Forskningen har lidd skade under pandemien

Artikkelen er oppdatert 12.30 med utdrag fra debatten etter framleggelsen av rapporten.

Dette er noen av de sentrale funnene i Forskerforbundets bredt anlagte spørreundersøkelse som presenteres i dag. Ansatte i UH-sektoren er blitt spurt hvordan koronapandemien har påvirket arbeidet man utfører. Svarene levner liten tvil om at konsekvensene har vært omfattende.

Åtte av ti vitenskapelig ansatte har brukt mer tid til å forberede og gjennomføre undervisning i 2020 enn vanlig. Over halvparten har følgelig også måttet bruke mindre tid til FoU-arbeidet enn vanlig.

Sytti prosent av de spurte oppgir at de er blitt betydelig forsinket i FoU-arbeidet som følge av korona. Over seksti prosent av de spurte opgir at de har måttet avbryte planlagt eller pågående arbeid. PÉn av tre er dessuten forsinket i samarbeidsplaner eller søknader om forskningsmidler. Én av fire synes situasjonen er belastende fordi de også har et faglig ansvar for andre i en forskningsgruppe.

Usikre på om undervisningen er god nok

Undersøkelsen viser at nær sytti prosent arbeidet ut over normal arbeidstid våren 2020, enten fordi de måtte jobbe mer eller forskjøvet. Kun en liten andel har blitt kompensert for merarbeidet i form av overtidsbetaling, avspasering eller annen form for godtgjøring. Det gjelder særlig de vitenskapelig ansatte, som i liten grad registrerer arbeidstid og som også vanligvis arbeider mer enn normalarbeidsdagen.

Det er spesielt ivaretakelsen av studentene, inkludert omleggingen til digital undervisning, som har vært tidkrevende. Åtti prosent av de vitenskapelig ansatte har brukt mer tid til å forberede og gjennomføre undervisning i 2020 enn vanlig. Til tross for dette er nær halvparten av de som underviser usikre på om studentene har fått god nok undervisning i koronasituasjonen.

Utvikling av ny kunnskap svekket

Undersøkelsen levner ingen tvil om at forskningsvirksomheten og utviklingen av ny kunnskap ved universitetene og høyskolene i betydelig grad er blitt svekket. Dette skyldes effektene av pandemien og smitteverntiltakene, og de begrensninger de har lagt på FoU- aktivitetene. Dessuten har de vitenskapelig ansatte har måttet vie seg mye mer til undervisningen og det administrative arbeidet rundt den.

Forskningsaktiviteten til stipendiatene og postdoktorene er spesielt utsatt, fordi forsinkelser kan innebære at de ikke får ferdigstilt forskningsarbeidet sitt. Det store flertallet i denne gruppen har opplevd forsinkelser i arbeidet sitt, og over førti prosent har opplevd alvorlige forsinkelser.

Mange vil ikke jobbe så mye

56 prosent av respondentene svarte at de jobber mer fordi de ønsker det; 12 prosent er helt enig, mens 44 prosent er ganske enig. Det er imidlertid også en stor andel (42 prosent) som oppgir at det ikke er etter eget ønske at de jobber så mye. Det er også slik at over 75 prosent oppgir at de bruker mer av fritiden enn ønskelig på arbeidet.

Kvinner er i større grad enn menn misfornøyd med situasjonen. Under halvparten oppgir at de jobber mer fordi de ønsker det selv, og over 80 prosent bruker mer av fritiden enn ønskelig. De er også tydeligere på at merarbeidet skyldes at oppgavene ikke lar seg løse innen normalarbeidsdagen.

Rekrutter jobber mindre

Samlet sett var det 40 prosent som oppga at de måtte jobbe mer enn normalt som følge av koronasituasjonen, men det er store forskjeller på stillingstype. Om lag halvparten av respondentene i vanlig vitenskapelig stilling, og seksti prosent av lederne, måtte arbeide mer enn normalt, mens det bare var én av fem i rekrutteringsstilling som måtte det.

Blant disse oppgir flere at de jobbet mindre enn normal arbeidstid enn at de jobbet mer. Det rimer ganske godt med at de fleste stipendiater og postdoktorer har lite undervisning, men ble hindret i å utføre forskning. Merarbeidet viser seg for de ordinære vitenskapelig ansatte i særlig grad å være knyttet til undervisningen og oppfølging av studenter i koronasituasjonen og omlegging til digitale flater.

De fleste får ingen kompensasjon

For det store flertallet ble det ikke gitt noen form for kompensasjon i det hele tatt.

De teknisk-administrative ser for en stor grad ut til å kunne ta ut merarbeid som avspasering på et seinere tidspunkt, og nesten tjue prosent har fått overtidsbetalt.

Dette gjelder i langt mindre grad for respondentene i lederstilling og de vitenskapelig ansatte. For denne gruppen er det i liten grad snakk om å avspasere eller jobbe mindre, men om å få mer FoU-tid og reduksjon i undervisningsrelaterte oppgaver på neste års arbeidsplan.

Som en respondent formulerer det: «Spørsmålet om kompensasjon for merarbeid burde vært fulgt av et spørsmål om det er mulig å ta ut avspasering. I så fall ville svaret vært «Nei, det blir nok strøket noen hundrede timer ved nyttår i år også».

Vitenskapelig ansatte trives dårligst med endringene

Det er de vitenskapelig ansatte, særskilt stipendiater og postdoktorer, som trives minst med den endrede arbeidssituasjonen, mens de teknisk-administrativt ansatte trives best. Det er de yngste og eldste blant de ansatte som trives minst med endringene, og kvinner er så vidt mer positive enn menn.

På spørsmålet om de ansatte føler de har fått tilstrekkelig oppfølging og at innsatsen blir verdsatt, deler respondentene seg helt på midten, selv om andelen helt uenig er større enn helt enig. Ledere og teknisk-administrativt ansatte er påfallende mye mer fornøyd med oppfølgingen og verdsettingen enn de vitenskapelig ansatte er. Et betydelig flertall (58 prosent) av respondentene i rekrutteringsstilling opplever seg lite ivaretatt.

Stor usikkerhet om digital opphavsrett

De ansatte uttrykker en betydelig usikkerhet når det gjelder personvern og opphavsrett i forbindelse med digitale undervisningsformer. Under ti prosent føler seg helt trygge på at dette blir godt ivaretatt, mens 34 prosent er ganske trygge. 38 prosent føler seg imidlertid ikke trygge, mens hele 18 prosent har ingen formening om dette, antagelig fordi dette ikke i særlig grad er blitt tematisert av lederne eller diskutert på arbeidsplassen.

Over seksti prosent oppgir at de har måttet avbryte planlagt eller pågående FoU-arbeid som følge av korona, mens hele sytti prosent er blitt betydelig forsinket. Én av tre er dessuten forsinket i samarbeidsplaner eller søknader om forskningsmidler. Én av fire synes situasjonen er belastende fordi de også har et faglig ansvar for andre i en forskningsgruppe.

«Vi kan derfor konkludere med at koronapandemien i betydelig grad har svekket forskningsproduksjonen og utviklingen av ny kunnskap ved universiteter og høyskoler,» skriver forfatterne av rapporten.

Dette skyldes ventelig effektene av pandemien og smittevernstiltakene, og de begrensninger de har lagt på FoU-aktivitetene.

«Men, som det kommer tydelig fram i denne undersøkelsen, skyldes det også at de vitenskapelig ansatte har måttet vie seg mye mer til undervisningen og det administrative arbeidet rundt den,» skriver forfatterne.

Ansatte bar belastningene selv

Det at så mange brukte muligheten til å ta opp arbeidsmiljørelaterte spørsmål, til tross for at det ikke var sentralt i selve spørreundersøkelsen, gir forfatterne av undersøkelsen grunn til å anta at mange har opplevd koronapandemien og de tiltakene som er blitt iverksatt som følge av den, som belastende.

«Når vi samtidig ser at over 50 prosent av respondentene svarer at de ikke er enige i utsagnet «Virksomheten er ekstra oppmerksom på arbeidsmiljøet for øyeblikket», styrker det inntrykket av at mange ansatte i stor grad har båret/håndtert belastningene selv,» skriver de, og siterer en av respondentene som illustrasjon:

«Det blir ikke nødvendigvis flere timer på jobben, men i hodet er det aldri stille. Stressnivå har steget ift undervisning, og det blir ikke arbeidsro til å skrive på søknader for det skal hele tiden brannslukkes på utdanning.»

- Slitsomt å ikke strekke til

Merarbeidet og forventninger om å mestre nye arbeidsformer og oppgaver som følge av koronapandemien, ser ut til å ha gitt mange som fra før har en høy arbeidsbelastning ytterligere påkjenninger og opplevelse av stress.

Som en av respondentene skriver, «... det er slitsomt for ansatte å ‘ikke strekke til’ og være i kontinuerlig dugnadsprosess som ikke belønnes».

Et knapt flertall på 53 prosent i denne undersøkelsen svarer at hjemmekontor er den nye normalen. Det er flere som trekker fram positive sider med å ha hjemmekontor, men i de åpne svarene er det mange som peker på ensomhet, mangel på kollegial kontakt og sparsommelig tilbakemelding fra ledere som en arbeidsmiljøutfordring i forbindelse med pandemien.

Debatten: ABE og yngre forskere

Bekymringene for yngre forskere forente deltakerne i panelet som var invitert til å reflektere omkring Forskerforbundets spørreundersøkelse. Samtidig benyttet man anledningen til å bringe inn kuttene som ABE-regimet påfører sektoren.

Margareth Hagen var invitert i egenskap av å være prorektor ved Universitetet i Bergen. Nå tok hun ordet som fungerende rektor.

Hagen var tydelig på at fokus nå må være på de unge og på rekrutteringsstillinger. Ifølge undersøkelsen er nesten alle stipendiater og postdoktorer er blitt forsinket, men få har fått tilstrekkelig forlengelse og støtte. Mer enn åtte av ti ansatte i rekrutteringsstilling oppgir å være forsinket, hvorav 45 prosent betydelig eller kritisk. Men bare én av fem av disse føler seg tilstrekkelig ivaretatt. Mange uttrykker stor fortvilelse og usikkerhet, og særlig de internasjonale etterlyser bedre informasjon og hjelp.

- Følger med

Også Forskerforbundets leder Guro Lind trakk fram belastningene denne gruppens er blitt utsatt for gjennom fjoråret.

- Situasjonen deres bekymrer meg. Vi behøver at de som har fått sine doktorgradsprosjekt forhindret og utsatt får dette kompensert, poengterte Lind.

Arbeiderpartiets Nina Sandberg, som sitter i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, nevnte i tillegg ABE-kuttene og betydningen de har hatt for å strupe bevilgningene til sektoren. Hun fikk straks tilslutning fra Lind i dette.

Kunnskapsdepartementets statssekretær Aase Marthe Horrigmo (H) delte bekymringene for de unge forskerne. Hun uttrykte også uro for at så mange av underviserne var usikker på om studentene fikk god nok undervisning i året som har gått.

Horrigmo tok ABE-kuttene i forsvar, og bemerket at det har vært vekst i budsjettene for universiteters og høyskoler de senere år. Hun forsikret imidlertid at KD følger godt med på situasjonen.

Til dette uttrykte Sandberg en sterk forhåpning om at regjering og departement gjør mer enn å «følge med.»

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.