I dag vaier dette flagget ved alle NTNUs campuser for første gang

Senere i vår vil det også bli flagget for rom, tatere / romanifolk – 8.april – og skogfinner, 21.juni. Det er rektor som nylig har besluttet å utvide antall offisielle flaggdager ved NTNU.

- Vi markerer støtte til de offisielle minoritetene i Norge som har egne flagg, forklarer prorektor Monica Rolfsen.

I tillegg flagges det på alle offentlige bygg i Norge på samefolkets dag, som er 6.februar. Formelt regnes samene som et urfolk og ikke en minoritet.

Usynlige minoriteter

Det er rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen fra 2023 som foranlediget initiativet til å gjøre disse folkegruppene mer synlige.

- Der kom det frem at kvener og andre minoriteter er lite synlige i det norske samfunnet. Kommisjonen anbefalte flere tiltak for blant annet å heve kunnskapen hos nordmenn og styrke mindretallets kultur, sier Rolfsen.

Prorektoren håper initiativet til å heise flagget vil virke som et symboltungt tiltak fra NTNU som ledd i forsoningsprosessen mellom storsamfunnet og minoriteten.

- Det er viktig at nasjonale minoriteter også får offisielle flaggdager, fordi det er fint at vi blir mer synlige i det offentlige rom. Jeg håper at andre utdanningsinstitusjoner i Norge følger NTNUs eksempel, sier Rolfsen.

- Vi lever i en verden hvor det ikke akkurat er mangfoldets verdier som er i vinden. Har dere hatt det i tankene når dere nå velger å flagge for landets etniske minoriteter?

- Det har ikke hatt betydning for beslutningen, men det er jo i våre tanker, svarer Rolfsen.

Spesialbestilt flagg

Det kvenske flagget måtte spesialbestilles, forteller prorektoren. Det fantes rett og slett ikke flagg på lager som var store nok til NTNUs flaggstenger.

NTNU-studenten Maria Elizabeth Pauna Lane setter stor pris på at flagget heises ved NTNU. Lana forteller til Innsida at hun kommer hun fra Oslo, men har dype kvenske og samiske røtter fra Nord-Norge.

Lane vet ikke hvor mange andre kvener som er ansatt eller studerer ved NTNU, men hun tar det for gitt at det er flere enn henne. Offisielt er det anslått at det finnes 10.000 – 15.000 kvener i Norge, men kvenske organisasjoner mener at det virkelige antallet er en god del høyere.

16. mars ble i 2014 valgt som kvensk nasjonaldag av Norske kveners forbund (NKF). Bakgrunnen var at den første kvenske organisasjonen i Norge ble stiftet i Børselv den 16. mars i 1984. I tillegg ble det 16.mars 1340 inngått en avtale mellom den norsk-svenske kongen og kvenene (birkarlene).

Rotete identifisering

Norske kvener Midt-Norge markerer dagen på Stammen cafe fra 17.30, hvor prorektoren er invitert til å delta.

Elisabeth Stubberud er førsteamanuensis ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, og har forsket på vilkårene for kvensk og samisk identifisering i et etnisk blandet område.

I forbindelse med kvenfolkets dag 16. mars vil hun holde et foredrag basert på sitt bokkapittel "Rotete identifisering: kvensk og samisk tilhørighet i et flerkulturelt samfunn ved Porsangerfjorden", publisert i antologien "Tuulessa – I vinden: Kvensk kultur i familier, kulturindustri og museer".

I foredraget diskuterer hun hvilke historiske forhold som har spilt inn for mulighetene for etnisk identifisering, og hva disse forholdene betyr for lokalt forankret tilhørighet og relasjoner i dag. Teksten utforsker det rotete i etnisiteten slik dette fremstår i og omkring bygda Pyssyjoki/Bissojohka/Børselv, hvor det kvenske, samiske og etter hvert også norske har viklet seg sammen over tid.