Olav Bolland foreslo undersjøisk kystvakt: - Snedig og interessant, sier regjeringens utsendte
NTNUs Ocean Week ble sparket i gang i dag. Olav Bolland kom med et forslag som skapte mye interesse. Politisk rådgiver Maria Varteressian sier man må se på alle muligheter.
Maria Varteressian, rådgiver til Espen Barth Eide, svarte at man ikke skal begrense seg på hva som er mulig til NTNU-dekanens forslag.Mari Rian Hanger
Avholdes 2.-3. mai på Clarion Hotel Trondheim og Rockheim.
Avholdes 4. mai på campus Gjøvik og campus Ålesund.
Skal legge grunnlag for banebrytende tverrfaglig havforskning og for samarbeid på tvers av sektorer for å løse bærekraftsutfordringene i havene.
Hav er et av NTNUs fire strategiske satsningsområder for forskning.
Tirsdag 2. mai og onsdag 3. avholdes Ocean Week i Trondheim. Etter det Deles konferansen i to og flytter til Gjøvik og Ålesund på torsdag. Den årlige konferansen arrangeres av NTNU Havrom, et av NTNUs fire strategiske satsningsområder.
Målet er å fremme tverrfaglig havforskning og å fremme Norge som havnasjon. En viktig del er hvordan man sikrer både forskningsdata om hav og kritisk infrastruktur i havet. Blant annet i lys av endringer i forholdet til Russland det siste drøye året.
Interessant for Forsvaret og andre myndigheter å samarbeide med NTNU
- Det vi trenger er en undersjøisk kystvakt, sa dekan ved NTNUs Fakultet for ingeniørvitenskap, Olav Bolland under arrangementet Ocean data and security in uncertain times.
- Det undersjøiske området blir bare mer tilgjengelig for alle. Droner under vann og miniubåter er stadig billigere og lettere tilgjengelig. De første bildene av den saboterte Nord Stream-kabelen ble publisert av en svensk avis som hadde tatt i bruk Blueye, en undervannsdrone utviklet ved NTNU, sa han.
Bolland foreslo at for eksempel kan autonome droner brukes til å følge med på undersjøisk infrastruktur, som Norges 9000 kilometer lange gasstransportnettverk. Dette kan foregå i samarbeid med kystvaktens vanlige overflateskip.
Eirik Sivertsen, Olav Bolland, Roald Utnes og Gunnar Winther under arrangementet Ocean data and security in uncertain times.Mari Rian Hanger
Etter seansen spurte UA Bolland hvorfor er NTNU så interessert i å ha en undersjøisk kystvakt.
- Vi jobber veldig mye med utdanning, forskning og utvikling på autonome undervannsfartøy. Vi har et Applied Underwater Robotics Laboratory og to dokkingstasjoner i fjorden for dette formålet. Vårt primære anliggende er dette med inspeksjon og vedlikehold av installasjoner til havs. For eksempel knyttet til olje, gass og havvind, svarte han.
Bolland forteller at disse autonome fartøyene kan være enormt tids- og kostnadsbesparenede. Spesielt om de kan utføre reparasjoner, som vanligvis ville krevd dykkere.
- En del av de tingene vi utvikler har åpenbare sivile bruk. Men de kan også brukes til nasjonale sikkerhetsformål og etterretning, for eksempel. Derfor tror vi det kan være av interesse for Forsvaret og andre myndigheter å samarbeide med oss.
De andre paneldeltakerne, Helle Sjøvaag, professor i journalistikk ved universitetet i Stavanger, Jan-Gunnar Winther, leder for Senter for hav og Arktis ved UiT Norges arktiske universitet, og Roald Otnes ved Forsvarets forskningsinsitutt, syntes det var en interessant idé.
- Det er likevel et viktig problem at mye kritisk infrastruktur under vann ikke er regulert og går gjennom internasjonalt farvann. For eksempel vil man nå bygge flere internettkabler i Arktis. Hva gjør man da, spurte Sjøvaag.
Helle Sjøvaag fra Universitetet i Stavanger, holdt et indroduserende foredrag om infrastruktur og sikkerhet. - Vi må se på internettkabler som kritisk infrastruktur. I dag er det for det meste uregulert, sa hun.Mari Rian Hanger
Elefanter og hvalrosser
Russland ble omtalt både som elefanten og hvalrossen i rommet.
- Forholdet har endret seg fundamentalt. Vi samarbeider likevel på livredning til havs, atomsikkerhet og fiske. Det siste området er jo mest kontroversielt, ettersom fiskebåter potensielt kan brukes til overvåkning, men samtidig er samarbeidet nødvendig for å bevare økosystemene til havs, forklarte Winther ved UiT.
- Så er det også et spørsmål som diskuteres om man skal samarbeide med Russland på forskning og klima. Det er klart man vil trenge masse data fra havene framover, fortsatte UiT-forskeren.
Panelets deltakere var nølende med å ta noe standpunkt rundt om og eventuelt hvordan man burde samarbeide med Russland i havrommet. Norge vil snart overta lederskapet i Arktisk råd og vil sånn sett sitte i en ledende posisjon i regionen. Det kan også være viktig for om det internasjonale samfunnet ser mot Canada, Denmark, Finland, Iceland, Norway, Sweden, and the United States, ofte kalt A7, eller mot Russland i regionen.
Avtale om biodiversitet der Russland deltar
Maria Varteressian, politisk rådgiver for klima- og miljøminister Espen Barth Eide, var til stede på Ocean Week som representant fra regjeringen.
- Jeg er her for å lytte til alt det disse kloke hodene har av kunnskap. Jeg tror det er viktig at vi knytter all kunnskapen til konkrete formål - som for eksempel bærekraftig matproduksjon. Vi må få fylt kunnskapshullene våre. Og vi må også lære ut mer om hvordan vi kan dele kunnskapen på en trygg måte, sier Varteressian til UA.
- Jan-Gunnar Winther stiller spørsmål om vi bør samarbeide mer med Russland når det gjelder forskning og miljø. Hva er din kommentar til det, med tanke på den politiske situasjonen?
At samarbeidsklimaet er krevende, er likevel klart.
- Det er ekstremt krevende når landet med lengst kystlinje i Arktis begår brudd på folkeretten. Det legger klare begrensninger på det bilaterale samarbeidet vi kan ha med Russland, sier hun.
Hun påpeker at Norge overtar ledelsen i Arktisk råd i år. Norge overtar stafettpinnen fra nettopp Russland.
- Hav er noe av det viktigste som diskuteres i Arktisk råd, og vi skal fortsatt ha med Russland som samarbeidspartner gjennom Arktisk råd, sier Varteressian.
- Olav Bolland foreslår at Norge bør investere i en kystvakt under vann- synes du det er en god idé?
- Det er en snedig og interessant tanke! Vi skal ikke begrense oss når det gjelder å se på hva som kan være mulig. Det er en idé som gir mening, som vi må se nærmere på, sier Varteressian.
Prorektor for forskning Tor Grande, leder for NTNU havrom Siri Carson og politisk rådgiver Maria Varteressian var del av publikum under dagens panel.Mari Rian Hanger
Lanserte Norsk forum for havdata
Under konferansen ble også Norsk forum for havdata lansert. Initiativet skal jobbe for at havdata som samles inn av ulike aktører deles.De vil øke den felles forståelsen for hvorfor det er viktig å dele havdata, identifisere barrierer for datadeling og foreslå tiltak for å fjerne dem. Forumet skal legge til rette for forskning, innovasjon, forvaltning og bærekraftig vekst gjennom delte havdata.
Involverte aktører er NTNU, Sintef, Havforskningsinstituttet, UiT Norges arktiske universitet, Meteorologisk institutt, Norsk polarinstitutt, DNV, HUB Ocean, NHO, Norad, Kystverket - BarentsWatch og Kartverket, med Norges forskningsråd som observatør.
