Replikk til Tor Haakon Bakken: Alle energikilder har risikoelementer

Når akademia er uenige er alt vel, tenker jeg. Som Walter Lippman sa; «Where all men think alike, no one thinks very much». Jeg leser derfor med interesse professor Tor Haakon Bakkens kommentar av innlegget mitt ved Researcher’s Night som nylig fant sted i Trondheim. 

Kjernekraftpromotør Emblemsvåg snakker tendensiøst til unge

Det var et flott arrangement med mange engasjerte unge, og foredraget samlet en stappfull sal med gode tilbakemeldinger etterpå fra flere tilhørere.

De klarer å lese mine slides som har referanser, og fremfor alt har de – som alle andre i Norge, fått servert mer enn nok negativt om kjernekraft. 

Jeg fikk i oppdrag å vise mulighetsrommet, noe jeg derfor gjorde. I tillegg redegjorde jeg for en del grunnleggende forhold rundt avfall, kostnader og byggetider, fordi folk ofte lurer på det.

Å problematisere det med avfall er viktig, men la oss ikke dra på viddene. USA har siden 1960 samlet opp nok avfall til å dekke en fotballbane, 10 meter høyt. Dette avfallet inneholder mer enn 90% av restenergien. Dette er fakta, punktum. Selv om Bakken mener det er tendensiøs promotering.

Likeledes, hva med ulykker? Tallenes tale er klare, som vist under i figuren som er basert på tunge referanser. Jeg ba tilhørerne alltid sjekke med den finske sikkerhetskontrollen for stråling (STUK) som er blant de beste i verden.

STUK skriver her at en ulykke som Tsjernobyl ikke kan skje igjen verken i Ukraina eller Finland med dagen kjernekraftverk. Det er ikke i konflikt med det IAEA skriver. Det vil dog ikke bli en nukleær katastrofe som Bakken ser for seg.

Hans referanse til Libya og bruken av det til å sky kjernekraft er interessant. Med samme logikk bør vi jo legge ned alt av medisinske/biologiske laboratorier verden rundt for å sikre oss at ikke små virus stikker av. 

Det hadde utvilsomt ført til store problemer for sivilisasjonen. Det hadde det også blitt om man la ned nukleær medisin, som ville medført avvikling av en rekke diagnose- og behandlingsteknologier.

Jeg håper at han i sitt eget foredrag «bærekraftig vannkraft» snakket om faren med dam-ulykker. Den seneste tok 5000 menneskeliv i Libya (som ikke er inkludert i figuren over), og Norge hadde en liten ulykke selv under flommen på Østlandet i sommer. Jeg håper han også brukte tid på å forklare hvorfor sterke krefter i EU vurderer å ta vannkraft vekk fra listen over bærekraftige energiløsninger?

EU har tatt kjernekraft inn i den grønne taksonomien. 30 land bygger eller planlegger å bygge kjernekraft i tillegg til de 33 landene som har det fra før. 100 anlegg er under planlegging eller bestilt, og 300 til er foreslått. 

De har sannsynligvis ikke hatt æren av å få balansert informasjon fra enkelte miljøer ved NTNU. Eller kan det være at disse landene har forstått at alle kraftkilder har risiko, men av alle mulige kraftkilder som tilfredsstiller fremtidige krav til naturmangfold, energisikkerhet, kostnader og klimagassutslipp, så kommer faktisk kjernekraft veldig godt ut?