Ingen forskningsdata lagt inn i plattformen hittil. - Velger å være optimist

- Det ligger masse potensial i helseplattformen og det er det veldig lett å være positiv til det. Men så er spørsmålet hvordan det fungerer i praksis, som vi da enda ikke vet.

Det sier førsteamanuensis ved NTNU og psykologspesialist ved St. Olavs Hospital, Alexander Olsen, om helseplattformen og hva den vil gjøre for forskning ved NTNU. Han beskriver seg selv som en av de som er optimistisk til helseplattformen.

Den siste tiden har det rast i media rundt den nye helseplattformen som har i første omgang blitt innført på legevakten. Flere ansatte i helsesektoren har gått i fakkeltog og andre har tatt til tastaturet for å skrive ytringer.

Til tross for oppstartsproblemene til den nye helseplattformen er flere ved NTNU optimistiske og håpefulle til hva plattformen vil kunne gjøre for forskning i fremtiden.

Nye muligheter for å rekruttere pasienter

Olsen ser umiddelbart potensialet av plattformen. Han forsker på langvarige plager av hjernerystelse og er begeistret for mulighetene plattformen gir for å rekruttere pasienter til studier.

- Det planlegges flere verktøy som vil tilrettelegge for bedre og mer forskning, blant annet for å forbedre rekrutteringen pasienter. Dette er bra for de som ønsker å inkludere pasienter i studiene sine. Det er et viktig prinsipp at alle slags pasienter skal få tilbud om å delta i studier de er relevante for. Det skal gjøres kjent, og skal ikke være tilfeldig hvem som får informasjon om å delta i studier. Å gjøre studier kjent og lettere tilgjengelig for pasienter, er kun positivt. Tanken er at man skal kunne samarbeide bedre klinisk, men også være forskningsmessig i stand til å forske på det som skjer på tvers av helsetjenestenivå.

Han forklarer at de skal utvikle en egen løsning for digital symtomplanlegging for pasienter med langvarige plager etter en hjernerystelse. Han viser til at det kan være vanskelig å diagnosere og dermed utfordrende å tilby riktig behandlig raskt nok.

- Vi utvikler et nytt verktøy for digital symptom kartlegging og klinisk beslutningsstøtte for pasienter med langvarige plager etter hjernerystelse som vi ønsker å integrere i helseplattformen. Vi har hatt kjempefine samarbeidsmøter med de som jobber med helseplattformen, spesielt om hvordan vi skal kunne integrere data fra en tredjepart inn i en pasients journal.

Helseplattformen beskriver prosjektet på sin egen hjemmeside følgende: «Etablering av Helseplattformen er et stort tjenesteinnovasjonsprosjekt hvor hele helsetjenesten og innbyggerne i Midt-Norge skal ta i bruk én felles pasientjournal.» Dermed vil det kunne kommuniseres på tvers av nivå i helsetjenesten, mellom fastlege, spesialist, legevakt og pasient.

Klinisk implementering førsteprioritet

Selv om det nye systemet ruller nå ut på St. Olavs, vil det enda ta noe tid før plattformen vil være tilgjengelig for forskere å innhente data fra og bruke flere av funksjonalitetene. Olsen mistenker at den kliniske innføringen av systemet tar førsteprioritet over den forskningsmessige per nå.

- Min mistanke er at man ligger enda lenger bak i forsknings- og innovasjondelen av helseplattformen fordi klinisk implementasjon er enda viktigere nå, men jeg tror det er et kjempepotensial her, og jeg tilhører en av optimistene til plattformen. Selv om det er krevende med nytt system, er det bedre enn det vi har hatt.

På spørsmål om når helseplattformen vil kunne brukes til forskning, svarer medisinsk direktør i Helseplattformen, Nina Anita Kongshaug, på e-post at det allerede er mulig.

- Helseplattformen har blitt anvendt til følgeforskning over en årrekke. Både ferdigstilt forskning og pågående forskning er presentert på nettsidene våre. Vi kan også levere data til forskning, men det er helsevirksomhetene som bruker plattformen som bestemmer om og hvordan sensitive data skal leveres til forskning. Helseplattformens hovedformål er å bygge og utvikle et system for å utføre og administrere helsehjelp. Vår finansiering er knyttet til dette hovedformålet. Oppgaver utenfor dette må sikres finansiering/ressurser for at det ikke skal gå ut over det vi først og fremst skal levere.

Hvorvidt den kliniske implementering har forsinket innføringen av helseplattformens funksjoner for forskning svarer hun at plattformen er avhengig av at det tilføres data.

- Forskere kan ikke få data fra en plattform som ikke inneholder data. Innføringen er i høyeste grad avgjørende for at plattformen tas i bruk og fylles med data, som deretter kan brukes til forskningsformål, sier Kongshaug.

- Det vil kreve at ressurser dedikeres

Olsen peker på viktigheten av å avklare hvilke finansieringsordninger vil bli aktuelle for forskningssamarbeid med helseplattformen.

- Det er i dag stort strategisk ønske om å få til forskning og innovasjon i tilknytning til Helseplattformen. Det vil kreve at ressurser dedikeres. Det er viktig at man legger til rette for ordninger som også bidrar til lav terskel for å ta i bruk mulighetene som finnes, også i prosjekter som ikke har stor ekstern finansiering på plass. Det er mitt inntrykk at man ikke har tenkt helt igjennom hvordan dette skal gjøres.

Helseplattformen vil kunne gjøre det mulig for forskere å utvikle egne funksjonaliteter som passe bedre deres behov, men ifølge Olsen vil dette være ressurskrevende.

- Selv om det ligger et potensial i å ta i bruk funksjonalitet i Helseplattformen, så finnes det ikke ferdige løsninger skreddersydd våre behov. Innholdet må skapes av klinikere og forskere, og så må dette implementeres av utviklere i Helseplattformen. Dette vil kreve betydelige ressurser. Nå løses det med at vi planlegger å betale også for arbeidet som gjøres med den tekniske implementeringen i Helseplattformen, men gjennom at vi må søke på de midlene vi ellers har. Det finnes ingen nye finansieringsordninger dedikert til dette, forteller Olsen.

Han mener at det i dag virker som at finansieringen vil falle på forskernes skuldre.

- Det virker som at det per i dag er en forventning om at mye skal fullfinansieres fra forskernes side, som ikke er bærekraftig med dagens finansieringsordninger. Hvis flere personer jobber ei uke for å få ut noe data så vil det bli betydelige kostnader som må dekkes. Hvis den løsningen funker så bra som det ser ut nå, så er det jo vel verdt pengene. Det er ikke nødvendigvis det som er problemet, men utfordringen er at i dag ikke finnes slike ordninger. Da må man kanskje tenke på dedikerte finansieringsressurser til det.

Kongshaug oppgir at hva gjelder finansiering, må samarbeidsprosjekter budsjetteres. Helseplattformen er å regne som en leverandør av data.

- Når det gjelder samarbeidsprosjekt, er Helseplattformen en part på linje med alle andre samarbeidspartnere. Det innebærer at prosjektene i forkant budsjetterer med innsats fra alle parter. Finansiell støtte til prosjektet deles mellom partene i henhold til samarbeidsavtaler. Dersom et prosjekt ønsker å hente ut data og har innhentet nødvendige tillatelser, opptrer Helseplattformen på linje med alle andre leverandører av data. Forskere som henter data fra Helsedirektoratet (NPR/KPR), Folkehelseinstituttet (MFR, DÅR, MSIS, mfl.), Kreftregisteret, SSB, HUNT, Tromsøundersøkelsen, osv. faktureres for medgått arbeidstid. Helseplattformen forholder seg til gjeldende regulativ og avviker ikke fra andre organisasjoner som kan levere data til forskning.

Nye ideer og eierskap

Ifølge Eivind Andersen, konstituert administrerende direktør i NTNU Technology Transfer, vil nye ideer i helseplattformen løses som de gjør ellers ved NTNU og Helse Midt-Norge.

- Etter at ideen er meldt inn til NTNU Technology Transfer, så gjennomfører vi en vurdering, som for eksempel om ideen er unik, kommersielt potensial, impact-muligheter osv. Dersom vurderingen er positiv, jobber vi videre med å skaffe prosjektfinansiering for å utvikle ideen sammen med idéhaver.

Andersen utdyper at NTNU Technology Transfer, som eies av Helse Midt-Norge og NTNU, har som formål å håndtere slike saker og har et mandat til å ta imot ideer og vurdere dem.

Og hva skal du gjøre om du har en idé?

- Svaret er enkelt: kontakt NTNU Technology Transfer, sier Andersen

Andersen ser også potensialet i helseplattformen og forklarer at denne løsningen vil gjøre forskning enklere i fremtiden.

- Styrken til helseplattformen er at de blant annet har valgt en stor leverandør for pasientjournal (Epic), som muliggjør at nye ideer til løsninger kan kommunisere på en sikker måte innenfor Helseplattformen. Plattformen har et stort potensial til å muliggjøre samhandling mellom pasient, pårørende, sykehus og primærhelsetjenesten.