Føler seg lite involvert i utarbeidelsen av nytt regelverk for forskere

Et utvalg ledet av dekan Øyvind Gregersen ved Fakultet for naturvitenskap (NV-fakultetet) har de siste månedene jobbet med et forslag til nytt rammeverk for forskere ved NTNU.

Rammeverket gjelder forskere som har gått forskerstigen, og som primært er ansatt i faste midlertidige stillinger med ekstern finansiering.

Skal bidra til forutsigbarhet

Forslagene er presentert i rapporten Rammeverk for forskere. 1.juli gikk høringsfristen for komme med forslag til endringer ut.

Ifølge Gregersen jobbes det nå med å få på plass et nytt rammeverk på bakgrunn av dette:

- Rammeverket trenges for at NTNU skal lykkes med å bygge sterke fagmiljø som er internasjonalt ledende innen forskning. Rammeverket skal også bidra til mer forutsigbarhet i forskerkarrieren og mindre bruk av midlertidige ansettelser, sier NV-dekanen.

Utvalget har kommet frem til tolv hovedanbefalinger i rapporten.

Anbefalingene er knyttet til flere ulike problemstillinger utvalget har utredet innenfor teamene: rekruttering, midlertidighetsproblematikk, organisatorisk tilhørighet, styringsrett og akademisk frihet.

Forskerne føler seg lite involvert

Forsker Richard Hann ved Institutt for teknisk kybernetikk har sammen med en rekke andre forskere ved NTNU å utformet et høringssvar til forslaget.

Hann forteller at han fikk et godt førsteinntrykk av forslaget, men at de likevel har innvendinger til mange av punktene.

- Den første feilen som ble gjort var for lite involvering av forskere allerede i utarbeidingen av rapporten. Utvalget har involvert noen forskere i utarbeidelsen av forslaget, men vi mistenker at for få forskere har vært involvert. Dette hindrer at stemmene til det brede spekteret av forskere ved NTNU kommer frem i forslaget, sier han.

Hann reagerer også på at rapporten kun er tilgjengelig på norsk. Dette til tross for at rundt 60 prosent av de rundt 300 forskerne ansatte i faste vitenskapelige stillinger er utenlandske.

- Jeg har selv valgt å oversette rapporten til engelsk, slik at rapporten blir tilgjengelig for alle forskere her ved NTNU, sier han.

Bør også kunne være veiledere

Hann og de andre forskerne har kommentert åtte av tolv punkter i rapporten.

I et av forslagene som er sendt ut på høring, står det at forskere skal ha forskning og innovasjon som sin hovedoppgave, og at andre oppgaver som undervisning skal foregå under gitte betingelser.

Her ønsker forskergruppa å legge til at forskere skal kunne være hovedveiledere for master- og doktorgradsstudenter, og at en forskerne også kan lede forskningsprosjekter.

Videre skriver forskergruppa i sitt høringssvar at:

«Veiledningen av master og doktorgradsstudenter er håndtert inkonsekvent her på NTNU. Det bør derfor lages klare retningslinjer på hvem som skal være hovedveileder for masterstudenter. Dette gjelder spesielt for forskere som mottar eksterne prosjektmidler».

Hann har selv opplevd det kan selv beskriver som «en dårlig definert forskerrolle».

Dette skjedd da han var veileder for en doktorgradsstudent. Han fikk plutselig beskjed om at han ikke kunne være hovedveileder for studenten mer, og at han i stedet skulle være bi-veileder.

Begrunnelsen han fikk for dette var at han ikke kunne være hovedveileder på grunn av manglende kvalifikasjoner. Dette til tross for at han har de samme kvalifikasjonene, og har gått i gjennom de samme intervjurundene som en førsteamanuensis.

Hann leder forskergruppen NTNUUAV Icing Lab.

Utvalget foreslår også i rapporten to ansettelsesmodeller for forskere:

• Ansettelse på ett eller flere prosjeker
• Ansettelse direkte på instituttets ramme kombinert med at forskeren fakturerer timer på ulike forskningsprosjekt

NTNU må være konkurransedyktig

I sitt svar skriver forskergruppa at midler til forskning må øremerkes, slik at forskere får mulighet til å jobbe langsiktig med en forskningsportefølje. Dette muliggjør strategisk og langvarig jobbing med fremragende forskning.

Gruppa peker også på at det er viktig at forskere også kan gjøre meritterte oppgaver som styrker forskerens CV.

Hann er opptatt av at NTNU skal være en konkurransedyktig arbeidsplass for forskere.

- For forskere som har gått forskerstigen med en doktorgrad i bunn, er opprykksmulighetene få. Vi er faglig sett på samme nivå som en førsteamanunsis. Likevel tjener vi dårligere, og langt færre forskere får professorkompetanse sammenlignet med førsteamanuensiser som rykker opp til professor, sier han.

Hvis ikke NTNU klarer å være konkurransedyktig på dette punktet, så forsvinner nok mange gode forskere til industrien, ifølge Hann. Der tjener man bedre, og man har generelt bedre vilkår enn i staten.

Enhetene har selv ansvar

Leder av utvalget, Øyvind Gregersen blir gjort kjent med kritikken om en gruppe forskere ved NTNU føler seg lite lyttet til i utarbeidelsen av rapporten.

Til dette svarer han:

- Både Forskerforbundet og Tekna som er fagforeningen de fleste forskerne er organisert i var representert i arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen fikk tilbakemelding på et utkast til endelig rapport fra forskere ved NTNU før den ble levert, sier han.

Videre forteller han at rektor har bedt om høringssvar fra fakultetene, universitetsmuseet og avdelingene i fellesadministrasjonen i høringsprosessen.

-Hver enhet må sørge for at en slik høring besvares balansert ut slik at perspektiv fra forskere, prosjektledere og instituttledelse blir tatt inn, sier han.