Mener det er problematisk at så få vil bli instituttledere

- Vi har ikke lyktes. Selv om NTNU har gått fra valgte til ansatte ledere har en ikke fått den responsen i søkermassen som en så for seg, sier Thomas Ferstad, nestleder i Norsk tjenestemannslag (NTL) ved NTNU og tillitsvalgt ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap.

Tirsdag ble søkerlistene til stillingene som instituttleder ved NTNU offentliggjort. Totalt har 99 personer søkt på de 44 stillingene som er utlyst - noe som gir et snitt på 2,25 søkere per stilling.

Til 16 av de 44 stillingene er det bare en søker. Ved halvparten av disse er det den sittende instituttlederen som står uutfordret.

LES OGSÅ: Disse vil bli instituttledere ved NTNU

- Problematisk

- Det er problematisk når det blir så få søkere, og dermed liten reell konkurranse, om de viktigste stillingene ved NTNU. Det fører til at personer kan bli sittende i stillingen selv om de kanskje fungerer dårlig, forsetter Ferstad og får støtte fra Forskerforbundet:

- Det er bekymringsverdig. Dette er nøkkelstillinger i organisasjonen, og omtrent en tredjedel har bare en søker, og en tredjedel har to. Det bør bekymre alle, sier styreleder i Forskerforbundet Jon Anders Risvaag.

NTL har nå varslet om at de ønsker en gjennomgang av rekrutteringsprosessen når de nye instituttlederne er på plass. Nestlederen tror det er flere ting som spiller inn og trekker frem tre hovedårsaker til at så få søker instituttlederstillingene ved NTNU.

1. Lojalitet til sittende instituttleder internt.

2. Lite attraktive vilkår for personer utenfra.

3. Urimelige kvalifikasjonskrav.

Kompenserer ikke risiko

- Hva gjelder rekrutteringen utenfra som en håpet å få mer av med ansatte ledere er nok problemet at en går inn i en krevende åremålsstilling på fire år uten noe sikkerhetsnett i bakkant. Arbeids- og lønnsvilkårene er nok ikke gode nok til å kompensere for en slik risiko, sier Ferstad.

Når det kommer til lojalitet til sittende leder, mener Ferstad dette er et problem som ikke kan løses ved å unnlate å annonsere sitt kandidatur.

- Det er ikke urimelig at en sier ifra om at en søker en ny periode, men det kan likevel fungere avskrekkende. En løsning her kan være interne komitéer på instituttnivå som kan oppfordre folk til å søke. Da kan vi i hvert fall få flere dyktige interne søkere, sier Ferstad og legger til:

- En må være supermenneske for å fylle alle de kravene NTNU stiller i utlysningsteksten, også kommer ønskede kvalifikasjoner i tillegg. Finner vi 55 slike personer har vi rensket markedet. Det er ikke rart det sitter langt inne å søke når en legger listen så høyt og det som ligger i potten er en fireårig åremålsstilling.

De samme problemstillingene ble også løftet frem i en ytring av professor Nina Lager Vestberg i forbindelse med ansettelsen av dekaner i fjor, og besvart av rektor Anne Borg.

«Den yngste fikk jobben»

Også Forskerforbundet mener de lave søkertallene gir grunnlag for å evaluere prosessen og gjøre analyser.

- Vi lurer jo på hvorfor det er så få søkere, for det burde jo være attraktivt å komme til NTNU. Samtidig kommen man ikke unna at det er en krevende stilling - kanskje en av de mest krevende vi har - så det er jo også forståelig at folk er forsiktige med å ta på seg denne type oppgaver, sier Risvaag.

Han forteller at et gammelt munnhell fra tiden med valgt instituttleder var at det alltid var yngste førsteamanuensis som fikk jobben fordi alle de andre hadde vært innom stillingen og ikke ønsket seg den igjen.

- Det er jo en stilling hvor en er i skvis på mange måter. Det kommer tunge krav ovenfra, samtidig som en er førstelinje mot andre ansatte. Og det er jo på instituttnivå ting gjennomføres. Det er der de fleste av oss jobber, og det gjør instituttlederstillingen til en tøff posisjon, sier Risvaag.

Men selv om ikke alt var rosenrødt med valgte ledelse heller, ser også Forskerforbundet at det nok er vanskeligere å få inn de eksterne kandidatene enn en hadde sett for seg da overgangen til ansatt ledelse ble vedtatt.

- Jeg vet jo at det er eksterne som stiller spørsmål om hvorfor de skal forlate sin faste stilling for å gå inn i en åremålsstilling på fire år uten garantier i bakkant. Det er fordeler og ulemper med begge formene, men en av de tingene vi ser nå er at en ikke gir opp en fast jobb for å flytte til Trondheim for fire år.

Negativ publisitet

NTL ser også mangelen på søkere i sammenheng med mye negativ publisitet rundt krevende saker ved NTNU.

- Det er vel en sannhet med modifikasjoner at all PR er god PR. Vi tror nok mange potensielle interne søkere ser at instituttlederjobben har blitt svært krevende og meget omfattende, og det settes spørsmålstegn ved støtteapparatet man har i krevende saker, sier Ferstad og viser til advokatfirmaenes inntog i personalsaker ved NTNU.

- Vi setter det i sammenheng med ressurssituasjonen i deler av Fellesadministrasjonen, og manglende administrative ressurser påvirker også arbeidshverdagen til ansatte på fakultet og institutt.

Ønsker gjennomgang av stillingen

Til syvende og sist mener Ferstad en trenger en gjennomgang av hva instituttlederstillingen skal være og hva man skal kunne. I dag forventes det at den som har jobben er faglig sterk, samtidig som en også må ha stålkontroll på både personal og økonomi. Det kan raskt bli mye i en stilling som for mange er den første reelle lederjobben med personalansvar.

- Hvis vi tror vi skal få alt det der i en person så er vi naive og legger listen for høyt. Det vil bare gjøre at folk føler seg litt mislykket. Personalsaker for eksempel er krevende, og er ikke noe en akademiker er skodd for å håndtere. Og i tillegg kommer alle de administrative kravene om bemanningsplaner, strategier, rapportering. Til sammen gjør dette at rommet for faglig ledelse blir mindre og mindre, sier Ferstad, og får støtte fra Risvaag:

- Vi må sørge for at støtteapparatet er sterkt nok og at instituttlederne har de ressursene som trengs lokalt for å komme seg gjennom hverdagen. De løper bena av seg slik det er i dag. Å legge alle støttefunksjoner sentralt er ikke veien å gå.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.