Ytring
Når drømmen blir et mareritt - om arbeidstid i akademia
Stadig flere ansatte opplever at de ikke strekker til, og ikke får balanse mellom privatlivet og jobben. Jobben som en gang var drømmen blir raskt til et mareritt, skriver Patric Wallin og Tord Talmo i Forskerforbundet.
Forskerforbundet NTNU ønsker å sette fokus på alt gratisarbeidet som gjøres i akademia.
Foto: NTNU
Å jobbe i akademia er drømmen, for mange, og de bruker mange
år av livet på å utdanne seg til en jobb de virkelig ønsker å ha. Og det jobbes
mye. Altfor mye, skal vi tro tallene. Mange tenker nok at det må jo være greit,
det er jo nettopp drømmen. Samtidig er det like fullt en jobb, en jobb på lik
linje som alle andre, som fortjener å anerkjennes, reguleres og beskyttes av
det samme lovverket som andre jobber i dagens Norge.
Universitetene har to kjerneoppgaver; Forskning og utdanning.
Men oppgavene blir bare flere, ambisjoner økes stadig og samtidig som kutt i
sektoren gjør seg gjeldende minsker ressursene og tiden strekker ikke til for å
gjøre de oppgavene man er satt til å gjøre. Ifølge Nifus siste
tidsbruksundersøkelse fra 2021 jobber vitenskapelig ansatte i akademia over
46 timer i uken. Dette er mye, over en dag mer enn det avtalte antallet i uka.
Vi ser også at særlig tiden til forskning har gått kraftig ned, og
undervisningsandelen, administrasjonen og møtevirksomheten har gått opp.
Men dette gjelder ikke bare vitenskapelig ansatte. Antall
teknisk-administrative ansatte ble langsomt bygget ned, en villet politisk beslutning
som direkte griper inn i det akademiske liv. Nye tunge krav og oppgaver blir
direkte tvunget på de ansatte, men uten tid og ressurser til å følge opp og
legge til rette for gode, kollegiale prosesser. Mangelen på tilstrekkelig kompetent
teknisk-administrative personell viser seg dobbelt ved at vitenskapelige
ansatte må gjøre oppgaver de egentlig ikke er kvalifisert til å gjøre. Det tar
tid.
Regnestykket går ikke opp og ansatte ved universitetene har
ikke tid til å gjøre sine kjerneoppgaver i løpet av en normal arbeidsuke.
Samtidig fører det stadig økende tids- og effektiviseringspresset til forvitring
av fellesskapet og kollegiale prosesser. Stadig flere opplever at de ikke
strekker til, og ikke får balanse mellom privatlivet og jobben. Jobben som en
gang var drømmen blir raskt til et mareritt.
Dette skremmer unge folk vekk fra akademia. En av tre fast
vitenskapelig ansatte vurderer å slutte i akademia, hovedsakelig grunnet høyt arbeidspress.
76 % av forskere ansatt ved norske kunnskapsinstitusjoner oppgir at de bruker
mer av fritiden enn ønskelig på jobb. Og dette fordi de føler en forpliktelse
til å legge ned et ekstra antall timer ubetalt jobb for å tilfredsstille krav
og forventninger skapt i en sektor der det kreves mer enn ordinær
arbeidsinnsats for å lykkes og gjøre karriere.
Når det blir et krav om 46 timer i uka i snitt gjennom året
for å gjøre karriere i akademia, så blir det tungt for de som kommer etter. Da
hjelper det ikke at de utenfor ikke ser verdien av jobben som gjøres, eller at
ledelsen sier det er frivillig, eller at de av oss som har muligheten prater
høyt og stolt om alle timene som legges ned. Vi må skape arbeidsplasser der
oppgavene er tilpasset arbeidsuka, og der det er mulig å gjøre karriere
samtidig som man har et privatliv. Dette mener Forskerforbundet det må prates
om.
Denne uken organiserer vi to arrangement. Onsdag 26. april klokka 12.00 til 12.30 er
det duket for «Verdens raskeste forelesning» på parkeringsplassen ved siden av
hovedbygget (på Østre Gløshaugen). Torsdag 27. april klokka 8 til 9.30 inviterer
vi til frokost på Cafe Sito på Dragvoll for å snakke om «Hva skal vi gjøre
nå, og hva skal gjøre mindre av?».
Under det lynraske arrangement på onsdag skal et knippe NTNU
ansatte forsøke å holde en forelesning på noen få minutter. Vi skal finne ut om
det er mulig å lære bort komplekse tema på kort tid. Når Forskerforbundet NTNU
arrangerer «Verdens raskeste forelesning», så er det ikke fordi vi ønsker å
saldere forelesninger, tvert imot. Ideen er å få satt fokus på nettopp det
problematiske i at vi ikke har tid til å utføre kjerneoppgaver, forskning og
utdanning, i løpet av den avsatte arbeidstida.
Forskerforbundet ønsker å sette fokus på arbeidstid i
akademia denne våren, fordi det er nødvendig å prate om dette og skape
forståelse for at det er et problem. Samfunnet fortjener toppforskning og
kvalitetsundervisning utført av kompetente ansatte med fullt fokus på det de er
satt til å gjøre. Om du vil se hva arbeidstid gjør med våre ansatte, så finnes
det en lengre
innsiktsartikkel utarbeidet i forbindelse med kampanjen. Så håper vi å se
deg på onsdag eller torsdag, og at du tar diskusjonen videre sammen med dine
kolleger - sammen er vi sterke og sammen kan vi bidra til endring.