- NTNUs rykte rammes når forskerne publiserer i useriøse tidsskrifter

Olav B. Fosso er professor ved Institutt for elektrisk energi. Han har også bred erfaring med vitenskapelig arbeid, og med internasjonalt samarbeid.

Fosso er bekymret over at for mange norske forskere publiserer i tidsskrifter som ikke er seriøse nok, og som slipper igjennom artikler uten å sjekke kvaliteten.

Han viser til at mange NTNU-forskere publiserer i Open access-forlaget MDPI.

- Dette er et faresignal, ettersom det er svært lett å få publisert artikler her. Jeg er ganske sikker på at endel av artiklene ikke engang blir skikkelig gjennomgått før de publiseres, sier Fosso.

I 2021 hadde NTNU nesten 500 publiserte artikler i MDPI, det var flere enn Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og NMBU til sammen.

- Dette er ikke bra for NTNUs rykte. NTNU må være oppmerksom på dette, og advare forskerne mot å publisere i disse tidsskriftene. Det er ikke all forskning som publiseres her som er dårlig, men det er for dårlig kvalitetssikring, sier Fosso.

Advarer mot å velge de lettvinte løsningene

Da Fosso var kvalitetssikrer for tidsskrifter for noen år siden, erfarte han at det ikke var så viktig hva han mente i andre runde av revisjon.

- Etter én runde ble artiklene godkjent uansett, og i en del tilfeller så raskt at redaktøren ikke kunne ha lest gjennom tilbakemeldingene engang, sier Fosso.

Han skjønner at det er en lettvint løsning for forskere å publisere i tidsskrifter som er kjent for å la det meste slippe igjennom.

- Men jeg vil advare mot det. Jeg leser søknader fra forskere som ønsker å jobbe hos oss og ved andre universitet i Europa, og jeg er rådgiver ved gjennomgang av doktorgrader. Jeg har blitt mye mer oppmerksom de siste årene på hvilke tidsskrift forskerne har fått publisert forskningen sin i. Det samme har mine internasjonale kolleger, dette er noe vi diskuterer mye mer nå enn før, og vi gir tilbakemeldinger til forskerne på at disse tidsskriftene ikke er av god kvalitet, sier Fosso.

NTNU må ta et standpunkt

Han mener NTNU-ledelsen må være tydelig overfor forskerne på at valg av tidsskrift de velger å publisere i, faktisk har betydning.

- Selv om man får like mange poeng for å publisere i et dårlig tidsskrift som i et godt, er det ikke irrelevant hva man velger. Dette har betydning for ryktet til forskeren, men NTNU bør også tenke på ryktet til institusjonen, sier Fosso.

Det er ikke bare MDPI som er for kjappe på labben med godkjenningene, understreker han - også store, seriøse forlag begynner å få tidsskrift som er lettere å slippe gjennom på.

For mye fokus på antall publiseringer

Han mener fokuset på å publisere mange artikler for å få publiseringspoeng, kan lokke forskere til å velge slike useriøse tidsskrifter.

- Ti på topp-lister over antall publiseringer sier ingenting om kvaliteten på forskningen, og det bør ikke løftes fram slik det gjør i dag. I noen tilfeller kan det tvert imot være et dårlig tegn å være medforfatter på for mange artikler, fordi det kan tyde på at tidsskriftene ikke har vært særlig kritiske, sier Fosso.

Ønsket om å få publisert mange artikler skaper grobunn for slike useriøse tidsskrifter, som kan produsere et stort antall artikler på kort tid, mener Fosso.

- Bør Publiseringsutvalget slå hardere ned på disse useriøse tidsskriftene?

- Jeg forstår at det kan være vanskelig. Noen av dem opererer akkurat på grensen til å være røvertidsskrifter. Så jeg mener institusjonene må ta ansvar her, og be forskerene om å tenke seg om hvor de publiserer.

Har opplevd varierende interesse fra NTNU

Fosso har holdt presentasjoner om forskningskvalitet ved flere anledninger, blant annet under OA Week-webinaret i 2021, og har skrevet flere kronikker om saken, både i UA og Khrono. Han har også utarbeidet Ten golden rules for publishing papers, som har vært mye delt på nett.

Han opplever at NTNU har vist litt varierende interesse når han har snakket om problemene med å publisere i for eksempel MDPI.

- Jeg har faktisk også opplevd at pågangen for å få publisere i MDPI har økt, etter at jeg har informert om hvor lett det er å få tilgang her. Det er jo en tankevekker, sier Fosso.

Men han mener det nytter å ta et klart standpunkt mot useriøse tidsskrifter.

- På vårt eget fakultet har vi vært klare overfor stipendiater om hvilke tidsskrifter det er greit å publisere i, og hvilke som anses som useriøse. Etter at vi inntok dette standpunktet, ser vi at publiseringen i MDPI har gått kraftig ned, sier Fosso.

- Er open access et problem i denne sammenhengen?

- MDPI er et open access-forlag. Det er mye bra med åpen tilgang, men dette er ett av problemene - forfatterne betaler for å få publisert artikler. Dermed får forlag som publiserer mange artikler ukritisk enorme inntekter. Dette er det nødvendig å gjøre noe med, sier Fosso.

- Færre artikler i MDPI

Prorektor for forskning ved NTNU, Tor Grande, sier NTNU-forskere nå publiserer færre artikler i MDPI.

- Når vi benytter databasen Dimensions finner vi 195 artikler fra NTNU i 2022. Mens det er 233 artikler fra Universitetet i Oslo, sier Grande.

Grande sier imidlertid at Fosso har et viktig poeng, som han støtter fullt ut.

- Vitenskapelig gjennomslagskraft kan ikke måles i kvantitet. Det er også et av de viktigste budskapene i NTNUs kvalitetsmelding for forskning 2022. Å sørge for publikasjoner av høy kvalitet har høy prioritet ved NTNU, sier Grande.

- Bør NTNU gå aktivt ut og anbefale forskere å publisere i mer seriøse tidsskrifter?

- Hvor våre vitenskapelige ansatte velger å publisere, er opp til hver enkelt. Det tror jeg er klokt, med tanke på akademisk frihet, sier Grande.

På spørsmål fra UA om nedgangen i antall artikler i MDPI, svarer Fosso at MDPI har innført en ny rapporteringsmetode, som gir vesentlig lavere tall. Sannsynligvis kommer reduksjonen av at spesialnummerne er tatt ut av statistikken, kommenterer Fosso.

- Kvalitetssikringen er varierende

Grande sier fagfellevurderingen av artikler er avgjørende.

- Kvalitetssikringen er basert på fagfellevurdering, og jeg er helt enig med Fosso i at den er avgjørende for kvaliteten til en journal. Hvilke journaler en skal publisere i er en viktig diskusjon i våre fagmiljø, og det er viktig å gi gode råd, særlig til yngre forskere, sier Grande.

Grande sier han er klar over at denne kvalitetssikringen er varierende.

- Det gjelder MDPI, men også journaler som er gitt ut av de tradisjonelle forlagene. Vi har etablert Det nasjonale publiseringsutvalget for å vurdere kvaliteten til journalene, og det gjør de - blant annet i saken UA skrev om tidsskriftet som mistet godkjenningen, sier Grande.

Han viser også at til at publiseringsindikatoren nylig ble foreslått ikke videreført av statsråd Borten Moe.

- Selv om det er delte meninger om indikatoren, så er kvantitet ikke et godt mål for kvalitet i forskning - jeg vil våge påstanden om at det er bred enighet om dette ved NTNU, sier Grande.

Forfattermodellen stimulerer volum, ikke kvalitet

Anne Kristine Børresen er leder i Det nasjonale publiseringsutvalget, som blant annet tar stilling til hvilke tidsskrifter som er godkjente å publisere i.

Nylig hadde utvalget besøk av Morten Oksvold, som tok opp problemet med artikkelmøller.

UA har tidligere skrevet om hans bekymring over artikler som trolig er fabrikkerte. Børresen sier hun er bekymret for kvaliteten i forskningen, blant annet på grunn av artikkelmøllene.

- Vi har over tid sett at det har kommet til mange nye tidsskrifter som publiserer et veldig stort volum av artikler, sier Børresen.

Hun mener det er et problem at betalingssystemet er lagt opp slik at det er forfatterne som betaler for å få publisert artikler. Dette stimulerer volum og ikke kvalitet.

- Vi i Publiseringsutvalget har sett uheldige konsekvenser av det. Det skaper et insentiv til å utgi store volumer av artikler med minst mulig redaksjonell innsats. Dette gir en vekst i tidsskrift som ligger i gråsonen rundt minstekravene til å bli godkjent av oss i nivå 1, sier Børresen.

Forfatterbetalingen forklarer også den økte bruken av spesialnumre.

Hun sier at dette er en av grunnene til at Publiseringsutvalget har innført nivå x. Her legger de ut tidsskrifter som har mottatt bekymringsmeldinger fra forskere, og forskere kan dele erfaringer om tidsskriftene, før utvalget vurderer om tidsskriftet skal ut av registeret.

Vil ha felles europeisk kanalregister

Kanalregisteret gir en oversikt over alle vitenskapelige publiseringskanaler. Utvalget jobber for å få en teknisk oppgradering av Kanalregisteret for å få en bedre dialog med forskere om kanaler de er usikre på.

- Vi får nå en opphopning av saker som må håndteres, påkana grunn av disse problemstillingene. Saksmengden har økt, og vi ønsker å styrke samarbeidet med registre i Danmark og Finland. Litt lenger fram vil det bli behov for et felles europeisk kanalregister, sier Børresen.

UA har spurt Børresen om hun mener universitetene selv må påvirke forskerne til å publisere i velrennomerte tidsskrifter. Børresen ønsker ikke å uttale seg om det, og viser til at hun uttaler seg på vegne av Publiseringsutvalget, og at de har et nasjonalt system for kvalitetssikring.