Lest 7,8 millioner ganger: Disse forskerne engasjer «vanlige folk»

De over 10 000 artiklene fagansvarlige ved NTNU har ansvar for er til sammen lest cirka 7,8 millioner ganger det siste året. Lesertallene er én prosent høyere enn de var ved årsskiftet.

Irja Ida Ratikainen er forsker ved Senter for biodiversitetsdynamikk (CBD) og førsteamanuensis ved Institutt for Institutt for biologi. Hun står bak to av de 15 mest leste artiklene fra NTNU. 

Historie dominerer på topplista, men Ratikainens artikler handler om økosystem og biologisk mangfold. Hun forteller at hun setter pris på muligheten til å nå så bredt.

- Det er veldig mange som er inne og leser en sånn artikkel sammenlignet med noe jeg publiserer i et vitenskapelig tidsskrift. Å skrive en artikkel fra bunnen av tar jo litt tid, men så er det ikke så veldig mye tid sammenlignet med alt det andre man gjør her på universitetet, forteller hun.

Står for 21 prosent av lesertallene

Jacob Linder, professor ved Institutt for fysikk, er en av dem som har ansvar for spesielt mange artikler. Han skriver også spesielt mange. Han liker at det er annerledes fra my av det han gjør til daglig.

- Jeg synes at det er en veldig givende utfordring å skulle forklare komplekse fenomener i fysikk på en forståelig måte. Når jeg forteller folk at jeg driver med kvantefysikk, er det sjelden mange oppfølgingsspørsmål. 

Linder foreslår at kanskje forskere på feltet ikke alltid gjør en god nok jobb med å kommunisere til allmennheten hvorfor kvantefysikk er relevant for samfunnet og hva det kan brukes til.

- SNL gir oss en utmerket arena til å spre allmennkunnskap om ulike forskningsfelt og deres anvendelser. For at denne kunnskapen skal formidles på en effektiv måte, gjelder det å finne enkle forklaringer som fremdeles er tilstrekkelig presise. Det er en oppgave jeg liker veldig godt!

Professor i psykologi, Leif Edward Ottesen Kennair, er den eneste ved NTNU som er fagansvarlig på psykologifeltet. Hvorfor det ikke er flere på feltet som tar for seg utfordringen vet han ikke selv, men han lykkes til gjengjeld godt med å engasjere. Med 121 artikler har Kennair 21 prosent av SNLs lesertall på psykologi.

- Jeg er glad i formidling. Alle leser ikke forskningsartikler. Så dette er en flott måte å spre kunnskap.  Det viktigste formidlingsarbeidet for min del ligger nok i differensieringen mellom feilaktige personlighetstyper som dessverre fremdeles dominerer folks forståelse og personlighetstrekk. forteller han.

- Jeg har ikke fått en eneste formidlingspris!

Til tross for at han lykkes med å nå folk utenfor universitetet opplever han ikke at insentivene i akademia er spesielt gode når det kommer til nettopp formidling.

- Jeg synes ikke det. Etter cirka åtte tv-serier, masse radio og podcast, oppslag i blant annet New York Times, BBC, Deutsche Welle,  og mange bøker, har jeg ikke fått en eneste formidlingspris, sier han spøkefullt.

- Jeg har dessuten mye dårlig samvittighet knyttet til dette arbeidet fordi det får ikke prioritet nok i en travel hverdag, legger han til.

Det samme opplever bioglog Ratikainen. Hun sier hun gjerne kunne tenke seg å bruke mer tid på formidlingsarbeid og å skrive gode oppslagsartikler.

- Det kunne jeg gjerne tenke meg. Det er jo veldig mange forskjellige oppgaver vi har som vitenskapelig ansatte og en av de er formidling. Så oppfatter jeg at det ikke alltid er veldig lett å sette av tid til det. Det er ikke noe motstand mot det, men det er heller ikke så mange insentiver, forklarer Ratikainen. 

Linder sier det avhengiger litt av tiden på året hvor mye tid han har å investere. Fysikeren forteller at han på sin side opplever å bli oppmuntret til å drive med formidling.

- Hvor mye tid jeg kan sette av til å jobbe med SNL er avhengig av tiden på året. I mai er det ofte veldig travelt som professor, man trenger ekstra tid til masterstudenter og retting av eksamensoppgaver. Om sommeren blir det derimot mer tid. Jevnt over skal det være mulig å finne litt tid til å jobbe med SNL, så lenge man gjør det til en prioritet. Jeg opplever at vi blir oppmuntret av universitetsledelsen til å drive med formidling, forteller Linder.

Stor vekst i Oppenheimer-interesse

Ratikainen  sier det er flere ganger hun får henvendelser om det hun har skrevet i SNL.

- Det hender fra tid til annen. Plutselig får jeg en epost eller telefon fra en skoleklasse, eller en journalist, eller bare en spesielt interessert privatperson som har lyst til å diskutere eller stille spørsmål om biologi, forteller hun.

Hun tror medieoppmerksomhet og skolen er de største driverne for interessen rundt akkurat økosystem og biologisk mangfold. 

Linder har opplevd voldsom vekst i en spesiell artikkel det siste året. At det skyldes en nylig kinosuksess er det liten tvil om.

- Artikkelen om Oppenheimer er faktisk nå årets mest leste artikkel av alle jeg har ansvar for på SNL. Jeg synes at redaktørene er flinke til å fange opp hvilke leksikon-artikler som trenger revisjon eller rett og slett en makeover. Så for eksempel om en artikkel er spesielt populær får vi vi fagmedarbeidere og fagansvarlige beskjed om det, forteller han.

- Det er artig når populærkultur, slik som filmer og dataspill, kan bidra til å øke interessen for et bestemt område innen vitenskap, legger Linder til.