Rapport: Forskere er blitt forsiktige med å formidle kontroversielle funn
I en ny undersøkelse sier ni av ti forskere at de bør stå helt fritt til å uttale seg. Men samtidig kvier en tredel seg for å formidle kontroversielle funn.
Prosjektleder Kjersti Thorbjørnsrud ved Institutt for samfunnsforskning sier at det er interessant å se at forskere mener at de bør ha et veldig fritt ytringsrom, men er mer forsiktige når de bes om å formidle forskning som kan vekke reaksjoner.
Foto: Institutt for samfunnsforskning
For første gang har forskeres syn på ytringsfrihet og offentlig formidling blitt kartlagt. Dette er gjort av Institutt for samfunnsforskning med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord, skriver Aftenposten.
Blant hovedfunnene i rapporten er at ni av ti forskere mener at de bør stå helt fritt til å uttale seg om faglige spørsmål. Sju av ti mener at de skal kunne uttale seg fritt om politiske spørsmål, men likevel er en tredel redd for å bli oppfattet som politisk aktør når de deltar i offentligheten som fagperson.
Forskere er også mindre tilbøyelige til å formidle kontroversielle funn, spesielt hvis funnene kan oppleves som krenkende. Under en tredel ønsker å formidle slike funn i nyhetsmediene.
Årsakene til motviljen er kompleksitet, «tabloidisering» og frykt for hets er de viktigste årsakene til at noen lar være å formidle.
Forskere vegrer seg
Universitetsavisa har tidligere skrevet om studien.
Den gang sa Knut Olav Åmås, direktør i Stiftelsen Fritt Ord, at Fritt Ord har sett en rekke eksempler på forskere som vegrer seg for å delta i offentlig debatt om spesielt følsomme temaer.
– De vet hvor tøff motstand og ofte trakassering de vil møte, i sosiale medier og kommentarfelter særlig, sa Åmås da.
Viktige funn
Prosjektleder Kjersti Thorbjørnsrud ved Institutt for samfunnsforskning synes funnene er viktige:
– Det er interessant å se at forskere mener at de bør ha et veldig fritt ytringsrom. Men når vi spør dem om de er villige til å formidle forskning som kan vekke reaksjoner, viser det seg at de er mye mer forsiktige, sier hun, og mener dette potensielt er en trussel for ytringsfriheten.
Rapporten viser også at forskere på innvandrings-, kjønns- og klimafeltet begrenser seg oftere enn andre. Innvandrings- og integreringsforskerne har begrenset seg mest i sin formidling.
– Jeg synes det er synd om vi ikke bidrar nok til å formidle forskningen vår. Forskning på migrasjon er viktige bidrag til den offentlige samtalen, sier førsteamanuensis Fungisai Gwanzura Ottemöller ved Institutt for helse, miljø og likeverd ved Universitet i Bergen.
Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.
