukket tilbake i 2022 på grunn av betydelig overlapp med en annen artikkel.

- Jeg fant i tillegg tre artikler med betydelig overlapp, med Berto som medforfatter. I tillegg til en fjerde, eldre artikkel hvor Berto ikke er medforfatter som så ut til å være hovedkilden til de tre artiklene. Én av disse artiklene er nå trukket tilbake av tidsskriftet, forteller Wilkinson.

Omtrent tyve artikler med Berto som medforfatter er listet i varselet som nå behandles av NTNU. To av disse ble i mars i år trukket tilbake av tidsskriftene, og enda en i april. 

Se hele oversikten over de tilbaketrukne artiklene her. 

- Hvordan får han det til?

I perioden 2017-2023 har Filippo Berto over 900 oppførte dokumenter i databasen Scopus, et gjennomsnitt på over to i uka.

- Jeg har absolutt ikke sett på alle artiklene hans. Han publiserer artikler i en bemerkelsesverdig hastighet. Det kan man se på som en positiv ting, eller man kan stoppe opp og spørre hvordan han får det til, sier Wilkinson.

Wilkinson mener at han selv aldri kunne klart å publisere like mye. 

- Jeg kunne ikke en gang lest og tilstrekkelig prosessert informasjonen i alle artiklene i den hastigheten han publiserer. Derfor lurer jeg på hvor mye han egentlig bidrar til artiklene, og hvor mye kontroll han har på kvaliteten i forskningen. For meg virker det umulig å ha kontroll her. 

- Vil du kalle det suspekt å ha så mange publiseringer som Berto?

- Ja, det vil jeg si. Dette avhenger av hvilket felt man jobber i. I noen av fysikkfeltene er det for eksempel forventet at man er involvert i artikler med hundrevis av medforfattere, hvor ens bidrag vil være relativt lite. Men i feltet vi snakker om nå er ikke dette vanlig praksis. 

Fant eksempler på salamisering

Wilkinson reagerer også på hvem Berto ofte publiserer med. 

- Ofte er han eneste medforfatter fra sin institusjon, med resten fra utlandet. Det virker noe spesielt. Ofte følger det heller ikke med en erklæring om medforfatterskap, hvor man kan se hva de ulike medforfatterne bidro til.

Han forteller at Berto er i redaksjonsrådet i flere av tidsskriftene han publiserer mye i. 

- Og det er definitivt artikler her som viser tydelige tegn på salamisering. Det er vanskeligere å bevise at dette er gjort, og man må gjøre skjønnsmessige vurderinger. 

Tre tidsskrift har nylig fjernet Berto fra sine redaksjonsråd: Engineering Failure Analysis, International Journal of Fatigue og Theoretical and Applied Fracture Mechanics. Redaktøren for sistnevnte opplyser til UA at dette skyldes de nylig rapporterte bruddene på forskningsetiske normer. 

Oppfordrer forskere til delta

Wilkinson mener at det er viktig at forskere tar ansvar og flagger artikler de finner som framstår suspekte. 

- Denne prosessen har også fått meg til å reflektere over mitt ansvar her, og jeg har blitt mye mer aktiv når det kommer til å flagge artikler på Pubpeer. Det kan være utfordrende for forskere tidlig i karriereren å gjøre dette. Om ikke jeg gjør det fra min relativt trygge posisjon, kan jeg i alle fall ikke forvente at andre skal kunne det, slår han fast. 

Han mener at forskere i midlertidige stillinger, som stipendiater og postdocer, ikke har den samme tryggheten i stillingen sin, og ikke nødvendigvis kjenner til hvilke personer i seniorstillinger som er i hvilke nettverk. 

- Hvis de da begynner å flagge artikler, kan det sette framtidige jobbmuligheter i fare. Men så er også spørsmålet om de ønsker å jobbe i grupper assosiert med tvilsom publiseringspraksis. 

Han vil nå sterkt oppfordre andre forskere til å installere og bruke nettleserutvidelsen til Pubpeer. 

- Den kan raskt vise deg om det er stilt spørsmål ved kvaliteten på artikler du ser på, og det er gratis og enkelt å bruke.