Ytring
Forskerforbundet NTNU: Politisk aksjon mandag 13. juni.
Det er svært lite som minner om tillit i måten Borten Moe styrer akademia, til tross for fagre løfter om tillitsreform. Tillit er ikke å la sektoren styre på egen hånd med hendene bundet på ryggen, skriver lederne i Forskerforbundet ved NTNU.
Tillyser politisk aksjon: Nok er nok, skriver Forskerforbundet NTNUs leder i denne ytringen.
Foto: NTNU
Forskerforbundet ved NTNU (FF NTNU) ønsker å markere motstand og bekymring over utspillene som har kommet fra regjeringen de siste månedene ved en politisk aksjon 13. juni 2022 kl.12-13 på gressplenen bak Hovedbygget ved Gløshaugen. Vi mener nok er nok, forskning og utdanning trenger langsiktighet.
I boken «We make the road by walking», utgitt i 1990 diskuterer Myles Horton og Paulo Freire blant veldig mye annet frykten for karismatiske ledere, og knytter denne frykten særlig til ideen om at det er de lederne de er enige med som har den skumleste karismaen. Freire mener dette er fordi de blir karismatiske, ikke at de er det i utgangspunktet. I stor grad handler dette om populisme, følelsen av å bli viktig og sett fordi de uttrykker en holdning som treffer massene (ss. 109 – 115). Dette gjelder for alle som innehar en maktposisjon: i et klasserom, i en fagforening eller som minister for høyere utdanning i Norge 2022. Men det er en skummel posisjon å inneha og utvikle. Man kan bli blendet av egen karisma, og dermed gjøre feil. Desto sterkere karisma du har, desto vanskeligere er det å rekke hendene i været og si at jeg tok feil. Ola Borten Moe, forskning og høyere utdanningsminister i den norske regjeringen er en karismatisk politiker og har alltid vært det. Men nå er det på tide å strekke hendene i været og innrømme feil.
Forskning og utdanning trenger langsiktige satsninger, og valg som tas i dag har stor betydning både om 10 og 50 år. De siste 5 måneder har vi dessverre sett en kortsiktig tankegang fra politisk side, som rammer både nasjonalt og Trondheim spesielt. I Trondheim handler det om Campusprosjektet og Ocean Space Centre (OSC), nasjonalt handler det også om Norsk forskningsråd (NFR) og studiestøtte. Regjeringen, med Ola Borten Moe som statsråd, har ikke vært interessert i å lage en god langsiktig plan, men heller vise handlingskraft og profilere seg selv for velgere utenfor UH-sektoren.
Forskerforbundet har tidligere uttrykt misnøye med måten regjeringen styrer sektoren. Etter regjeringsskiftet i fjor høst har det vært vanskelig å finne positive bidrag til sektoren. Det er forskjell på partipolitikk og fagforeningsarbeid, men det må være et samsvar mellom løfter og praksis, slik også studentene i Trondheim har uttrykt. For de ansatte ved NTNU sin del er det som skjer nå alvorlig, og det skaper utrygghet, misnøye og tar vekk fokus fra forskning og utdanning. Dette igjen fører til mindre kunnskap og kompetanse til samfunnet, noe som også burde bekymre sentrale myndigheter. Det er svært lite som minner om tillit i måten Borten Moe styrer akademia, til tross for fagre løfter om tillitsreform. Tillit er ikke å la sektoren styre på egen hånd med hendene bundet på ryggen og under trusselen om at langsiktige satsinger raseres i en håndvending, Tvert imot, det er å gi forutsigbarhet og rammer som muliggjør god styring og fornuftige avgjørelser. Her bør regjeringen snarest innse sine feil, og stole på innspill fra solide fagfolk med kompetanse på området, som Nobelprisvinnerne Mosers eller de som faktisk leder kunnskapsinstitusjonene. Dette er en bekymring FF NTNU deler med ledelsen ved NTNU.
For FF NTNU er det viktig nå å markere tydelig motstand til kuttene som rammer norsk forskning og høyere utdanning og hvordan regjeringen har behandlet viktige saker i sektoren samt strategien som brukes. Det kan hende at det i enkeltsaker er riktig å vise handlingskraft, men mønstret har blitt å komme med upresise sjokknyheter om dramatiske kutt, utsettelser, kasting av styre og a utsagn som posisjonerer forskning og utdanning som et kostnadssluk. Budskapet til sektoren har vært at her skal det strammes inn. Samtidig er en helhetlig og langsiktig plan helt fraværende i regjeringens og Borten Moes politiske prosjekt.
Med tanke på NTNU campusprosjekt har det blitt satt uforsvarlig kort frist til å redefinere prosjektet som følge av dramatiske kostnadskutt. For Ocean Space Center ble det skapt stor usikkerhet knyttet til om det i det hele tatt vil bli bygd forskningsinfrastruktur tilfredsstillende for et verdensledende miljø for grønn omstilling. Kastingen av NFRs styre bidro i liten grad til å adresse mulige underliggende problem, men skapte i stedet frykt, oppgitthet og fortvilelse. De siste signaler om utsettelse av FRIPRO i 2023, bør anses som et direkte angrep på den frie forskningen – en grunnpilar i akademisk frihet. Og gjennom å ikke øke studiestøtten gjør man høyere utdanning mindre tilgjengelig for framtidige studenter. Alt dette i en tid der vi trenger forskning og utdanning mer enn noensinne. Forskning og utdanning er investeringer for fremtiden!
Felles for disse punktene er at man helt ser bort fra mange og omfattende utredninger, erfaringer fra sektoren, rapporter og forskningsresultat, og i stedet styrer etter innfallsprinsippet. De store satsningene bør ikke styres av partipolitikk og endres i 4-års sykluser, men trenger konsensus, bred oppslutning og langsiktighet. Forskning og utdanning må aldri bli en politisk kasteball.
I sin lederartikkel 20. mai skriver Tore Oksholen, Universitetsavisa, at han har pratet med en professor, som hadde uttalt «Vi professorer går ikke i demonstrasjonstog eller sånt når vi er sinte. Da skriver vi en kronikk i avisen». Forskerforbundet ved NTNU tenker at situasjonen er såpass alvorlig nå at vi bør la pennene hvile, legge ned arbeidet og samles for å markere motstand. Vi vil være tydelige på at de populistiske strategier som benyttes fra sentrale myndigheter er uakseptable. For ikke å glemme at kuttene er reelle, utsettelser er fordyrende og styret i Forskningsrådet faktisk er erstattet. Dette har dramatiske konsekvenser for sektoren, men også for enkeltforskere og sterke fagmiljøer. Regjeringen er ansvarlig for sin politikk og ivaretakelse av sektoren, og må nå ta det ansvaret som hviler på dem.
La oss stå sammen, den 13. juni kl.12-13 på gressplenen bak hovedbygget ved Gløshaugen, og vise at vi mener UH-sektoren er viktig for framtidens Norge. Det er alvor, og på tide å snu. Sektoren trenger langsiktighet og trygghet for å gjøre kunnskapssamfunnet Norge til et bedre sted, og til å være en bærebjelke i det grønne skiftet.
Vi håper så mange som mulig vil være med for å markere motstand til politikken som nå føres innen forskning og utdanning. Vel møtt.