Siden 2014 har Trond Andresen fått gjort videoopptak fra emnet Reguleringsteknikk ved Institutt for teknisk kybernetikk. Han har undervist emnet siden 1994. Over årene har det blitt et ganske stort arkiv.
- Tankegangen er at når du har undervist i 25 semestre så har man samlet opp en del materiale. Så er det fint å kunne gi det videre til studenter som skal ta faget i framtiden og andre som skulle vært interessert, kanskje noen flinke videregåendeelever som er interessert i faget. Det er et slags arvegods, nå som jeg pensjonerer meg, sier Andresen.
I 2018 bestemte han seg for å lage et stikkordbasert søkesystem for at studenter og andre interesserte kan finne akkurat hva de vil i de 52 forelesningene som han nå har lagt ut som en serie. Han har også lagd en sett med tekst-referat fra hver uke så man raskt får et overblikk over hva han snakket om.
Nå som han går av med pensjon har han også lagt kronen på verket med å gjøre pensumboka i emnet tilgjengelig gratis som PDF.
Gode resultat med enkle redskap
- Fordelen med å ha så mange år med videoopptak er at man kan spleise sammen en serie med foreleningstimer fra ulike år. Noen ganger har man en dårlig dag, eller kanskje går brannalarmen midt i en forelesning. Så da har vi satt sammen en «best of», eller hvertfall «least bad», forteller Andresen.
I tillegg til det ovenfor omtalte opptakssystemet som finnes i NTNUs store forelesningssaler har Andresen vært drivkraft i å etablere et ganske enkelt lokalt opplegg. På instituttet har han hatt som en kjepphest om at man i dag kan få gode HD-opptak med lett tilgjengelig teknologi.
- Jeg har et lite bordstativ fra Clas Ohlson som jeg fester en smarttelefon på og en rimelig, men god trådløs mikrofon for lyden. Hele oppsettet kan fikses for noen få tusen og man får HD-kvalitet med det, forklarer han.
Han sier det er et veldig fleksibelt system som er lett å ta i bruk for de fleste, selv om det hjelper at han tidligere har jobbet 14 år med radio og kan lyd. Det er ofte det vanskeligste å få til bra, sier han. Så kan det også brukes til å ta opp gjesteforelesninger, disputaser og seminarer i mindre rom, som mangler opptaksutstyr.
- Det som har vært nyttig er at vi har innført to studentassistenter på instituttet som ikke jobber med et spesielt emne, men som kan bidra med støtte på for eksempel filming og legge ut på NTNU Cybernetics, vår Youtube-kanal. Spesielt på video er det så mye kompetanse blant dagens studenter, som driver egen Youtube-kanal og kan filming og klipping, sier Andresen.
Noe man er flinke til på instituttet
Når det gjelder å komme seg på Youtube med forelesningene selv så er dette noe Andresen har tenkt på, men forkastet.
- Det er noen begrensninger sammenlignet med NTNUs arkivsystem, Panopto. På Youtube kan man for eksempel ikke enkelt ha to forskjellige skjermer med powerpoint og fra tavla. Så er Youtube et stort amerikansk selskap og vi aner ikke hva de vil foreta seg om noen år. Så selv om jeg ønsker at det skal være lett tilgjengelig foretrekker jeg å ha det på NTNUs system og heller ha det offentlig tilgjengelig der, sier han.
Men det betyr ikke at han avskriver plattformen, selv har han en intro til sin egen serie der og flere andre ved instituttet bruker plattformen flittig.
- Kollega Kristin Pettersen har lagt ut en undervisningsserie på Youtube. Kollega og «arvtaker» på reguleringsteknikk Morten Dinhoff Pedersen har tatt ting et par steg lenger enn meg og lager videosnutter med proff-utstyr på kontoret. Så vi begynner å bli gode på å bruke slikt på vårt institutt. og det skulle jo bare mangle for teknologinerder som oss.
Han forteller også at det finnes utallige mange flotte videoer fra utenlandske institusjoner som for eksempel MIT som også norske studenter kan ha glede av. Forelesningen er noe som låner seg godt til opptak og digitalisering.
Tror på forelesninger
Selv om noen snakker om at forelesninger er utdatert som undervisningsmetode, tror ikke Andresen det.
- Jeg sier ja takk begge deler. Jeg har også forsøkt omvendt klasserom der studentene ser en video på forhånd som man diskuterer eller løser oppgaver ut fra rundt i klassen, men det egner seg nok best for små klasserom på kanskje maks 40 studenter. Når man har fag med 400 så er det vanskelig med noe annet enn forelesninger, sier han.
Fordeler har det definitivt vært med videoarkivet med tidligere forelesninger, som Universitetsavisa tidligere har omtalt var Andresen godt forberedt da korona og digital undervisning ble den nye hverdagen. Mens andre måtte kaste seg rundt og lage nye undervisningsopplegg kunne Andresen ta det litt roligere.
Men så skader det heller ikke at han er en god foreleser. Med gode omtaler fra flere av de rundt 6500 studentene som har vært gjennom reguleringsteknikk og Sintefs pris for fremragende pedagogisk virke ved NTNU.
- Jeg er såpass diplomatisk at jeg velger å ikke kommentere på det, svarer han lurt før han fortsetter.
- Jeg har fått noen hyggelig tilbakemeldinger over årene og det er jo selvsagt noe jeg setter pris på. Folk brenner for ulike ting i arbeidet sitt, men det morsomste for meg har alltid vært undervisningen, konstaterer Andresen.
Mye administrativt prakk med lærebok
Hva gjelder læreboka Reguleringsteknikk, var ikke det noen stor smerte å gi fra seg inntektene fra boka ved å legge den ut gratis.
- Jeg tror ikke avdøde Jens Balchen hadde hatt problemer med dette. Bjarne Foss som var med å oppdatere den har sagt fra seg rettigheter og ansvar for den, så da var det bare meg igjen. Det eneste «offeret» jeg gjør er inntekter fra framtidige papirutgaver, men det var så mye administrativt prakk med det der, så da er det greiere å få ut en pdf og bli ferdig med det, sier han. Og i motsetning til en papirversjon, kan man søke med stikkord i en pdf-utgave.
Boka kom først ut i 1963, forfattet av Jens Balchen, som også grunnla instituttet og emnet. Så I 1999 kom en fullstendig omarbeidet utgave som Andresen lagde sammen med Bjarne Foss. Disse bøkene har siden 1963 vært brukt i undervisningen ved NTNU, gamle NTH og flere andre universiteter og høgskoler.
Sammen med video-ekspertise fra NTNUs seksjon for læringsstøtte ser Andresen nå på muligheter for å bruke Gopro ultra-vidvinkelkamera for å lage opptak der man kommer tett på foreleser og får med hele bredden av forelesningssalen. Der skal man også kunne zoome inn på eget valgt utsnitt.
Selv om han nå er pensjonist ønsker han fortsatt å benytte nye teknologiske muligheter knyttet til videoformidling,S og har fortsatt noe å pusle med.
- Ja, heller det enn å dra på Hornemannsgården, sier han og bryter ut i latter.
