Ønsker mer kunnskap fra barn og mer undervisning om barnerettigheter

Samlet til møte forrige uke, vedtok Studenttinget at NTNU skal bli et barnerettighetsuniversitet. Det vil si at universitetet gjennom sin utdanning skal ha fokus på barns fire grunnleggende rettigheter etter FNs barnekonvensjon, i alle studieretninger som utdanner studenter til å jobbe med barn.

Ideen til vedtaket kom fra Forandringsfabrikken Kunnskapssenter, som tok kontakt med studentdemokratiet ved NTNU. Forandringsfabrikken henter systematisk inn erfaringer og råd fra barn om møtet med barnehager, skole, hjelpetjenester, politi og rettssystem. Målet er at dette er et initiativ som skal videreføres ved flere universiteter i Norge. NTNU og Studenttinget er de første.

- I dag er det mangel på systematikk når det kommer til undervisning om barnerettigheter ved universitetene. I tillegg er det mangel på pensum når det kommer til kunnskap fra barn. Dette er ting som ikke er godt nok innarbeidet i fagmiljøene og vi vil at dette er noe NTNU skal jobbe mer systematisk med, sa Jørgen Valseth, studentrepresentant ved NTNU-styret og saksbehandler for saken som var oppe i Studenttinget.

Spesifikk del av barnerettigheter som må løftes fram

Marit Sanner, som er leder for Forandringsfabrikken, forteller at fokuset her er på fire prosessrettigheter barn har etter FNs barnekonvensjon. De handler om hvordan barn har rett til å bli møtt av alle voksne og spesielt av voksne i de offentlige systemene laget for barn. De gjelder i alle handlinger og avgjørelser som angår barn. Rettighetene er del av FNs barnekonvensjon, som er øverste lovverk i Norge etter Grunnloven. Det er nettopp fordi NTNU til enhver tid utdanner rundt 10 000 studenter til arbeid i disse systemene, at Forandringsfabrikken mener dette er viktig for universitetet.

- Vi har etter vedtaket ble gjort møtt flere av barna og ungdommene rundt i landet som de siste årene har jobbet med oss på dette prosjektet, og de ble utrolig glad for å høre at dette er noe som tas på alvor ved NTNU. Så er det også noe som skaper ekstra mye entusiasme blant barn når det er studenter som tar opp og løfter dette, sier Sanner.

Hun sier at deres arbeid har basert seg på at disse rettighetene er noe barn selv er veldig opptatt av. Og hva det gjelder studentene selv, så tilsier Forandringsfabrikkens arbeid at dette ikke er noe de får nok utdanning i.

- Barnerettighetene ble del av norsk lov allerede i 2003. Men akkurat disse fire prosessrettighetene og hvordan de henger så tett sammen, har ikke blitt tydelig løftet fram før akkurat nå. Det er disse fire rettighetene vi mener Norge nå må løfte, fordi de er de aller viktigste, sett fra barn i Norge. Nå har vi heldigvis fått flere stortingsvedtak på at de tydeligere skal inn i alle norske særlover. Flere storbyer holder nå på å inkludere dem i styringsdokumenter og praksis, da tenker vi det er problematisk at studentene som skal inn i offentlige tjenester der man møter barn ikke har oppdatert kunnskap om det, forteller Sanner.

Opp til individuell underviser

Sanner mener dette ikke er noe resultat av vond vilje, men at disse rettighetene dessverre er noe som har fått for lite oppmerksomhet. Det at dette mangler fra utdanningene er ikke utdanningsinstitusjonene sin skyld, ettersom det ikke har vært tydelig nok i lovverket at dette er noe de er pålagt å lære sine studenter, sier hun.

Det andre punktet som Forandringsfabrikken er opptatt av her, og som Studenttingets vedtak går ut på, er at studentene jevnt over må har mer tilgang på kunnskap som kommer direkte fra barn på pensum.

- Vi opplever at dette er noe som gjøres til en viss grad, på en del steder. Problemet er at det ofte er opp til den individuelle underviseren. Det vi mener med kunnskap fra barn er at studentene skal kjenne til systematisk hvordan barn opplever å møte institusjonene de utdanner seg til å jobbe til.

Hun sier at utdanningsinstitusjonene nok kunne vært mer obs på å hente kunnskap fra barn og unge i skolen, barnehagen og hjelpetjenestene.

- Samtidig så var også Studenttinget klar på da de gjorde sitt vedtak at både rettighetene og kunnskap fra barn er noe alle studenter har behov for, fordi alle voksenpersoner kommer til å møte barn i sin hverdag. Det viktige er at barns kunnskap er noe som skal vurderes på lik linje som annen kunnskap.

Sanner sier at Forandringsfabrikken allerede er invitert til å møte dekan for Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap, Tine Arntzen Hestbek og at dette er noe som de nå vil jobbe videre med sammen med NTNU.

- Flott at studenttinget utfordrer organisasjonen

Universitetsavisa har vært i kontakt med tre institutt som utdanner studenter til å jobbe med barn i områder som Studenttingets vedtak gikk på. Institutt for lærerutdanning, Institutt for psykologi og Institutt for sosialt arbeid sier alle at de er positive til at Studenttinget ved NTNU har tatt opp denne saken.

- Vi synes det er flott at Studenttinget utfordrer organisasjonen de er en del av på hvordan den tar tak i og følger opp ansvaret med å sørge for at framtidige profesjonsutøvere har kunnskap om barns rettigheter, sier Elizabeth Langsrud, førsteamanuensis og jurist ved Institutt for sosialt arbeid, på vegne av instituttleder Kristin Viggen.

Instituttet har blant annet et samarbeid med Forandringsfabrikken der instituttet benytter kunnskap innhentet direkte fra barn som Forskningsfabrikken publiserer. I tillegg til benytter de Forandringsfabrikkens “proffer”, barn og unge med erfaring fra hjelpesystemer i Norge, i undervisningen til å formidle barns erfaringer.

- Ivaretakelse av barns rettigheter forutsetter at våre studenter gjennom utdanningsløpene både får kunnskap om barns rettigheter og utvikler ferdigheter til å la barna medvirke, ettersom barns rettigheter ikke strekker seg lengre enn det som blir realisert i praksis, sier hun videre.

Langsrud og Viggen sier deres studenter møter barn og unge gjennom praksis i utdanningsløpene, i tillegg til at mange av instituttets ansatte er knyttet til Senter for barnevernsforskning hvor de i sin forskning innhenter kunnskap fra barn som de senere formidler i sin undervisning til studentene. Andre prosjekt, som PANDA-prosjektet, har fokus på yngre barn under 12 år sin rett – og praktiske mulighet – til å medvirke innenfor barnevernet.

Alle må være «barnerettighetsuniversiteter»

Kristine Rensvik Viddal, nestleder for utdanning ved Institutt for psykologi, sier barnerettskonvensjonen generelt er noe de har fokus på.

- Dette fokuset er nå forsterket og formalisert. I forbindelse med utviklingen av den nasjonale forskriften for psykologutdanningen, som trådte i kraft denne høsten, kan man – på et overordnet nivå – gjenkjenne fokuset på menneskerettigheter generelt, og barn spesielt, sier hun.

Hun sier det i denne prosessen har vært høringsinnspill fra flere organisasjoner som jobber direkte med barn. Hun sier bararnekonvensjonen også ligger til grunn for noe av lovverket som psykologkandidater får opplæring i, eksempelvis knyttet til sakkyndighetsarbeid, som for eksempel barnets rett til å bli hørt.

- Et universitet som utdanner helse- og sosialfaglig personell, må i alle tilfeller gi opplæring som direkte eller indirekte berører barnekonvensjonen. Slik sett gir det kanskje ikke mening at noen skal være «barnerettighetsuniversiteter», for det må strengt tatt alle være. Noe annet er hvor godt dette følges opp i praksis, og vi kan alltid bli bedre.

Viddal sier at det at studentene setter fokus på konvensjonen er i seg selv et tiltak for å minne oss alle på hvor grunnleggende viktig barns rettigheter er.

- Dette er imidlertid ikke noe som kan sikres gjennom pensum alene, men også med tanke på hva slags holdninger og engasjement ansatte har når vi underviser om tema som berører barn og unge, fortsetter Viddal.

Eksempler på ytringer i fagartikler

Også Ingfrid Thowsen ved Institutt for lærerutdanning presiserer at generell kunnskap om barns rettigheter er en integrert del av lærerutdanningen og viser til ferdighetsmål for lærerutdanning for 1.-7. trinn der dette er en del. Hun synes det er noe uklart hva som menes med at det er for lite kunnskap fra barn på pensum.

- Hvis det menes barns ytringer i fagartikler, så finnes det eksempler på det. Hvis vi tenker på at studenter er ute i praksis og interagerer med barn, så møter de barns erfaringer der, om enn ikke som pensum, men potensielt som empiri til egen masteroppgave. Elevtekster er en del av pensum og tekster studenter jobber med, i tillegg jobbes det med oppgaver hvor studentene har en fokuselev, sier Thowsen.