Ikke mulig å søke støtte fra publiseringsfondet i 2021

- Publiseringsfond er ikke noen langsiktig løsning for å få finansiert publiseringen av forskning. Det ble startet opp for å stimulere til åpen publisering i starten, men nå er vi forbi det punktet, sier Rune Brandshaug, biblioteksjef ved NTNU Universitetsbiblioteket.

Den sjette januar kom beskjeden fra Universitetsbiblioteket ved NTNU om at det ikke ville være mulig å søke om midler fra NTNUs publiseringsfond i 2021. Fondet har bidratt med finansiering til forskere for at artikler skal bli åpent publisert, og på NTNUs intranett førte beskjeden til kraftige diskusjoner.

Flere mente beskjeden burde kommet tidligere, og det ble blant annet påpekt at dette ville gi trøbbel for forskere som allerede har fått artikler godkjent for publisering.

- Jeg har ikke noe problem med å forstå at det kommer reaksjoner på at beskjeden kom såpass sent, men vi visste ikke helt hvilke endringer som kom til å bli innført tidligere. En kunne selvsagt gått veldig tidlig ut og sagt at det blir endringer, men jeg vet ikke om det hadde blitt så mye bedre av å annonsere endringer uten å vite hva endringen kom til å bli, fortsetter Brandshaug.

Han forteller at publiseringsfondet først ble opprettet for tre år, og senere forlenget et å av gangen. Utgangspunktet var at fondet skulle fortsette så lenge Stim-OA-ordningen til Norges forskningsråd eksisterer.

Tomt for penger

Da fondet på en million kroner årlig ble etablert i 2013 var det få som søkte på det, men etter hvert som åpen publisering ble mer og mer utbredt kom det også stadig flere søknader inn.

Flere søknader inn betød mer penger ut, uten at beløpet som ble satt av til publiseringsfondet økte. Litt hjelp fikk de fra Stim-OA, i tillegg ble det tatt av andre midler biblioteket disponerte.

- Vi kom bedre enn planlagt ut av fusjonen. Vi trodde det kom til å bli dyrere enn det ble å få inn de gamle høyskolene, og vi har derfor hatt handlingsrom til å takle økningen. Samtidig betalte vi ut omtrent seks millioner i 2020. Tre av dem får vi igjen fra Forskningsrådet, og fondet er på en million, forklarer Brandshaug.

Fondet gikk med andre ord med to millioner i underskudd i 2020, penger som ble hentet fra driftsbudsjettet. Og det er her endringen er gjort. Fra og med 2021 skal litteraturbudsjett og driftsbudsjett holdes adskilt.

- Den delingen gjør at vi har behov for et økt litteraturbudsjett dersom vi skal kunne dekke publisering, og det er hvordan dette skal gjøres vi ikke rakk å finne ut av for 2021. Det er foreløpig heller ikke bestemt hvordan ordningen skal være i 2022, men håpet er at vi i løpet av inneværende år skal klare å finne en ordning som sikrer en god måte å finansiere publisering på ved NTNU.

Den ene millionen som er satt av til fondet i 2021 går nå til å dekke tilsagn gitt i 2020, og biblioteksjefen påpeker at alle som fikk godkjent søknadene sine før nyttår får de midlene de er lovt.

Vil samle publiseringskostnader i ett budsjett

Nå skal spørsmålet om hvordan publisering skal finansieres diskuteres i dekanmøtet, og Brandshaug sitter også i et utvalg i Unit (Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning) hvor fordelingen av kostnadene til de nye publiseringsavtalene diskuteres.

Men ut året må forskere som ønsker å publisere i tidsskrift NTNU ikke har avtaler med belage seg på at publiseringsavgiften må tas fra egen, instituttets eller fakultetets lomme.

- Vi ønsker å dekke publiseringsavgifter, og vil at det skal samles innenfor et felles budsjett. Da kan vi inngå avtaler som sikrer effektiv arbeidsflyt for forskere og gir lite administrative kostnader. Det vil ha store fordeler, men vi fikk det ikke til for 2021, avslutter biblioteksjefen.

Prorektoren står selv uten finansiering

En av de som nå må tenke alternativt for å få på plass finansieringen av publiseringsavgift er prorektor for forskning, Tor Grande.

- Jeg forstår frustrasjonen, kan du si. Og jeg har ikke noe godt svar på hvordan vi skal håndtere dette i dag. Det er en utfordring, sier han.

Den nytilsatte prorektoren forteller at de foreløpig ikke har hatt anledning til å diskutere hvordan dette skal håndteres fremover, men at dette vil bli et viktig tema fremover. Det som gjør det ekstra vanskelig er ifølge prorektoren at hele landskapet er i bevegelse. Det er rett og slett vanskelig for NTNU, biblioteket og alle andre å ha en forutsigbar forståelse for hvilke kostnader de står overfor.

- Litt av problemstillingen er at det har vært en ganske dramatisk utvikling i kostnadsnivået for litteraturtilgangen ved biblioteket. I tillegg er vi i en situasjon hvor der tidsskriftene går bort fra den tradisjonelle forretningsmodellen på grunn av åpen vitenskap. Da blir det vanskelig å forutsi kostnader, sier prorektor Grande.

- Når en hører om forskere som må trekke artikler på grunn av manglende finansiering, kan da det umulig være bra for NTNUs omdømme?

- Nei, det er ikke det. Men det må finnes en løsning på kort sikt, andre kanaler som kan dekke kostnadene. Det vil være utrolig trist om en må trekke artikler. Også må vi finne en varig løsning på dette, men det tar nok litt tid.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.