0,2 prosentpoeng skiller tilbudet og minstekravet

Om en drøy uke, ved midnatt onsdag 26. mai, går fristen for meklingen i årets lønnsoppgjør ut etter at LO Stat, Unio og YS brøt forhandlingene 29. april og Akademikerne fulgte etter to dager etter.

I etterkant av de mislykkede forhandlingene har alle fire hovedsammenslutningene sendt varsel om plassoppsigelse til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som forhandler på vegne av staten.

Dersom meklingen ikke vinner frem betyr dette at 1600 medlemmer i Forskerforbundet, 1600 medlemmer i NTL og 1600 medlemmer i Tekna kan bli tatt ut i streik ved NTNU i tillegg til ansatte fra de øvrige snaut 30 fagforeningene som er representert ved universitetet.

Skulle LO Stat gå ut av meklingen uten en avtale i hånd vil NTL-medlemmes i Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet, Oslomet og Universitetet i Stavanger tas ut i første streikeuttak. Hvorvidt NTNU berøres i et eventuelt andre uttak er usikkert.

Forskerforbundet opplyser til Universitetsavisa at de så langt ikke har utarbeidet noen oversikt over hvem som vil bli tatt ut i et første streikeuttak dersom Unio ikke får et tilbud de er tilfredse med innen fristens utløp. Akademikerne (Teknas moderskip) skriver i en sms til Universitetsavisa at NTNU ikke berøres i et eventuelt første streikeuttak.

Krever reallønnsvekst

Det var 29.april at LO Stat, Unio og YS brøt forhandlingene med staten.

- Vi gikk inn i årets forhandlinger med tydelige krav og forventninger både til en ramme som gir rom for reallønnsvekst, og at de som har lavest lønn skal få mest, sa NTLs leder Kjersti Barsok i forbindelse med bruddet.

- Med statens tilbud ville våre medlemmer gått ned i reallønn. Det er helt uakseptabelt. I fjor lå lønnsveksten i staten langt under lønnsveksten i industrien. Med dette tilbudet er vi bekymret for at offentlig sektor nok et år blir hengende etter. Det er både urettferdig og uklokt, sa Unios forhandlingsleder, og leder av Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind.

To dager etterpå fulgte Akademikerne etter av samme årsak:

– Statens tilbud vil i realiteten gi våre medlemmer reallønnsnedgang. Derfor ber vi nå om bistand fra Riksmekleren, sa forhandlingsleder Kari Tønnessen Nordli da forhandlingene var over.

Det er kommunal- og moderniseringsdepartementet som forhandler på vegne av den norske stat. Statsråd Nikolai Astrup uttrykte skuffelse da bruddet i forhandlingene ble kjent.

- Jeg er skuffet over at det ikke var mulig å komme frem til en løsning i årets forhandlinger. For staten er det viktig å holde seg til frontfagsrammen, som er på 2,7 prosent lønnsvekst. Det er viktig å respektere frontfagsmodellen, fordi den bidrar til å sikre norsk konkurranseevne og arbeidsplasser. Nå trenger partene bistand fra Riksmegleren for å komme i havn, sa han.

Frontfagene til besvær

Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør hvor det kun er lønn det forhandles om. Arbeidstakerorganisasjonene ønsker at deres medlemmer i dette oppgjøret skal ende med en reallønnsvekst, men ifølge Unio ligger prisveksten til å lande på 2,8 prosent, og med det over de 2,7 prosentene staten hadde som ramme for lønnsveksten.

«Offentlig sektor holdt seg lojalt innenfor fronfagsrammen i kriseåret 2020, mens andre tok ut mer... ...Dette etterslepet må tas igjen gjennom en klar reallønnsøkning i 2021.» skriver Unio i sitt krav.

Rammen for frontfagene var i fjor på 1,7 prosent, mens privat sektor endte med en økning på 2,2 prosent i snitt. Det fikk de statsansatte til å føle seg forbigått, og er også årsaken til at arbeidstakerforeningene i år ønsker å gå utover frontfagsrammen.

Skulle det bli streik vil det være første gang siden 1995 at offentlig ansatte har gått til streik i et mellomoppgjør.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.