Blir omkamp om korona-kompensasjon til ansatte

- Vi synes NTNU har vært for grådige etter den innsatsen som ble lagt ned i store deler av fjoråret og i hele år. Og vi opplever vel egentlig ikke at NTNU er uenige i at de ansatte fortjener en kompensasjon, men det har bare ikke materialisert seg, sier Thomas Ferstad, nestleder i Norsk tjenestemannslag ved NTNU.

UiO-ansatte får 7000 kroner til dekning av hjemmekontor

De går inn i årets lønnsforhandlinger med et klart mål: De ansatte ved NTNU må få en eller annen form for korona-godtgjørelse.

- NTNU sparte 90 millioner

- Vi skjønner jo at det kan virke umusikalsk for næringslivet som sliter med permisjoner, usikkerhet og potensielle tap av virksomheter at statsansatte skal ha kompensert for å sitte på hjemmekontor, men vi mener innsatsen som er lagt ned og velviljen som er vist fortjener å bli kompensert for.

Han viser til at offentlig sektor under fjorårets oppgjør forholdt seg lojalt til rammene satt av frontfagene, noe som endte med at offentlig ansatte ble fjorårets lønnstapere.

- NTNU sparte 90 millioner i fjor fordi lønnsoppgjøret ble vesentlig lavere enn budsjettert. Derfor mener vi det bør være rom for å kompensere. Om det er som et engangsbeløp eller en lønnsøkning, får vi diskutere.

Ferstad legger til at en slik kompensasjon vil stå i tillegg til den ordinære forhandlingen om lønnsnivå.

- Det blir som et element i oppgjøret. Men vi må diskutere med NTNU om de er villige til å spytte penger i potten eller hvordan det skal gjøres. Pengene er jo der. Alternativet er at den som sitter som kunnskapsminister etter valget i høst kommer og tar pengene.

Forskerforbundet: - Oppgjøret må rette opp skjevheter

Forskerforbundet ved NTNU mener også at de ansatte må kompenseres for den ekstraordinære innsatsen de mener er blitt lagt ned for å hjelpe samfunnet under pandemien.

- Når du legger ned en ekstraordinær arbeidsinnsats skal det betales. Vi synes arbeidsgiver har et ansvar her. Vi forventer også at det settes av midler til lokale forhandlinger. Det er en stund siden sist, sier Lisbeth Aune, hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved NTNU.

I likhet med Ferstad mener hun skjevhetene fra tidligere oppgjør må rettes opp, slik at de offentlig ansatte ikke sakker akterut.

- Våre medlemmer må opprettholde sin kjøpekraft. Det er viktig, sier Aune.

Ifølge organisasjonsdirektør Ida Munkeby ved NTNU er spørsmålet om koronakompensasjon noe som snart skal diskuteres med dekanene:

- Det er et spørsmål vi har satt på agendaen, og som vi kommer til å vurdere i sammenheng med vårens lønnsoppgjør. Vi kommer til å ha en første diskusjon med dekanene om dette på et møte i midten av mai, sier organisasjonsdirektør Ida Munkeby.

Runde to

Også i fjor ble det fra fagforeningenes side fremmet et ønske om en kompensasjon for det ekstra arbeidet som har fulgt av pandemien. Den gang var det Forskerforbundet som gikk i bresjen for en kompensasjon.

Tillegget var inspirert av Oslomet. Der ga rektor Curt Rice alle ansatte et tillegg på 10.000 kroner i desember som takk for arbeidet. Det ville dog NTNU Ikke være med på.

Bonusordningen ved Oslomet ble også møtt av kritikk. Blant annet omtalte Bergensavisens redaktør Sigvald Sveinbjørnsson det hele som at «Akademiker-adelen som har sluppet aller lettest fra de beinharde korona-tidene, grafser til seg 10.000 kroner som påskjønnelse for nettopp korona. Det er til å bli helt matt av» på Facebook.

At det var snakk om penger til en akademiker-adel ville dog ikke Forskerforbundets Jon Anders Risvaag høre noe om og skrev i en ytring følgende som svar på kritikken fra Sveinbjørnsson:

«Når Forskerforbundet ved NTNU har foreslått et lignende tiltak som ved Oslomet... ...er det nettopp fordi alle, fra vaktmestre og vaskere til professorer, har gjort en enorm, ubetalt innsats for å kunne tilby våre studenter undervisning og eksamener og få institusjonen trygt gjennom en krevende tid.»

Forhandlingene starter tirsdag, og fristen for å bli enige er satt til midnatt fredag 30.april.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.