Forskerne ble frastjålet artikkel - men fikk til slutt publisert den i et seriøst tidsskrift

UA skrev nylig at en forskningsartikkel fra NTNU ble stjålet og publisert av kinesiske forskere.

Nå forteller doktorgradsstipendiat Espen Flo Bødal selv hva som skjedde da artikkelen han hadde jobbet med i et år plutselig var publisert - med kinesiske forfattere.

Bødal ble temmelig overrasket da varselet fra ResearchGate tikket inn. Varselet fortalte at han var sitert i en nylig publisert studie.

- Jeg gikk inn for å se- og oppdaget at det var i min egen artikkel jeg var sitert! Men det var ikke jeg og mine kolleger som sto som forfattere av studien, det var tvert imot kinesiske forskere, forteller Bødal.

Ingen feriestemning

Bødal hadde nylig fått refusert artikkelen sin i et annet, velrenommert tidsskrift, og var i ferd med å gjøre endringer i den. Tidsskriftet som nå hadde publisert artikkelen var et ukjent tidsskrift, med navnet Mathematical problems in engineering. Et såkalt røvertidsskrift.

Det var snart sommerferie, men Bødal kunne ikke koble av nå. Det kunne heller ikke professor Magnus Korpås, som var veilederen hans.

- Jeg var veldig bekymret på vegne av min doktorgradsstudent. Dette var en stor belastning for oss begge. Jeg kjente på usikkerhet, og visste ikke hvordan vi skulle få løst opp i situasjonen, forteller Korpås.

Korpås varslet forskningsleder på instituttet og alarmerte prodekan for forskning ved fakultetet, som tok saken videre til Forskningsetisk utvalg ved NTNU.

- Vi fikk god hjelp og støtte både på instituttet og fakultetet. Alle fikk vite hva som hadde skjedd, og vi fikk råd om å kontakte tidsskriftet som hadde publisert studien. Det gjorde vi. Til ingen nytte, forteller Korpås.

Mistanken

Et stort spørsmål var hvordan tyveriet kunne ha skjedd. De tok kontakt med det opprinnelige tidsskriftet som hadde refusert artikkelen.

- Vi hadde jo en mistanke om at tyveriet kunne ha skjedd i forbindelse med fagfellevurderingen av artikkelen.

Korpås ønsker ikke å oppgi navnet på dette tidsskriftet, siden han ikke kan bevise at tyveriet skjedde i forbindelse med denne fagfellevurderingen.

- Men vi hadde jo ikke delt artikkelen med noen andre, så det er en viss sannsynlighet for at det var slik tyveriet skjedde, sier Korpås.

Dette første tidsskriftet svarte at de ikke fant noen spor etter lekkasje fra deres side. Og der sto saken.

- Det var en håpløs situasjon, jeg følte ikke at det var noe jeg kunne gjøre, forteller Korpås.

Liker ikke offerrollen

Men forskerne ga ikke opp. For som Korpås selv sier - «vi liker ikke å være ofre». De tok kontakt med et seriøst tidsskrift, Electric Powersystem Research fra Elsevier, og la fram hele historien, fra a til å.

- Vi var helt åpne om hva som hadde skjedd og skrev om dette når vi sendte artikkelen til tidsskriftet. Jeg hørte ikke noe mer om dette problemet fra editor eller andre fra Elsevier, men artikkelen ble akseptert etter en runde med vanlig fagfellevurdering, forteller Bødal.

- Vi visste jo at vi hadde en bra artikkel, tilføyer Korpås.

Bødal hadde brukt ett år av doktorgraden sin på denne artikkelen.

- Det var en stor lettelse da den ble godtatt. Det virket som om de ignorerte publiseringen i det andre tidsskriftet, nettopp fordi tidsskriftet var så tvilsomt, supplerer Bødal.

Lærdom

I dag har Bødal fått seg jobb i Sintef. To versjoner av artikkelen hans ligger fortsatt ute på nett - én i et useriøst tidsskrift, én i et seriøst tidsskrift.

Se artiklene i ulike versjoner her:

Det useriøse tidsskriftet Mathematical problems in engineering

Det seriøse tidsskriftet Electric Powersystem Research

Korpås har lært minst én ting av saken. Heretter blir det åpen publisering hver gang.

- Dersom vi hadde kjørt open access-prinsippet helt ut i publiseringen av artikkelen, hadde vi lettere kunnet dokumentere at den faktisk var vår eiendom. Vi burde lagt ut artikkelen i et åpent tilgjengelig arkivsystem samtidig som vi sendte den inn til tidsskriftet, sier Korpås.

Forskerne har nemlig mulighet til å legge en preprint enten i NTNUs åpne arkivsystem, eller i et annet anerkjent arkivsystem, idet artikkelen sendes inn til et tidsskrift.

- Da ville artikkelen ligget åpent tilgjengelig med datostempel, slik at man lett kunne se at vi hadde originalen. Alle ville da med et enkelt søk kunne finne ut at artikkelen i røvertidsskriftet var en kopi, sier Korpås.

Han mener dermed at open access slett ikke øker risikoen for stjeling av materiale.

- Tvert imot er det en fordel at kunnskapen er tilgjengelig for andre forskere! Vi publiserte iblant preprinter åpent før dette tyveriet skjedde. Heretter gjør vi det alltid, fastslår Korpås.