Etterlyser bedre oversikt over hva som foregår av forskningsjuks ved NTNU

Riksrevisjonen sa i 2021 at universitetenes systemer for å fange opp forskningsjuks, er for dårlige.

Saker om forskningsjuks skal i utgangspunktet behandles ved det enkelte fakultetet ved NTNU. Forskningsetisk utvalg ved NTNU kan behandle saken hvis fakultetet ber om det, eller hvis den som er anklaget ønsker utvalgets vurdering av fakultetets behandling.

Men utvalget ønsker uansett en årlig oversikt over hvilke saker fakultetene har behandlet. Og her mener utvalget at fakultetenes rapporter er for tynne.

- Vi er ikke fornøyde med rapporteringen fra fakultetene. Dels har det vært vanskelig å få inn rapporter, og dels er informasjonen ikke tilstrekkelig i noen tilfeller. Det er viktig at vi vet hva som oppstår av forskningsetiske spørsmål på NTNU. Det kan godt hende at dette blir behandlet godt på fakultetene, men det kan vi ikke vite sikkert hvis det ikke blir rapportert inn, sier Thor Bjørn Arlov, sekretær for utvalget.

LES OGSÅ: Kinesiske forskere stjal NTNU-artikkel

Refs fra Riksrevisjonen

Riksrevisjonen var i 2021 klinkende klare på at universiteter og høyskoler ikke gjør nok for å sikre god forskningsetikk.

Riksrevisjonen mente at forskningsinstitusjonene ikke har gode nok systemer for å sikre at brudd på forskningsetiske normer blir oppdaget, behandlet og rapportert. Dessuten mente de at institusjonene ikke har etablert systemer som legger godt nok til rette for opplæring av ansatte.

- Selv om fakultetene har ansvar for undersøkelsen av om det har skjedd forskningsjuks, er det viktig for oss at vi har en oversikt, sier leder for utvalget, Rune Nydal.

Vil lære av sakene

Nydal mener at en god oversikt kan gi mer kunnskap om hvilke forbedringsområder NTNU har.

- Vi kan også få vite mer om hvilke tema som bør vektlegges i undervisningen, og hva vi kan vurdere å lage retningslinjer for. Det er en utfordring for oss å skape gode og treffende arenaer for diskusjon om forskningsetiske utfordringer ved NTNU, sier Nydal.

Han sier at når vi snakker om juks i forskning tenker vi ofte på alvorlige anklager om vitenskapelig uredelighet.

- I slike saker er det egentlig ikke så stor uenighet om hva som er rett og galt. Det kan være mer interessant å vite mer om de mindre alvorlige sakene fakultetene håndterer- de dagligdagse sakene er viktigst for forskere flest, sier utvalgslederen.

Frikjennelser bør gjøres kjent

Nydal og Arlov forstår at fakultetene iblant kan være bekymret for å dele informasjon om mulig uredelighet, fordi det kan være vanskelig å ivareta personvernet.

- Vi må være tydeligere overfor institutter og fakulteter når det gjelder hva vi ønsker skal rapporteres inn, og på hvilken måte. Det er mulig å gjøre dette uten at noen identifiseres. Det er viktig å huske at i de fleste tilfeller der det er varslet, viser nærmere undersøkelser at det ikke er snakk om vitenskapelig uredelighet eller grove normbrudd i lovens forstand, sier Arlov.

Arlov mener det er viktig at i de tilfeller der en person er blitt gransket og frikjent for uredelighet, bør frikjennelsen gjøres kjent. Riksrevisjonen etterlyser også gode rutiner for slikt.

- Det hender nok at saken blir lagt lokk på. I miljøet kan det dermed bli hengende en mistanke ved vedkommende, som kan være svært belastende, sier han.

Trenger bedre opplæring

Riksrevisjonen fastslår også at opplæringen av ansatte i det etiske regelverket må bli bedre.

- Meningen er at alle som har behov for det skal ha tilstrekkelig opplæring. Det er gode systemer for å gi doktorgradsstipendiatene opplæring. Men hvis vi ser på hele gruppen med vitenskapelig ansatte og andre som er involvert i forskning, så er vi ikke gode nok til å gi opplæring. Her må vi få på plass bedre tilbud, sier Arlov.

Utvalget jobber nå også med å tydeliggjøre prosedyrene som skal brukes ved mulig forskningsjuks.