NTNU kan måtte kutte i studietilbudet: - Viktig at vi ikke bare beholder de mest etterspurte studiene

NTNU har nylig etablert et såkalt dimensjoneringsutvalg. Dette utvalget skal foreslå kriterier for hva ledelsen skal legge til grunn når de vurderer hvilke emner og studier NTNU skal tilby i framtiden.

Årsaken til at NTNU har satt sammen et slikt utvalg, er blant annet at UH-sektoren ikke kan forvente vekst i bevilgningene framover, og at NTNU for første gang har opplevd realnedgang i finansiering.

I tillegg gir myndighetene klare signaler om at institusjonene må øke kapasiteten sin på en del områder, og at dette må gjøres gjennom omfordeling innenfor egen ramme.

Dekan Øyvind Gregersen ved NV-fakultetet har tidligere sagt til UA at fakultetet jobber med å se hvilke emner som må ut, når fakultetet må kutte ansatte.

Nedgang i inntektene

Patric Wallin, styreleder for Forskerforbundet ved NTNU, deltar i utvalget.

- Prognosen er at det blir stagnasjon eller nedgang i inntektene til universitetene i tiden som kommer. Dette kan føre til at NTNU må kutte i studietilbudet, men det er viktig at vi ikke bare beholder de studiene som er mest etterspurt, sier Wallin til UA.

Utvalget skal ikke komme med forslag til hvilke studier som skal kuttes eller satses på. Isteden skal det lage et kunnskapsgrunnlag og kriterier for hva ledelsen skal legge til grunn når slike valg skal tas.

- Her er det mange hensyn å ta, og NTNU kan ikke la seg styre kun av etterspørsel, eller av hvilke deler av arbeidslivet som roper høyest og fronter sine kompetansebehov. Det er fort gjort å se bare det som kan telles, men som universitet har vi et samfunnsansvar for å se de lange linjene, sier Wallin.

Kan komme i en skvis

Han mener også at det må strategiske beslutninger på plass, slik at ikke noen fagmiljøer rammes mer enn andre dersom stillinger ikke erstattes, for eksempel fordi de har mange som nærmer seg pensjonsalder.

- Tror du NTNU føler et press om å prioritere noen studier over andre?

- Ja, universitetet kan raskt komme i en skvis når kompetansebehov fremmes i den offentlige debatten og det økonomiske spillerommet minsker. Universitetene har mye frihet, men samtidig også mye indirekte press fra statlig hold, for eksempel gjennom bevilgningene. Jeg er bekymret for den institusjonelle akademiske friheten, sier Wallin.

Han viser til at høyere utdanning ved universitetene er mye mer enn arbeidslivsrelevans og profesjonsutdanninger.

- Vi bør ikke bare spørre oss hva andre vil at universitetene skal levere, men hva vi trenger for å være et universitet, sier Wallin.

Har behov for mer enn teknologi

Han mener det vil gi et fattigere universitet hvis man ikke også tar vare på fagdisipliner som for eksempel litteraturvitenskap, språk og sosialantropologi, som ikke er like etterspurt nå som for eksempel teknologiske fag.

- Det er en myte at folk med høy utdanning innen humanistiske fag har vanskelig for å få seg jobb. Når vi ser på tallene så får faktisk omtrent alle med høy utdanning jobb i Norge når de er ferdig utdannet, sier han.

Wallin mener det er en utfordring, spesielt i Norge, at mange tenker at problemer i samfunnet kun kan løses med teknologi. Dette gjør at mange ressurser bindes nettopp i teknologiutviklingen.

- Men det grønne skiftet, for eksempel, vil ha behov også for kulturvitere og sosialantropologer, for å forstå menneskenes ritualer og tankesett. Og legger man ned en forskningsbasert, stabil utdanning, tar det mange, mange år å bygge den opp på nytt, sier Wallin.

Se landet under ett

Han minner også om at det er viktig å se det nasjonale bildet dersom studieprogram og fagmiljøer legges ned, slik at det kan være mulig å studere faget i en annen by dersom det ikke lenger finnes i Trondheim.

- Dette er ikke satt godt nok i system ennå, men kanskje burde man hatt et felles forum for å diskutere slike problemstillinger, sier han.

En del av årsaken til at NTNU nå må se nærmere på studiesammensetningen, er at økonomien har blitt trangere. Flere fakulteter har meldt om dårligere økonomi nå, og at det vil bli færre ansatte.

Wallin mener det er viktig at forventningene da justeres tilsvarende.

- Det er en stor risiko hvis ledelsen mener at man skal øke belastningen på den enkelte ansatte. Verken teknisk-administrative eller vitenskapelig ansatte kan springe raskere, vitenskapelige ansatte jobber i snitt 46 timer i uka, sier han.

Felles kriterier

Lederen for utvalget, Karina Mathisen, sier i en mail til UA at forslaget til kriterier skal være klart senhøsten 2023.

- Felles kunnskapsgrunnlag og felles kvalitative og kvantitative kriterier vil være viktige. De skal skape et solid underlag for diskusjoner og beslutninger om mer strategisk bruk av studieplasser og strategisk utvikling av studieporteføljen på hele NTNU, sier hun i mailen.

Hun sier kriteriene skal legge til rette for disse diskusjonene på institusjonsnivå, men samtidig ta hensyn til hvordan de vil kunne brukes i vurderinger av dimensjonering på fakultetsnivå.

Utvalget skal samarbeide med Finansieringsutvalget ved NTNU.

- Dette samarbeidet blir viktig, siden arbeidet i Dimensjoneringsutvalget handler om hvilken prosess og hvilke diskusjoner NTNU må ha på veien frem til beslutning, mens arbeidet i Finansieringsutvalget handler om hvilke konsekvenser en slik beslutning skal ha når den først er fattet, sier Mathisen.

Utvalget skal ha en åpen arbeidsform og bruke etablerte fora for informasjon, diskusjoner og tilbakemeldinger underveis. Både Dekanmøtet og Utdanningsutvalget vil gi innspill til arbeidet på en slik måte at det er rom for diskusjon og forankring på fakultetene, ifølge Mathisen.