- Institusjonene må drive både kortsiktig og langsiktig økonomiplanlegging

Universitetsavisa intervjuet statsråd for forskning og høyere utdanning Oddmund Løkensgaard Hoel etter hans holmgang med Forskerforbundets leder Guro Lind. Temaet var «kampen om kunnskapen» under Forskerforbundets årvisse fagseminar.

- Synet på regjeringens FoU-politikk er sterkt karikert

- NTNU er i en prosess hvor man går fra sluttpakke til oppsigelser. Flere institusjoner følger antakelig med. På et overordnet plan er det en effekt av regjeringens politikk på området?

- Nei, jeg aksepterer ikke at det er et direkte utslag av regjeringens politikk. Det er noen få plasser vi ser at man går til oppsigelser. Og det er nå sånn at universiteter og høyskoler, som alle andre virksomheter, må nå forholde seg til de inntektene de har. Man må ha en utgiftsside som er tilpassa dette. Slik må det være også nede ved den enkelte enhet. Vi gir universiteter og høyskoler en rammebevilgning, og det er helt og fullt opp til institusjonsledelsen hvordan denne disponeres.

- Men du har jo signalisert at man skal ned på 2019 når det gjelder aktivitetsnivå. Er det dette man ser en effekt av nå?

- Midlertidige koronamidler skulle fases ut igjen når arbeidsløsheten ordna seg. Dette har jo institusjonene visst siden 2020, at dette var midlertidige midler som skulle fases ut igjen. 

Tak på fem prosent: Regelen er null prosent

- Under NTNUs siste styremøte ble det kommentert dobbelt-effekten av at det er tak på avsetningen på fem prosent samtidig som det er forutsatt at midlertidigheten i akademia skal ned. Når man nå må ta ned aktivitetsnivået, så har man på en måte ingen sterk krigskasse til å håndtere de endringene. Er det noe regjeringen kunne ha gjort annerledes for å gjøre institusjonene bedre i stand til å håndtere disse konjunkturendringene?

- Det at institusjonene kan ha fem prosent i avsetninger: Fem prosent utgjør mye penger. Regelen i staten er null prosent – man har ettårsbudsjett, og skal bruke de pengene det året. Hvis man ikke bruker dem, blir pengene trukket inn. Sånn er ikke regelen for universiteter og høyskoler. De er nettobudsjettert, noe som gjør at de har et stort armslag til å gjøre den typen mer langsiktige finansieringer. 

Videre er Hoel tydelig på at Stortinget og regjeringa ikke gir penger til institusjonene for at de skal settes på en sparekonto. 

- Vi gir penger til institusjonene fordi vi ønsker at det som vi løyver skal brukes til forsknings- og utdanningsaktivitet det året. Det  stiller krav til institusjonene om å drive både kortsiktig og langsiktig økonomiplanlegging. Vi forstår at det er en komplisert øving, ikke minst i svære virksomheter som NTNU, som er den klart største i sin sektor. Så jeg forstår absolutt at det er utfordrende, men det er likevel ikke noen vei utenom at en må drive økonomiplanlegging på lang sikt.

- Hva er det med akkurat disse fakultetene og instituttene?

- Det har jo vært mål for deg og din forgjenger å få ned midlertidigheten i akademia. Kan man nå si, med kommende oppsigelser, at paradoksalt nok så blir alle stillinger midlertidige?

- Nei, det kan en ikke si. Det er veldig mye innenfor norske universiteter og høgskoler som er videreføring av aktiviteten som er der. Så har vi noen enkelteksempler på at institusjoner har måttet gå til nedbemanninger. Da kan en heller stille spørsmålet: Hva er det med akkurat disse fakultetene, eller disse instituttene, som gjør at det akkurat der at det er behov for den typen virkemidler? Norske universiteter og høgskoler får 46 milliarder i året. Det er mange titusen ansatte. Det er rom her for å planlegge med å få ned midlertidigheten også innenfor dagens økonomiske situasjon, sier Oddmund Hoel.