Vil de kaste tellekantene på skraphaugen? Torsdag blir det klart

I morgen formiddag skal finansieringsutvalget ledet av tidligere styreleder ved Norges miljø- og biovitenskaplige universitet, Siri Hatlen, presentere sine funn. Det nåværende finansieringssystemet i universitets- og høyskolesektoren har vært i effekt siden 2002 og det er dette Hatlens utvalg skal foreslå eventuelle endringer i.

Det har vært en del spekulasjoner i at utvalget vil foreslå å fjerne de såkalte tellekantene. Dette vil da si kvantifisering av publiserte forskningsresultater, spesielt i prestisjetunge vitenskapelige journaler.

Noen indikatorer kan forsvinne mens andre kan bestå

Avisa Khrono skrev i februar at de har grunn til å tro at de resultatbaserte indikatorene i forskning en av ordningene utvalget vil foreslå å fjerne, mens indikatorene for utdanning og studiepoeng blir stående.

Det vil i så fall antakeligvis bety at det heller blir flere penger som kommer gjennom basisbevilgningen til universitetene, mens det blir mindre som universitetene må konkurrere med hverandre om på basis av disse tellekantene. 4,6 prosent lå den delen på i universitetene og høyskolenes budsjett.

Også på styremøtet forrige torsdag omtalte organisasjonsdirektør Bjørn Haugstad denne muligheten da han orienterte om NTNUs utviklingsavtale med Kunnskapsdepartementet for 2023-2036.

- Utviklingsavtalen kan få en dominerende plass i styringen som en del av styringsparametrene forsvinner slik det ryktes. Endres finansieringssystemet kan det bli svært viktig, sa Haugstad.

Det har tidligere vært ønsker fra NTNU og andre om at finansieringssystemet heller skal knyttes sammen med utviklingsavtalene. Det sa Ola Borten Moe i et intervju med Khrono i januar at ikke var noe som var planen akkurat nå.

Moe la inn desentralisert utdanning

Utvalget skal ifølge det Kunnskapsdepartementet skrev da utvalget ble utnevnt, blant annet vurdere om dagens finansiering er godt nok tilpasset ønsket om flere fleksible tilbud som kan tas som etter- eller videreutdanning og i kombinasjon med jobb. I tillegg skal de vurdere hvordan finansieringen kan bidra til mer arbeidslivsrelevansen i utdanningstilbudene og sysselsettingen i relevant arbeid etter studier.

I november valgte den nye regjeringen også å utvide mandatet til utvalget, med blant annet fokus på hvordan det kan bli mer attraktivt for universiteter og høyskoler å tilby kortere etter- og videreutdanningstilbud. I tillegg kommer hvordan man kan kompensere for merkostnader ved flercampusinstitusjoner, altså da hvordan regjeringen kan realisere sine ambisjoner om mer desentralisert utdanning. I tillegg ga de tydelig beskjed om at de ønsket å øke basisbevilgningen.

Da den forrige høyere utdanningsministeren, Henrik Asheim, oppnevnte utvalget hadde han blant annet dette å si:

- Selv om universitetene og høyskolene i Norge har hatt en positiv utvikling og på mange områder driver på et høyt nivå, er det potensial for å få enda mer ut av ressursene fellesskapet bruker. Utvalget skal vurdere hvordan dagens finansiering bidrar til å oppnå de målene vi har for universiteter og høyskoler og foreslå eventuelle endringer.