NTNU: - Paradoksalt om regjeringen skulle innføre anbudsregime for studieplasser

I november 2022 ba Kunnskapsdepartementet om innspill på finansieringskategorier. Det vil si kategoriene som rangerer hva det omtrent koster å utdanne kandidater innenfor ulike felt.

Departementet ønsket en høring på temaet etter at Hatlen-utvalget, som så på finansieringssystemet innenfor høyere utdanning, foreslo å forenkle systemet med å redusere det til to ulike kategorier. Dette møtte motbør fra en del institusjoner.

Les mer om finansieringsutvalgets forslag her.

Nå har høringsfristen utløpt og NTNU har sendt inn et svar, signert rektor Anne Borg, som stiller seg kritisk til mange av forslagene KD ber om innspill på. Kort oppsummert advarer universitetet om å ikke blande seg for mye og skape nye problemer.

Det har tidligere vært klager på at KD ga for kort frist på innspill på forslagene, dette er også noe NTNU poengterer flere ganger. Universitetet skriver at det har påvirket muligheten til å undersøke flere forslag i detalj.

Priskrig på utdanninger

Blant annet spurte departementet om innspill på et finansieringssystem der det heller er universitetene selv som gjør kostnadsanslagene på studieplasser, istedenfor satsene i finansieringskategoriene.

Dette er NTNU bekymret for at åpner for priskrig på utdanninger. Universitetet skriver at det framstår som et paradoks dersom en regjering som arbeider på grunnlag av Hurdalsplattformen skulle innføre et de facto anbudsregime for studieplasser i UH-sektoren.

«Tiltaket som beskrives innebærer i realiteten en priskonkurranse mellom institusjonene om nye studieplasser. Tiltaket kan ha noe for seg i en situasjon der det er betydelig underutnyttet kapasitet i sektoren, eller der det er grunn til å tro at det bare er en svak sammenheng mellom ressursbruk og kvalitet. Ingen av disse premissene er gyldige. Med utviklingen i antallet fullfinansierte studieplasser og antallet studenter de siste 20 årene, er det ikke rimelig å anta at sektoren preges av underutnyttet kapasitet.», skriver NTNU.

- Politisk ansvarsfraskrivelse

Et annet forslag er en grov gjennomsnittssats isteden for ulik finansiering for hvert enkelt program. Her er NTNU bekymret for at det vil være lite insentiv for å investere ytterligere i allerede dyre studieprogram og at universitetene selv vil måtte stå ansvarlig hvis det kreves en økning innenfor disse.

«En gjennomsnittssats kombinert med sterke forventinger om at institusjonene selv skal ha ansvaret for dimensjoneringen og kapasitetstilpasningen vil i realiteten fungere som en politisk ansvarsfraskrivelse dersom det forventes vekst i spesielt kostnadskrevende studier.», står det i høringssvaret signert Anne Borg.

Videre foreslås det også en mulig løsning der det er prioriteringsbehov som er styrende for hvordan pengene fordeles. Også her stiller NTNU seg skeptisk.

«En modell hvor prioriteringsbehovene for dimensjoneringen fremover legges til grunn for satsene for den resultatbaserte uttellingen innebærer i realiteten enda sterkere bruk av økonomiske incentiver for å «styre institusjonenes prioriteringer i riktig retning» enn dagens system.

Igjen er det krevende å se hvordan et slikt grep harmonerer med Hurdalsplattformen. Det er også krevende å se hva som er gevinsten sammenlignet med dagens system hvor institusjonene i høy grad legger vekt på samfunnsbehov når det spilles inn forslag i budsjettprosessen. Politisk styring og politiske satsinger bør skje på andre måter enn gjennom systemendringer.»

- Må ikke skape nye problemer

NTNU har gitt svært detaljerte tilbakemeldinger på flere mulige forslag. Du kan lese dette i sin helhet her. Universitetet er opptatt av at det ikke skal ligge for sterk styring i en ny finansieringsmodell og at styresmaktene må stole på at signaler tas til etteretning av universitetet.

«En av de viktigste erfaringene både fra pandemien, Ukraina-situasjonen og en del konjunkturskifter de senere årene er at UH-sektoren på kort tid har klart å tilpasse kapasiteten (…) NTNU ønsker derfor å fremheve viktigheten av at en ny finansieringsmodell både skal løse et reelt problem, samtidig som nye tiltak ikke påfører nye problemer som er mer alvorlige enn de problemene som skal løses.», står det.

Viktig at høringssvarene gås grundig gjennom

Lise Selnes, Arbeiderpartiets talsperson på høyere utdanning skriver til Universitetsavisa at det er viktig at det ikke hastes med finasnieringssystemet.

«Det er viktig at høringssvarene blir gått grundig igjennom. Svært mye skjer i UH-sektoren nå, men dette kan ikke være hastverksarbeid.

Våre store breddeuniversiteter er motorer innen utdanning og forskning, og et nytt finansieringssystem skal ikke ødelegge for dette. Samtidig skal de mindre universitetene og høyskolene ha mulighet til å utvikle seg. Norge har behov for at høyere utdanning tilbys i hele landet.», skriver hun i en epost til UA.

Endringslogg: 13.01.2023 14.05: La til kommentar fra Lise Selnes.