Viserektorkandidat Harald Eia: – Folk er like smarte som oss

Vinner direktør for Kreftregisteret Giske Ursin rektorvalget, får Harald Eia den nye rollen som viserektor for formidling, skriver Uniforum.

Mens de andre viserektordebattene har deltatt på alle eller flesteparten av de elleve rektorvalgdebattene ved Universitetet i Oslo så langt, har Eia ikke vist seg under noen av dem. Fredag stilte han for første gang i rektorvalget opp på universitetet med et foredrag på Blindern. 

– Temaet for dette foredraget er hvordan man jobber med folks hoder og ikke mot dem, og med det mener jeg at man må prøve å skreddersy det man sier til hva hodet vårt er best på, fortalte Eia i foredraget som ble arrangert av Giske Ursins rektorteam.

Harald Eia : – Jammen, i svarte! Jeg tror kanskje jeg har noe å bidra med her!

Harald Eia ble først kjent for TV-serier som Uti vår hage og Team Antonsen. Siden har han laget flere serier om vitenskap, og i 2010 skapte han opphetet debatt i akademiske kretsier med Hjernevask. Utdanningen sin har Eia fra UiO, hvor han har tatt et hovedfag i sosiologi. 

Lager mysterier 

Ett av triksene som Eia ville dele, er å skape mysterier. 

– Et mysterium er egentlig det samme som en problemstilling, men en problemstilling er ikke folk interessert i, konstaterte Eia.

I en TED-talk har Eia selv tatt for seg hvor i verden det er lettest å bli rik. Foredraget er basert på en forskningsartikkel av økonomiprofessor ved UiO Kalle Moene. 

– Den handler om at i sosialdemokratiske samfunn utvikles det utrolig mye rikdom. Jeg hadde lest artikkelen men ikke oppdaget hva som er det spennende før jeg tok en lunsj med Kalle Moene. Han nevnte, nesten i en bisetning, at Norge har flere rike per capita enn noe annet land i verden. Jeg sa at hæ, hva sa du? Har vi flere rike? Jeg kjente med en gang at dette har jeg lyst til å fortelle til verden, fortalte Eia.

Da han var blitt oppmerksom på funnet, ble spørsmålet hvordan det kan presenteres så engasjerende som mulig. På jakt etter svaret gikk Eia til venner og kjente. 

– Jeg tenkte det gikk an å spørre, hvor i verden er det flest rike? Det var egentlig ingen som lurte særlig på det. Så spurte jeg, hvorfor er det flest rike i Skandinavia? Nei, det var liksom ikke noen som syntes det var så spennende heller, sa han. 

Tittelen til det digitale foredraget ble, Where in the world is it easiest to get rich? 

– Jeg var spent på om folk er interessert i det, men den er sett av 2,4 millioner. Det har ikke noe med at jeg er kjent å gjøre, for det er ikke i Norge den er sett, sa Eia. 

Eia mener bakgrunnen som komiker har lært ham mye som er nyttig når man skal nå ut med vitenskap.

– Underholdning og komedie er nådeløst, fordi du merker med en gang at folk ikke er interessent. Du får et slags bullshit-filter for hva som er spennende og hva som burde gjort det, konstatererte han i foredraget. 

Gjør det abstrakte visuelt 

Et annet knep som Eia vil ha UiO-forskere til å bruke, er å skape bilder som gjør det lettere å henge med. 

«Combined with a vintage approach to the process of creative destruction we show how wage compression fuels investments, enhances average productivity and increases the mean wage by allocating more of the work force to the most modern activities», heter det Moenes artikkel.

– Det er en vanskelig setning, og en av grunnene til det er at det er vanskelig å se for seg. Wage compression er inntektsfordelingen i et land. I Norge er ikke de som tjener minst så langt unna de som tjener mest, sammenlignet med i USA, sa Eia. 

Løsningen ble visualisering. 

– Vi har fortsatt ikke sett det helt, så jeg måtte jobbe med det og prøve å lage to stiger. En hjemmehjelper i Norge tjente 420 000 mens amerikanske hjemmehjelpere tjente mye mindre. I andre enden av skalaen har vi norske jurister, og det her er ikke oppdaterte tall. De tjente 610 000, mens amerikanske jurister tjente mye mer, sa han. 

Eia fortalte at han lar seg inspirere av den israelsk-amerikanske psykologen Daniel Kahneman. Kahneman er særlig kjent for å ha skrevet boken "Tenke fort og langsomt".

– Ett av poengene i boka hans, er at i hodet vårt har vi to systemer for tenkning. System 1 er intuisjon. For eksempel følger vi de gramatiske reglene uten å tenke på det når vi snakker. System 2 kobles på i spørsmål som hva er 17 ganger 24, forklarte Eia. 

Denne teorien mener han at er til stor hjelp når man jobber med å få ut forskningsbasert kunnskap til folk. 

– Målet med formidling, mener jeg, er å dytte mest mulig over i system 1.

– Folk er like smarte som oss

Eia poengterte at han ikke mener god formidling innebærer å forenkle for en hver pris. 

– Jeg syns at, når jeg leser forskning.no og sånn, syns jeg de dumbs down av og til. At de gjør ting dummere enn de trenger å være, sa han. 

Han syns også for eksempel noen naturvitere går i samme felle når de formidler til folk flest. 

– Folk er like smarte som oss, så ikke snakk til dem som barn. Folk er ganske interessert i veldig mye. De kan dette av lasset, men veien å gå er ikke å gjøre det veldig søtt eller sexy eller morsomt. Påfallende ofte kan folk henge med på ganske kompliserte problemstillinger, sa Eia. 

Han påpekte at ofte kan man starte med det enkle og gå gradvis over til det som er vanskeligere å forstå. 

– Det er morsomt å presse folk over fra det enkle til det kompliserte. Påfallende mange blir med på det, sa han. 

Vil gi råd til forskere

Tidligere har Harald Eia sagt at han vet ikke hvilken rolle han skal ha som viserektor. 

– Jeg vet sant nok ikke hva en viserektor gjør. Jeg er opptatt av akademisk frihet til å ytre seg, svarte Eiada Universitas spurte hva han vil gjøre i rollen som viserektor. 

I fredagens foredrag ga han imidlertid noen svar. 

– Hvis det er noen som vil pitche inn noe – hvis medisinere vil få inn midler fra noen private aktører eller noe sånt, vil jeg kunne være behjelpelig med å finne ut noe om hvordan man kan gjøre det interessant. Jeg vil også kunne være allright på å si noe om undervisning, men jeg har ikke undervist i mange år, svarte Eia på et spørsmål fra salen. 

– Jeg vil også kunne være med og lage noen strategier om hvordan man kan nå ut. Jeg har hørt på noen podkaster som er laget ved universitetet, og da er man gjerne så redd for å være for langt, men så sitter Wolfgang Wee i to og en halv time og snakker om kostholdsråd, sa Eia videre. 

I et debattinnlegg hos Uniforum skriver Giske Ursins rektortam om hvilken tanker de har når det gjelder Eias rolle.