Kvinner på filosofi rapporterer om diskriminering og «guttastemning»

Tirsdag 28.mars kl 17.18 ble det gjort endringer i teksten.

- En utfordring at så mange kvinnelige studenter dropper ut, sier lederen av Kvinnenettverket i filosofi (se lenger nede i artikkelen).

Det startet allerede i Fadderuka. Sofia Karlsen og enkelte andre kvinnelige studenter i klassen hevder at de opplevde uønsket oppmerksomhet, slibrige slengbemerkninger og latterliggjøring av mannlige filosofistudenter.

- Det var "guttastemning" allerede i Fadderruka, og jentene fikk gjennomgå gjennom kommentarer og dårlige holdninger, sier Karlsen.

Saken ble først omtalt i Under Dusken.

Vi gjør oppmerksom på at når vi omtaler Institutt for filosofi og religionsvitenskap i artikkelen, er det kun filosofimiljøet saken angår.

Historien gjentok seg året etter

Året etter var Sofia fadder for førsteårsstudentene, og hun satte ned klare regler i forkant. Fadderne hadde ikke lov å prøve seg på førsteårsstudentene. Også her skal det ha gått galt, og de kvinnelige studentene opplevde episoder som var langt over streken.

Instituttleder ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap, Heine Alexander Holmen, kan ikke bekrefte om instituttet har mottatt klager fra kvinnelige studenter i etterkant av de omtalte hendelsen.

- Som instituttleder kan selvsagt ikke jeg uttale meg om konkrete saker i media. Det jeg kan bekrefte er at vi har mottatt varslingssaker mellom studenter tidligere, som har blitt behandlet i tråd med NTNUs rutiner og avsluttet med lokal oppfølging. Hva disse dreier seg om kan jeg ikke si noe om her, sier han.

Instituttlederen bekrefter likevel at det har vært en del uro og konflikter mellom studentene på instituttet siden i høst: Studenter har meldt fra om enkelte hendelser som de har oppfattet som ubehagelige.

-Hvilke typer hendelser dreier dette seg om?

- I et av innføringsfagene våre oppsto det for eksempel en opphetet diskusjon om selvbestemt abort som tok uheldige vendinger. Noen av de kvinnelige studentene opplevde den situasjonen som spesielt krevende. Abortspørsmål berører kvinner særskilt, og man vet aldri hva hver enkelt kvinne har vært utsatt for når det kommer til abort og overgrep, sier han.

Ulikt verdisyn blant studentene

Universitetsavisa har vært i kontakt med en mannlig student ved filosofistudiet. Han uttaler at han ikke kjenner seg igjen i kritikken som er framsatt. Mannen ønsker å være anonym.

- Abort er mord

Ifølge Sofia opplever også mange av de kvinnelige studentene å ikke bli tatt seriøst når de kommer med faglige synspunkter. Dette skjer som oftest i sosiale settinger utenfor skolen.

- Det har blitt en tendens blant enkelte gutter å være ekstrem i meningene sine. Lite av det som menes blir nyansert eller har gått gjennom noe slags form for kritisk tenkning. Et eksempel på dette er kommentarer som: " Abort er mord", sier Karlsen.

Videre forteller hun at meningene skytes ut selvsikkert, og når det kommer innvendinger og motargumenter oppstår det en slags frykt for sensur. Motargumentene blir ikke tatt seriøst i seg selv, men i stedet sett på som et forsøk på å sensurere det "politisk ukorrekte". Det er altså en voksende tendens blant guttene på studiet å være "politisk ukorrekte", uten noe slags form for hensyn.

Kjønnsbalansen på årsstudiet i filosofi ligger som regel på halvt om halvt med kvinner og menn. En tendens som har vært gjeldende de seneste årene er at langt flere kvinner enn menn dropper ut av filosofistudiet etter det første året.

- Hvorfor slutter kvinnene?

- Det dårlige klassemiljøet som fikk fotfeste allerede i fadderuken har nok en del av skylden. Mange droppet nok også ut grunnet studiets vanskelighetsgrad, eller på grunn av kvinneekskluderingen i pensumlitteraturen. I dag finner vi kun én kvinnelig filosof på pensum, sier Karlsen.

- Ingenting kommer av seg selv

Førsteamanuensis ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap, Hege Dypedokk Johnsen, bekrefter en ukultur ved instituttet, der flere kvinnelige studenter har opplevd å bli ekskludert på fagligsosiale arrangementer.

- Instituttet sliter med disse holdningene, i likhet med flere andre filosofiske institutter rundt omkring i landet. Problemet har på mange måter blitt verre de siste årene, og debatten har blitt mer polarisert, sier hun.

Institutt for filosofi og religionsvitenskap er en mannsdominert arbeidsplass om har forbedringspotensiale når det kommer til å forstå mekanismene omkring kjønnsdiskriminering. Dette gjelder for både kvinnelige studenter og ansatte, ifølge Dypedokk Johnsen.

- Kan du gi noen eksempler på dette?

- Nylig fikk vi for eksempel forbedret praksisen omkring ammefri. Arbeidsmiljøloven er klar, men kunnskapen og rutinene omkring denne omsorgsrettigheten var ikke gode nok. Ingenting kommer av seg selv. Med det sagt vil jeg si at jeg opplever instituttleder Heine Holmen som både lydhør og interessert i å bedre situasjonen for kvinnelige studenter og ansatte, sier hun.

- Flere hendelser med feministisk protest

Høsten 2020 ble Kvinnenettverket i filosofi ved NTNU opprettet. Bakgrunnen for opprettelsen var at filosofistudiet er svært mannsdominert. Kvinnenettverket er blant annet opptatt av å øke andelen kvinnelige studenter og ansatte ved studiet.

Oda Storbråten Davanger er leder i Kvinnenettverket og stipendiat ved instituttet.

- Dessverre er ikke historien Sofia forteller særlig sjelden. Instituttet har i årevis opplevd flere perioder med feministisk protest. Når problemet blir dratt frem i lyset igjen virker instituttet likevel overrasket, men dette velkjente problemet går ikke over av seg selv, sier Storbråten Davanger.

Ifølge stipendiaten har flere kvinner hun har vært i kontakt med vært utsatt for hersketeknikker. Deres filosofiske bidrag blir ofte latterliggjort, usynliggjort og tillagt liten verdi.

- Problemet er ikke unikt her på NTNU. De samme tendensene preger filosofimiljøene ved andre universiteter i Norge og verden. Overalt er det flere kvinnelige studenter og ansatte som ikke finner seg i dette i lengden. De dropper ut av studiet. Her på filosofi ved NTNU mister vi dyktige kvinnelige studenter til andre institutter ved Humanistisk Fakultet, sier hun.

Det forskes for tiden på fraværet av kvinnelige filosofer i USA, Storbritania og ved Universitetet i Tromsø.

Nietzscheansk antihelt

- Hvordan oppstår disse holdningene?

- Opphavet er sammensatt. I filosofien skal man stille kritiske og selvstendige spørsmål, og mange blir nok forført av tanken om å være en slags nietzscheansk antihelt som våger å "ytre den upopulære sannhet", og gi blaffen i å være politisk korrekt. Samtidig er et typisk filosofimiljø skarpt og konkurransepreget, og ved samme adferd tolkes kvinner ofte som aggressive og menn som ambisiøse, mener Storbråten Davanger.

Ifølge henne jobber Kvinnenettverket kontinuerlig med å få flere kvinnelige filosofer og feministiske perspektiver inn i pensumlitteraturen. De har et ønske om en mer balansert fremstilling av kvinner og menn i filosofifaget. Denne jobben har imidlertid ikke vært enkel.

- Vi i nettverket opplever at den generelle endringsviljen ved instituttet er lav. Vi kvinner er i mindretall og jeg har inntrykk av at de aller fleste av mine mannlige kollegaer er fornøyde med tingenes tilstand. Da er det vanskelig å få til endring, sier hun.

Krevende kjønnsubalanse

Ifølge instituttleder Holmen er det emneansvarlig i det enkelte emnet som setter opp pensumlitteraturen i samarbeid med andre undervisere i det aktuelle emnet. Enkelte ganger settes nok pensum opp litt på autopilot basert på hva de har lest og kjenner til.

- Vi har nok litt strekk i laget her, for flere forelesere er bevisste og reflekterte når de setter opp pensumlista, der resultatet er bedre kjønnsbalanse og mer relevant tematikk, sier han.

- Burde ledelsen i større grad enn i dag deltatt i dette arbeidet for å utjevne kjønnsubalansen i pensumlitteraturen?

- Ja, ledelsen har ansvar for å gi tydelige signaler og føringer inn i fagmiljøet, men jeg har liten tro på bruk av pekefinger. Vi ønsker å få med fagmiljøet snarere enn å overstyre det, sier han.

- Det fleste foreleserne på instituttet er menn. Påvirker ikke dette valg av pensumlitteraturen?

- Det kan man jo anta, men vi ser også at dersom kvinnelige ansatte går på autopilot så gjentar man raskt ubalansen. Her er det altså ingen automatikk i hvem som er best på balansert pensum. Mannlige filosofer hos oss kan jo også være opptatt av feminisme, likestilling og kjønn, sier han.

Instituttlederen innrømmer at kjønnsubalansen blant de ansatte er en utfordring, og at de jobber kontinuerlig med å reise bevisstheten rundt pensum. De jobber også aktivt med å rekruttere flere kvinnelige filosofer når nye stillinger åpnes, sier Heine Holmen.