Forsker på fisk i potensielt eksplosivt farvann

NTNU er for tiden belemret av en svært krevende økonomisk situasjon. Flere opplever at Gjøvik rammes hardest og ledelsen oppfordrer til mer samarbeid med næringslivet. 

Oppdrag Mjøsa er en slik solskinnshistorie om NTNUs samarbeid med næringslivet.

- Vi fikk en million kroner av Hafslund og 340 000 fra Miljødirektoratet for å kartlegge ørreten og hvordan den bruker Mjøsa om den bruker hele, eller bare deler, sier Jan Grimsrud Davidsen. 

Ansvar i samfunnet

Siden Hafslund driver med vannkraftproduksjon så ønsker de å redusere eventuelle skader de kan påføre økosystemer i lokalmiljøet. 

Vi møter Davidsen en solskinnsdag i en båthavn på Kapp, ett kvarters kjøring fra Gjøvik. 

Han og resten av teamet  hans har tatt turen fra Trondheim for å merke fisk. 

Nå programmerer han lyttestasjoner og gjør dem klare til å «prate» med fisken. 

- Det her er en lyttestasjon. Den holder jeg på å programmere nå. De står uti vannet og når vi er ferdig med å sette ut har vi mellom 70 og 80 lyttestasjoner ute, sier Davidsen.

Så er det fiskens tur. 

- Når vi fanger fisken, så bedøver vi den og lager et lite snitt i bukhulen, plasserer en sender i bukhulen før vi syr igjen. Akkurat som på sykehuset, sier Davidsen  

Da sender fisken ut et signal med en radius på 400 meter og blir plukket opp av lyttestasjonene der fisken beveger seg. 

Telefonen ringer.

- Jeg skal bare høre om de har fått noen fisk...

- God morgen, Aslak. Fikk dere noen fisk i natt?

- Nei, men de andre guttene fikk åtte.

- Så de står i bur og venter på å bli merket? 

- Ja.

- Superdupert! Jeg er nede på Kapp, ved Melkefabrikken, sier Davidsen.

Målet er å merke 60 ørret før sommeren og 60 nye til høsten for dette prosjektet.

Lokale sportsfiskere hjelper dem å fange fiskene og prosjektet skjer i samarbeid med NINA på Lillehammer. 

Broen

Litt lenger opp i Mjøsa, cirka midtveis til Lillehammer fra Gjøvik, skal det bygges enda en bro over til Moelv, hvor det nye Mjøssykehuset skal ligge.

Broen skal stå på svære påler som bankes 60 meter ned i sjøbunnen. Dette skaper veldig mye støy og kan potensielt gjøre stor skade for livet i sjøen. 

- Nye Veier vil vi skal kartlegge hvordan denne støyen påvirker fisken. Da blir det merking av abbor, sik, harr og vederbuk i området der broen skal bygges. Så følger vi med på fiskens adferd samtidig som at arbeidet utføres, sier Davidsen.

Data om akselerasjon og svømmedybde vil bli sammenstilt mot undervannsmålinger av støyen fra peleboringen.

Oppdrag Mjøsa deles inn i seks forskningsløp: Vannet, Menneskene, Teknologien, Historien, Omgivelsene og Digital tvilling. 

Davidsen leder forskningsløpet som kalles Vannet.

- Så skal vi samarbeide med eksempelvis forskningsløpet som heter Teknologi, hvor de bruker undervannsfarkoster for å kartlegge ammunisjonsområdene og skipsvrak. Videobildene har vist fisken hornulke. I Mjøsa ser vi den på 200 meters dyp, rundt ammunisjonsdeponiene og rundt skipsvrakene, sier Davidsen. 

Han ønsker å forske mer på denne fisken for å få kartlagt hva den gjør der nede og hvordan den bruker området. 

- Problemet er at hvis du tar den med til overflaten fra disse dybder så dør den av dykkersyke, sier Davidsen. 

Mangelfullt om ammunisjon

Offisielt skal rundt 200 tonn ammunisjon ha blitt dumpa i Mjøsa, men det er trolig snakk om mye mer.

En kartleggingen viser at det er dumpet ammunisjon i et stort område utenfor Totenvika på cirka 7 kvadratkilometer. Det er nesten ti ganger større enn dumpefeltet avmerket i kart hos Raufoss Ammunisjonsfabrikk. 

Men det mangler fremdeles grunnleggende kartlegging.

Er dere ikke litt redde for å bli sprengt i fillebiter?

- Nei, vi tenker ikke så mye på det, sier Davidsen. 

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har forsøkt å kartlegge hele Mjøsa med en stor undervannsfarkomst men den kunne ikke gå grunnere enn 50 meter. Derfor mangler vesentlig informasjon om strandsonen. 

Derfor mente FFI at hele området mellom Hamar og Gjøvik burde båndlegges - så lenge ikke en fullstendig kartlegging er gjennomført. 

- Det er kanskje en oppgave for staten å finne ut hvor man har dumpet ammunisjonen, eller kanskje ordføreren i Gjøvik er interessert i å bygge ut havneområdet og derfor tyrenger bedre kunnskap om evet deponier rett utenfor Gjøvik? Dette er uansett noe Oppdrag Mjøsa kan hjelpe med, sier Davidsen.

Han ble engasjert i dette forskningsprogrammet for rundt ett år siden og han liker å samarbeide med andre fagmiljøer. 

- Dette viser virkelig hvor store og sterke NTNU er, og hvor mye bredde vi har. Jeg synes Oppdrag Mjøsa er et meget godt eksempel på det, sier Davidsen.