Senere i vår vil det også bli flagget for rom, tatere /
romanifolk – 8.april – og skogfinner, 21.juni. Det er rektor som nylig har
besluttet å utvide antall
offisielle flaggdager ved NTNU.
- Vi markerer støtte til de offisielle minoritetene i Norge
som har egne flagg, forklarer prorektor Monica Rolfsen.
I tillegg flagges det på alle offentlige bygg i Norge på
samefolkets dag, som er 6.februar. Formelt regnes samene som et urfolk og ikke
en minoritet.
Usynlige minoriteter
Det er rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen fra
2023 som foranlediget initiativet til å gjøre disse folkegruppene mer synlige.
- Der kom det frem at kvener og andre minoriteter er lite
synlige i det norske samfunnet. Kommisjonen anbefalte flere tiltak for blant
annet å heve kunnskapen hos nordmenn og styrke mindretallets kultur, sier
Rolfsen.
Kvensk-samiske Maria Elizabeth Pauna Lane (t.v.) er student ved NTNU. Her avbildet sammen med prorektor Monica Rolfsen under en prøveheising av kvenenes flagg foran Hovedbygningen Pauna Lane stiller opp til fotografering iført et skjerf i kvenske farger.Foto: Elin Iversen
Prorektoren håper initiativet til å heise flagget vil virke
som et symboltungt tiltak fra NTNU som ledd i forsoningsprosessen mellom
storsamfunnet og minoriteten.
- Det er viktig at nasjonale minoriteter også får offisielle
flaggdager, fordi det er fint at vi blir mer synlige i det offentlige rom. Jeg
håper at andre utdanningsinstitusjoner i Norge følger NTNUs eksempel, sier Rolfsen.
- Vi lever i en verden
hvor det ikke akkurat er mangfoldets verdier som er i vinden. Har dere hatt det
i tankene når dere nå velger å flagge for landets etniske minoriteter?
- Det har ikke hatt betydning for beslutningen, men det er
jo i våre tanker, svarer Rolfsen.
Spesialbestilt flagg
Det kvenske flagget måtte spesialbestilles, forteller
prorektoren. Det fantes rett og slett ikke flagg på lager som var store nok til
NTNUs flaggstenger.
NTNU-studenten Maria Elizabeth Pauna Lane setter stor pris
på at flagget heises ved NTNU. Lana forteller til Innsida at hun kommer hun fra
Oslo, men har dype kvenske og samiske røtter fra Nord-Norge.
Lane vet ikke hvor mange andre kvener som er ansatt eller
studerer ved NTNU, men hun tar det for gitt at det er flere enn henne.
Offisielt er det anslått at det finnes 10.000 – 15.000 kvener i Norge, men
kvenske organisasjoner mener at det virkelige antallet er en god del høyere.
16. mars ble i 2014 valgt som kvensk nasjonaldag av Norske
kveners forbund (NKF). Bakgrunnen var at den første kvenske organisasjonen i
Norge ble stiftet i Børselv den 16. mars i 1984. I tillegg ble det 16.mars 1340
inngått en avtale mellom den norsk-svenske kongen og kvenene (birkarlene).
Rotete identifisering
Norske
kvener Midt-Norge markerer
dagen på Stammen cafe fra 17.30, hvor prorektoren er invitert til å delta.
Elisabeth
Stubberud er førsteamanuensis ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, og
har forsket på vilkårene for kvensk og samisk identifisering i et etnisk
blandet område.
I
forbindelse med kvenfolkets dag 16. mars vil hun holde et foredrag basert på
sitt bokkapittel "Rotete identifisering: kvensk og samisk tilhørighet i et
flerkulturelt samfunn ved Porsangerfjorden", publisert i antologien
"Tuulessa – I vinden: Kvensk kultur i familier, kulturindustri og
museer".
I
foredraget diskuterer hun hvilke historiske forhold som har spilt inn for
mulighetene for etnisk identifisering, og hva disse forholdene betyr for lokalt
forankret tilhørighet og relasjoner i dag. Teksten utforsker det rotete i
etnisiteten slik dette fremstår i og omkring bygda
Pyssyjoki/Bissojohka/Børselv, hvor det kvenske, samiske og etter hvert også
norske har viklet seg sammen over tid.