Bekymret for at risikovurderinger ikke har blitt fulgt opp

Omstillingsprosesser har medført både ekstra arbeidsbelastning og stor grad av usikkerhet for mange ansatte ved universitetet. 

Det konstaterer NTNUs HMS-rapport for 2024, som skal opp på torsdagens styremøte.

Tilbakemeldingene i forbindelse med rapporten peker blant annet på at enhetene må sikre tilstrekkelig informasjon, medvirkning og medbestemmelse i framtidige omstillingsprosesser.

Mest av alt får NTNU kritikk for manglende risikoreduserende tiltak. I mange omstillingsprosesser ble det nemlig ikke satt inn tiltak for å redusere risikoen for skade på arbeidsmiljøet.

HVO: «Rystet»

Selv om 68 prosent av enhetene ved NTNU gjennomførte risikovurderinger knyttet til arbeidsmiljøet i omstillingsprosessen i 2024, er hovedvernombudet ved NTNU, May Grete Sætran, i følge rapporten «rystes over at flere prosesser gikk videre med høye risikoer uten konkrete risikoreduserende tiltak.»

- Hovedverneombudet rystes over at prosesser har gått videre med høye risikoer uten konkrete risikoreduserende tiltak. Dette strider mot arbeidsmiljøloven som stiller krav til arbeidsgiver om fullt forsvarlig arbeidsmiljø for de ansatte, skriver hun i rapporten.

I henhold til Arbeidsmiljøloven plikter arbeidsgiver å kartlegge risiko og vurdere hvilke konsekvenser omstillingen kan få for arbeidsmiljøet. Etter kartleggingen skal arbeidsgiver i samråd med representanter for de ansatte planlegge og gjennomføre tiltak for å redusere eventuelle uheldige konsekvenser.

Hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet Lisbeth Aune forteller at de tillitsvalgte deler bekymringen med at risikovurderinger ikke har blitt fulgt opp.

- Vi er nødt til å begynne å snakke om hvordan risikovurderinger brukes og hvilke tiltak som settes i gang. Når man gjør risikovurderinger i løpet av en prosess, skal det være et sted man stopper opp før man går til neste fase, forteller hun.

Ifølge Aune har NTNU mye å gå på. Hun er bekymret for at risikovurderingen kun har blitt en skrivebordsøvelse.

Til Universitetetsavisa presiserer Sætran at hovedvernombudet ikke har vurdert prosesser så alvorlige at de har blitt stanset. Hun opplever også at arbeidsgiver tar budskapet på alvor. 

Likevel mener hun at det er behov for mer opplæring i kartlegging og risikovurdering, og at det i framtiden må settes av nok tid til å kjøre disse prosessene.

- Risikovurdering skal gjennomføres allerede når man har planer om en omstilling som kan få konsekvenser for arbeidsmiljøet. Det er et verktøy for å jobbe kontinuerlig med risikoreduserende tiltak gjennom hele prosessen og eventuelt stoppe opp en prosess der risiko ikke kan tas ned, skriver Sætran på e-post til UA.

Manglende medvirkning

En annen utfordring som trekkes fram i rapporten er at mange ansatte opplever at de manglet reelle muligheter til å medvirke i omstillingsprosessen. Også dette er et inntrykk Aune deler.

- Dette er noe både ledelsen og ansatte må jobbe med. De ansatte må forstå når de har mulighet til å medvirke til prosessen, og når de ikke har. Det kan de kun om ledelsen er gode på å gi informasjon om prosessen, sier Aune.

Mer på de som er igjen

Aune er også bekymret for hvordan omstillingen kommer til å påvirke fagmiljøene ved NTNU på både kort og lang sikt.

- Det er klart at arbeidsmiljøet blir veldig utsatt når man står i fare for å bli oppsagt, sier hun.

Videre peker hun på at det tar lang tid å bygge opp et sterkt fagmiljø.

- Nå som det er mange som har mistet kolleger, er et av resultatene at det kommer til å bli mer mer jobb på de som er igjen, sier Aune.