Framover skal NTNU-ansatte bruke mer tid på formidling
I dag lanserte NTNU en ny rapport om formidling. Ifølge prorektor Monica Rolfsen er det en forventing om at flere settes i stand til å delta i samfunnsdebatten.
Monica Rolfsen fikk overlevert den nye rapporten fra Hans Stenøien på vegne av utvalget som har jobbet i halvannet år nå.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
I dag lanserte NTNU sin nye formidlingsrapport på Vitenskapsmuseet.
- Jeg tror den viktigste konklusjonen vi kommer med er at NTNU ikke har hatt fokuset på formidling som kjerneoppgave, som man har hatt på de andre områdene. Dette burde man endre på, sier utvalgsleder Hans K. Stenøien til Universitetsavisa.
Fakta
Noen funn og konklusjoner fra rapporten
Ledere bør generelt oppmuntre og støtte medarbeidere som deltar i det offentlige ordskiftet. Formidling, akademisk frihet og akademisk ytringsfrihet bør dessuten inn som tema i opplæringsprogrammet for nye ledere.
Formidlingsgruppa mener at rektor bør nedsette et eget utvalg for formidling ved NTNU.
De fleste er trygge med å formidle, og er ikke redde for kritikk. En stor andel takker ikke nei til mediehenvendelser. Hvis man takker nei, så sier 33 prosent at det skyldes mangel på tid.
Halvparten av medieomtalen av NTNU-forskere omhandler medisin og helse. I 2019 -2021 utgjorde temaet vitenskap og teknologi kun fire prosent av medieomtalen.
Kvinnelige forskere fra NTNU uttalte seg i 28 prosent av omtalen, mens mannlige forskere uttalte seg i de resterende 72 prosent av omtalen. Det var ansatte fra NTNU med stillingstittelen professor som ble klart mest sitert i media.
Arbeidsgruppa mener at NTNU sprer formidlingen sin på et for stort antall kanaler. NTNU kan få mer kraft i formidlingen gjennom å ha færre kanaler som står sterkere.
Selv om NTNU må bruke nye digitale kanaler for formidling mener arbeidsgruppa fysiske lokaler er viktig. I Trondheim bør det utvikles et «NTNU-hus» på tvers av fagretningerfor å komme i kontakt med byen. I retning av Domus bibliotheca ved UiO.
En andel av respondentene opplyser at de har tatt betalt for allmennrettet forskningsformidling. Av disse sier 12 prosent at de takker ja når de får tilbud om betaling, og 14 prosent at de ser på formidling som en ekstra jobb. I fritekstsvarene stiller en del spørsmål ved om det er tillatt å ta seg betalt, og andre om det er etisk riktig.
Arbeidsgruppa mener NTNU bør ta initiativ til en diskusjon om prinsipper og praksis med betaling for formidling – med mål om å etablere tydeligere veiledende råd til ansatte.
Han overrakte rapporten til NTNUs prorektor for samfunnsansvar og formidling, Monica Rolfsen.
- Dette er utrolig god timing for meg som nettopp har begynt i jobben. Rapporten inneholder viktig informasjon som jeg kan ta tak i og bruke. Forskning, undervisning, innovasjon og formidling er likestilte oppgaver universitetet har, selv om det ikke alltid er sånn i praksis, sier Monica Rolfsen.
- Snakkes om som et overskuddsprosjekt
5000 vitenskapelige ansatte ble i arbeidet med rapporten spurt, og 1459 responderte. Sammen med erfaringer og informasjon fra en rekke interne fagpersoner, avdelinger og eksterne samarbeidspartnere, gjør dette at utvalget mener de har et godt grunnlag å trekke slutninger fra.
- Det vi ser er at mange snakker om det som et overskuddsprosjekt om de blir ferdig med forskning og undervisning. Ansatte etterlyser at det blir satt av tid til dette, forklarer Stenøien.
Fordi der vitenskapelig ansatte i dag har forskningstid og undervisningstid, har de ikke formidlingstid festet i kontrakten.
- Vi anbefaler er at dette må legges til rette for på ulike måter, for eksempel i samtaler om de ansattes arbeidsplaner, og generelt at det er tydelig at dette er noe det er ønsket at ansatte bruker tid på, sier Stenøien.
I kombinasjon med lanseringen ble også ustillingen «Framtiden er lys åpnet» ved Vitenskapsmuseet. Den holdes i NTNU-rommet, som kan brukes av ansatte ved universitetet som har forskning de ønsker å formidle gjennom en utstilling.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
Vil ikke byråkratisere
Prorektor Rolfsen legger til:
- Så er det ikke dermed sagt at vi må begynne med å byråkratisere dette og si at du skal ha en viss prosentandel av stillingen til formidling, for eksempel. Men det er for å understreke at det er en viktig oppgave, og så vil det nok variere over tid hvor mye behov det er for det, sier hun.
- Det vil også være noen som gjør mer av denne type oppgave enn andre, og det er uproblematisk, tilføyer hun.
- Forventer at flere vil delta i samfunnsdebatten
Selv om del av arbeidet er å drive med formidling av konkret forskning, så handler det i minst like stor grad om å delta i den brede samfunnsdebatten.
- Dette er nært tilknyttet den akademiske friheten. Vi forventer at flere av de vitenskapelig ansatte både kan, og vil og settes i stand til å delta i relevante debatter utifra sin ekspertise, sier Rolfsen.
Stenøien setter det i kontekst med noen av de tingene rektor Tor Grande nevnte i sin tale på NTNUs ledersamling.
- Vi lever i en mer utrygg verden, med polarisering, fake news og aktører som ikke vil oss godt. Da er det mer relevant enn noensinne at NTNU tar tak i dette, sier utvalgslederen.
Direktør for vitenskapsmuseet, Hans K. Stenøien har ledet utvalget som også har bestått av Ole Andreas Alsos, Marit Otterlei, Oddbjørn Bruland, Unni Eikeseth, Sigrun Berge Engen og Anne-Lise Sagen.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
Ansatte har fått negative reaksjoner fra ledere
Av andre konkrete eksempler de to nevner på aktuelle spørsmål, er for eksempel språkdebatter, prisvekst og strømpriser. Det er ikke ukontroversielle ting å hive seg inn på. Rapporten viser at noen vitenskapelig ansatte vegrer seg for å delta i debatter. Blant annet på grunn av at de får negative reaksjoner.
I enkelte tilfeller har dette vært i form av negative reaksjoner fra ledere ved universitetet. Det nevnes i rapporten at utvalget har fått henvendelser der dette synes å ha vært tilfellet.
- Vi har ikke fått mange av den type henvendelser, men det er det som vi beskriver i rapporten: Det er beretninger som gir grunn til at det der kan være en problematikk.
Vårt inntrykk er at det ikke er vanlig, men vi kan ikke lukke øynene for at det forekommer, sier Stenøien.
Det istemmer Rolfsen, som legger til at hun tror det har forekommet at det har vært negative reaksjoner fra kollegaer.
I utstillingen «Framtiden er lys» møter deltar bidragsytere som viser en lysere framtid, hvor det er godt å være
til og vi lever i en bedre balanse med naturen. Blant disse er Scientist rebellion ved NTNU.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
- Det kan være litt jantelov, der det kan bli en følelse av «er du i media nå igjen?». Eller at noen tenker «har du tid til dette, så må du gjerne undervise i mitt fag». Spesielt når ansatte er travle. Det er derfor det blir viktig å rydde tid til dette, og ikke minst anerkjenne formidling som en sentral del av samfunnsoppdraget ved et universitet, sier hun.
Krevende at ansatte tar betalt eksternt
En annen ting utvalget tar opp er at mange ansatte ved NTNU tar betalt for ekstern formidling. Dette mener arbeidsgruppa er prinsipielt krevende, spesielt når det er en lovpålagt oppgave.
- Det vi foreslår er å ta en debatt på det. Om jeg er leder for et forskningsprosjekt, så er det jo også min plikt å formidle resultatene ut til samfunnet, og det er en del av lønnen min, sier Stenøien.
Rolfsen legger til at det kan være mange nyanser på dette feltet.
- Du har offentlige akademikere som får godt betalt for å holde ulike foredrag og delta i debatter. Jeg vil ikke avvise dette, men vi må diskutere det prinsipielt, og være enig om hvor grensene går.
