Da Hagtvet tok ordet i mandagens rektordebatt på Historisk museum, erklærte han at universitetet har et stort problem med studenter som gjør en laber innsats.
– Hele ideen om universitetet – dets kognitive grunnlov, er under sterkt press av sosiale medier, studenter som ikke leser og studenter som ikke gidder. Det er en totalt ny situasjon, erklærte Hagtvet, og han betegnet utviklingen som et forfall.
Samtidig pekte han på forhold i verden som gjør at sterke universiteter trengs mer enn noen gang.
– Vi har en president i USA som er en lystløgner og kvinneundertrykker, og som tar bort begreper i forskningslitteraturen. Vi har en tendens i Europa til sterk høyreradikal mobilisering knyttet sammen med vitenskapsforakt, konstaterte Hagtvet.
Giske Ursin presenterte Hagtvet som rektorteamets emeritus-rådgiver.
– Jeg ble kastet ut
Hagtvet mener dessuten at UiO har opptrådt klanderverdig overfor eldre ansatte. Som flere medier omtalte den gangen, var Hagtvet lite fornøyd da han mistet kontorplassen sin ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved 70 års alder.
– Jeg ble kastet ut av kontoret mitt, sa Hagtvet i rektordebatten.
Professoren i statsvitenskap mener også at ledelsen ved UiO har gitt for lite støtte når ansatte har stilt opp med gode faglige initiativer.
– Jeg har hatt 150 frokoster på SV-fakultetet. 200 møtte opp hver gang. Vi serverte brunost og kaffe, og vi fikk aldri noe støtte fra universitetet, fortalte han.
– En verdifull ressurs
Giske Ursin har svart skriftlig på spørsmål fra Uniforum om hvilken rolle hun og teamet hennes vil gi Hagtvet hvis de vinner valget.
– Han har bred erfaring og vil kunne bidra særlig innen akademisk kultur, dannelse i utdanningen (Bildung) og i arbeidet for å sikre gode rammevilkår for faglige ansatte – inkludert emeriti, skriver Ursin til Uniforum.
Videre skriver Ursin at han vil bli involvert i spørsmål knyttet til både formidling, faglig fellesskap og hvordan universitetets faglige tradisjoner kan utvikles.
– I tillegg kan han bidra med refleksjoner rundt studenters læring og studiekvalitet, noe som er viktig i vår ambisjon om å styrke undervisningen og dannelseselementet i undervisningen, utdyper hun.
– Engasjerte og hardtarbeidende
Uniforum har også spurt Ursin om hun deler Hagtvets virkelighetsbeskrivelse om studentenes fallende prestasjoner og arbeidsinnsats.
Hun går ikke like langt, men peker på det nylig publiserte Studiebarometeret for 2024, som er gjort av Nokut på vegne av Kunnskapsdepartementet, hvor det kommer fram at studentene bruker mindre tid på studiene enn før.
– Mange studenter kombinerer studier med jobb for å få økonomien til å gå rundt, og vi tror dette påvirker hvor mye tid de kan bruke på lesing og fordypning, skriver Ursin.
Likevel skryter hun av studentene.
– Rektorkandidatteam Ursin/Krauss mener at studentene ved UiO er kunnskapsrike, engasjerte og hardtarbeidende. Samtidig er det utfordringer knyttet til gjennomføringsgrad og intellektuelt trykk. Her er vi enige i at det er behov for å styrke rammevilkårene for læring. Rektorkandidatteam Ursin/Krauss støtter derfor studentenes krav om bedre studiestøtte, slik at flere vil være heltidsstudenter og prioritere studiene, skriver Ursin.
For øvrig peker hun på lovnader i rektorteamets plattform om å blant annet å styrke undervisningen gjennom tettere oppfølging og økt vekt på kritisk tenkning.
Ursin lover at rektorteamet hennes kommer til å gjøre mer for å inkludere emeriti i fagmiljøene dersom de blir valgt.
Hun forsikrer også at teamet vil støtte faglige initiativer som Hagtvets frokostforedrag.
– Sitter hele dagen og leser
I debatten kommenterte juss-dekan og rektorkandidat Ragnhild Hennum at hun støttet poenget om økende forakt for vitenskap, og hun viste til at viserektorkandidat Bjørn Jamtvet tok opp noe av det samme tidligere i debatten.
– Vi er forskrekket over hvor langt verden har beveget seg på denne måten, uttalte juss-dekanen som vil bli rektor.
Hun deler imidlertid ikke Hagtvets syn på studentenes prestasjoner.
– Jeg har ikke vært på UiO så lenge som du har, men min erfaring er ikke at vi har dårlige studenter som er slappe og ikke vil lese. Studentene på mitt fakultet sitter hele dagen og leser og jobber med faget sitt, men de lever i en litt annen verden enn studenter gjorde for 40 år siden. Studiestøtten holder kortere enn før, og studentene er ute og jobber for mye etter min smak. Derfor må vi ha flere studentboliger og studiestøtten må opp, sa Hennum.
Uenige om plan for formidling
Den overordnede problemstillingen for debatten var hvordan universitetet kan forholde seg til at tilliten til kunnskap og informasjon er under press.
FULLT HUS: Mange møtte opp til mandagens rektordebatt. Foto: Ola Gamst Sæther
Medisin-dekan og rektorkandidat Hanne Flinstad Harbo tok til orde for at UiO må stille mer opp for å hjelpe vitenskapelig ansatte med formidling.
– Jeg mener vi må ha en plan for hvordan vi skal framstå som universitet og hvordan vi skal støtte formidlere i deres arbeid. Vi må også lage en bedre støttefunksjon rundt dem som jobber med formidling, sa Harbo.
Hennum var langt mindre sikker på at en ny plan er det som skal til.
– Både på dette museet og rundt omkring på fakultetene har de masse planer for kommunikasjon. Om vi har behov for en ny plan, syns jeg fakultetene skal være med på å bestemme, sa hun.
Ursin mente, som Harbo, at formidling er noe UiO sentralt må engasjere seg aktivt i, og hun pekte på at Folkehelseinstituttet er mer synlige i media enn UiO selv om dette er en langt mindre organisasjon.
– FHI er enormt gode på formidling, konstaterte hun.
Hun poengterte at UiO-forskeres virksomhet er viktig ikke bare for å spre kunnskap i befolkningen, men også for å nå ut til både myndighetspersoner og privatpersoner med penger.
– Vi skal være synlige i samfunnet, for politikerne som styrer og for næringslivet, erklærte Ursin.
Som Uniforum tidligere har omtalt, har Giske Ursin og teamet hennes gått til valg på å fri til privat næringsliv og rike stiftelser med mål om å skaffe langt mer penger til universitetets arbeid utenfra. Ved hjelp av disse millionene mener de å kunne gjøre UiO til ett av verdens 30 beste universiteter, målt etter internasjonale rangeringer, i løpet av 30 år.
– Skal oppfordre til kritiske ytringer mot seg selv
Hennum mener at det viktigste universitetsledelsen kan gjøre knyttet til formidling, er å slå ring om ytringsfriheten.
– Noen debatter har det vært tøft å stå i. Vi må støtte forskere som får det tøft i debatter, og det er vår forbanna plikt som arbeidsgiver, sa hun.
Hun mener også at kritikk mot ledelsen er noe som må heies fram.
– En ledelse kan oppfordre til kritiske ytringer også mot seg selv. Vi skal forsvare ansattes frihet til å ytre seg i det offentlige rom, men også å ytre seg kritisk intern på UiO, sa Hennum.
Hennum påpekte dessuten at formidling er noe det jobbes aktivt med ved hele UiO.
