Hva kan man gjøre med forskningstyveri?

En forskningsartikkel fra NTNU ble stjålet og tyvene fikk publisert artikkelen i tidsskriftet Mathematical problems in engineering på forlaget Hindawi. Senere fikk de ekte forfatterne, doktorgradstipendiat Espen Flo Bødal og professor Magnus Korpås publisert sin artikkel i et annet tidsskrift. I de to sakene Universitetsavisa har skrevet om dette er det flere feilaktige opplysninger og merkelige uttalelser som bør korrigeres.

I den første artikkelen om saken intervjuet Universitetsavisa sekretær i Forskningsetisk utvalg ved NTNU, Thor Bjørn Arlov. Her sier Arlov at «Det er lite vi kan gjøre» og at «man har dessverre få sanksjonsmuligheter når slikt skjer”. Arlov sier at de har prøvd å få tidsskriftet til å trekke artikkelen tilbake, og kontakte tyvene og deres institusjon, uten at de kom noen vei. “Man har dessverre ingen flere sanksjonsmuligheter, og for NTNU og stipendiaten har skaden allerede skjedd”, sier Arlov. Dette er en merkelig apatisk holdning, for det er flere ting som kan gjøres. Skaden kan minimeres og det finnes sanksjoner.

For å forstå hva som bør gjøres, bør man forstå hva man har å gjøre med. Tidsskriftet som publiserte den piratkopierte artikkelen, Mathematical problems in engineering er godkjent som et vitenskapelig tidsskrift på nivå 1 i den norske publiseringsindikatoren. Det samme gjelder forlaget bak, Hindawi.

Hvor godt og seriøst dette forlaget er, har blitt diskutert i mange år. I 2010 ble noen Hindawi-tidsskrifter inkludert på Jeffrey Bealls mye omtalte og brukte liste over mulige røvertidsskrift. Men Beall fjernet Hindawi-tidsskriftene fra listen sin etter en revurdering, og kalte det en “borderline case”. Hindawi har en forretningsmodell som ligner på forlagene MDPI og Frontiers, som blir brukt mye av norske forskere. Alle disse tre forlagene har vært gjenstand for diskusjon det siste tiåret. Noen hevder at de er røverforlag og alle tre har vært nevnt i Bealls’ liste, mens andre hevder at de forlagene er seriøse og vitenskapelige.

I Universitetsavisa omtales tidsskriftet som et røvertidsskrift, blant annet av Rune Nydal, leder av Forskningsetisk utvalg ved NTNU.

Det første Arlov og Forskningsetisk utvalg ved NTNU kunne ha gjort, var å melde fra om tidsskriftet og hendelsen til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) som ivaretar det norske registeret over vitenskapelige publiseringskanaler. Da vil tidsskriftet og forlaget bli vurdert på nytt, og potensielt flyttet til nivå X eller 0. Dette har betydning for Hindawi, et kommersielt selskap hvis profitt henger sammen med sitt renommé blant potensielt betalende forfattere.

Arlov sier de har tatt kontakt med tidsskriftet og forlaget, og det stemmer sikkert. Men jeg tror ikke de har forstått at Hindawi er et seriøst selskap, og derfor gitt opp for lett. Jeg sendte e-post til Hindawi hvor jeg forklarte saken, og fikk svar noen få timer senere av forlaget. De skriver at de tar henvendelsen alvorlig og skal svare meg snart. Så får vi se om det er tomme ord.

Det tredje NTNU kan gjøre er å ta kontakt med forskere i Norge som er knyttet til tidsskriftet. På listen over redaktører (“academic editors”) til tidsskriftet er det fem forskere som holder til i Norge. Tre av disse jobber til og med på NTNU. Disse bør kontaktes og oppfordres til å legge press på tidsskriftet. Hvis ikke tidsskriftet trekker den piratkopierte artikkelen bør forskerne trekke seg fra videre arbeid for tidsskriftet og Hindawi.

Arlov knytter tyveriet av artikkelen til Open Access, og han hevder det er lettere å stjele når alt er åpent tilgjengelig. Dette vitner om en mangelfull forståelse for hva Open Access er. Forfatterne trekker heldigvis en mye bedre slutning: hvis de hadde registrert og gjort en pre-print av artikkelen åpent tilgjengelig ville det bli mye vanskeligere for tyver å få publisert piratkopierte artikler. Forfatterne har gjort det riktige, men NTNU som arbeidsgiver kan og bør gjøre mer for å minimere skaden og sanksjonere forlagets slette praksis.