- Du skal publisere fordi det er en del av jobben din, ikke fordi man får betalt for det

I Kunnskapsdepartementets (KD) budsjett for 2024 ble det lagt fram flere endringer i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler. Det nye systemet trer i kraft fra 1. januar 2025.

I forkant har utdanningsinstitusjoner landet over jobbet med hva endringene vil ha å si for deres inntekter.

- Vi må allerede nå begynne å regne på hvordan den vil slå ut i praksis, sa direktør for organisasjon og infrastruktur, Bjørn Haugstad, på forrige ukes styremøte.

NTNUs rammefordelingsmodell (RFM) bestemmer hvordan universitetet fordeler bevilgningene de får fra KD innad i organisasjonen. Nå som KD endrer finansieringssystemet sitt har Finansieringsutvalget ved NTNU kommet med en anbefaling til ny RFM.

Den nye modellen er mye enklere enn den gamle. Det skal sikre en forutsigbar ressursfordeling når bevilgningene fra KD nå går ned, og NTNU står i en krevende økonomisk situasjon.

Færre økonomiske insentiver

KDs nye finansieringsmodell får færre økonomiske insentiver. Finansieringsutvalget anbefaler dermed dette for NTNUs RFM, som skal ligge så tett opptil KDs modell som mulig.

- Vi har aktivt gått inn for å dempe bruken av økonomiske insentiver som styringsvirkemiddel. Altså litt enkelt sagt, du skal publisere fordi det er en del av jobben din, ikke fordi man får betalt for det, sa Haugstad under onsdagens styremøte.

Tabellen under viser hvordan den nye finansieringsmodellen fra KD skiller seg fra den gamle.

Finansieringsutvalget ved NTNU anbefaler at kun to insentiver fra nåværende RFM videreføres: Studiepoengproduksjon og fullførte doktorgrader.

De anbefaler ikke at den nasjonale fullføringsindikatoren skal inngå i NTNUs interne RFM.

- Vi vet at insentiver virker, men de virker jo ikke alltid sånn som man håper eller tror, sa Haugstad.

Fullførte doktorgrader er en av indikatorene som videreføres med tilsvarende praksis som dagens modell. Bevilgningen fordeles basert på veileders fakultets tilknytning (70 prosent hovedveileder og 30 prosent biveileder).

Vil drenere bort ressurser

Haugstad ser det som veldig sannsynlig at den nye finansieringmodellen fra Kunnskapsdepartementet over tid vil drenere ressurser ut av sektoren.

- Rett og slett fordi man skrur til insentivene for studiepoengsproduksjon. Vi vet at med fallende studentkull, så vil det være mer som går tapt ut av sektoren enn hvis man ikke hadde gjort dette.

Han tror også at det vil det bli mer krevende å ivareta forskningen på NTNU og andre institusjoner framover.

- Når man er mer på marginene økonomisk sett, som flere av fakultetene er, så blir de tvunget til å ta flere økonomiske hensyn i prioriteringene. Derfor er det også en sannsynlig effekt at det vil være et større utgangspunkt og et stort press i retning av utdanningsoppdraget vårt.

Dette er også grunnen til at NTNU ønsker å dempe hvor sterkt insentiv studiepoengproduksjon skal være ved universitetet.

- I dag så er den på 80 prosent. Utvalget foreslår 65 prosent, sier Haugstad.

Vil hjelpe EU-forskningen

De store endringene i den nye nasjonale modellen vil også gjøre at EU-forskning blir mindre attraktivt. Dermed anbefaler Finansieringsutvalget ved NTNU at det inkluderes en medfinansieringsordning for EU-forskning.

- EU-prosjekter er systematisk underfinansiert. Vi ønsker ikke å sette instituttledere i en situasjon der de av økonomiske hensyn er nødt til å si nei til at vitenskapelige ansatte søker EU, sa Haugstad.

Men det kommer ikke til å bli en egen indikator i modellen. Det vil derimot være en støtteordning. Finansieringsutvalget anbefaler dermed at denne medfinansieringen går direkte til instituttet på cirka 20 prosent av EU-aktiviteten.

I tillegg anbefaler utvalget at Rektor benytter sine øremerkede rekrutteringsstillinger for å dekke at EU ikke finansierer opplæringsdelen av doktorgradsstillinger.

Finansieringsmodellen skal opp i NTNU-styret 18. juni.