NTNU-ere ville opprette senter for sikring mot terror og naturkatastrofer – fikk nei

Forskerne ved Simlab ber om 200 millioner kroner fordelt over ti år for å ivareta forskningsmiljøet. Nå har de fått nei, og frykter at kompetansen de har bygd opp i over 16 år skal forsvinne. 

Forskningsgruppen Simlab (Structural Impact Laboratory) ved Institutt for konstruksjonsteknikk jobber med såkalt ekstremmekanikk.

- Ekstremmekanikk dreier seg om hvordan materialer og konstruksjoner oppfører seg når de blir utsatt for store påkjenninger, som ras eller eksplosjoner, forteller gruppeleder og professor Tore Børvik. 

Gruppa er verdensledende på sitt felt, og har hatt to Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI), fra 2007-2014 og fra 2015-2023. Men nå er det slutt på den offentlige finansieringen. 

Nylig fikk de avslag på en søknad til Justis- og beredskapsdepartementet om å opprette et Senter for fysisk sikkerhet. Dette er ett av flere felt som går inn under samfunnssikkerhet.

- Folk sier «hæ, dere vant Nobelpris og har ikke sikker finansering?»

- Alle er enige om at det vi driver med er veldig bra og viktig for nasjonen Norge, men få vil finansiere det, sier Børvik.

Klimaendringer og terror

Miljøet forsker blant annet på hvordan bygninger og kritisk infrastruktur kan settes i stand til å tåle ekstreme påkjenninger. I våre dager er det flere ting som gjør dette ekstra aktuelt. 

- Vi kan forvente mer ras og skred på grunn av klimaendringer i tiden som kommer. Vi har ikke nok kunnskap om hvordan konstruksjoner skal sikres for å motstå ras på grunn av enorme nedbørsmengder, sier professor emeritus Magnus Langseth, som er tidligere leder av gruppa. 

Han har også stått fram i TU med sin bekymring for dette. 

Søkte UD om lisens for kinesisk forsker – har fortsatt ikke fått svar etter ett år

Økende uro i verden og økt terrortrussel gjør også forskningen og undervisningen på sikring av bygninger og kritisk infrastruktur ekstra viktig.

- Etter 22. juli var det veldig mye oppmerksomhet rettet mot sikring av bygninger. Men nå har det vært litt roligere i det siste, og dermed rettes dessverre oppmerksomheten andre steder, sier førsteamanuensis Vegard Aune.

Har ikke nok penger

I avslaget fra Justis- og beredskapsdepartementet står det: «JD støtter og bifaller NTNUs satsing på dette feltet, men har ikke forskningsmidler av den størrelsesorden det søkes om til å finansiere et nytt senter».

Planen var egentlig å opprette et senter innen fysisk sikring av bygg og infrastruktur, med utdanning av 200-250 masterstudenter og 15-20 doktorgradsstipendiater over en tiårsperiode. Forskerne ønsket også å ansette 5-10 postdoktorer og forskere.

- Nå frykter vi at all kompetansen vi har bygd opp skal forsvinne, sier professor emeritus Magnus Langseth, som er tidligere leder for gruppa og har jobbet over mange år for å få langsiktig finansiering. 

Han påpeker at mange politikere opp gjennom årene har vist stor interesse for miljøet, og i 2021 var et forslag om å etablere et nasjonalt senter med kompetanse på sikring av utsatte bygg og konstruksjoner oppe til votering i Stortinget.

- Da trodde vi at senteret var sikret, men et knapt flertall stemte mot, forteller Langseth.

Brukte kunnskapen i nytt regjeringskvartal

Samfunnssikkerhet som satsingsområde

- Et liv er verdt 10 millioner

Det er store kunnskapshull i hvordan bygninger må bygges for å motstå store påkjenninger, ifølge forskerne. Hvordan skal man sikre et bygg med glassfasader, hvis man ikke vet hvordan glass oppfører seg under en eksplosjon? I Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning (2023-2032) står det at samfunnssikkerhet er et tematisk prioritert område. 

- Kravene til sikkerhet skjerpes, men det er for lite kunnskap om hva man egentlig skal gjøre for å sikre utsatte bygninger mot terror, krigshandlinger eller miljøkatastrofer. Her ønsker vi å bidra med både forskning og undervisning, sier Børvik.

Da det nye Regjeringskvartalet i Oslo skulle bygges, brukte de kunnskap fra NTNU-miljøet ved de delene av bygningene som var i glass.  NTNU-gruppa deltok også i utviklingen av et nytt system for kjøretøysperre – altså for å unngå at biler kan kjøre tett opptil Regjeringsbygget, slik tilfellet var 22. juli.

- Industrien kan ikke finansiere alt

Gruppa har mange samarbeidspartnere i industrien, blant annet fullfinansierer selskapet Audi to doktorgradsstipendiater. For det er ikke bare sikkerhet i bygninger gruppa jobber med, men også tåleevnen til materialer som brukes i biler. 

Men grunnfinansieringen må det offentlige bidra med, sier Tore Børvik.

- Mye av det vi forsker på, er scenarier som kan skje ti år fram i tid, som for eksempel effekten av klimaendringene. Her må det offentlige ta ansvar, sier han.

- Kunne dere klart dere med en mindre pengesum?

- 20 millioner i året er egentlig ikke så mye, for det er svært kostbart å teste ut fysisk sikkerhet ved bruk av ulike materialer. Vi har en godt utviklet lab hvor vi driver med dette. Med en slik finansiering kunne vi virkelig bygget opp et langsiktig miljø, sier Børvik. 

Stadig flere slutter

Miljøet har fått toppscore i Forskningsrådets evalueringer av forskningsgrupper. Aune sier at det er mulig å søke om å få et nytt SFI, men det er få utlysninger innen dette feltet. 

- Bortsett fra SFI så har vi få muligheter. Det kan virke som om samfunnssikkerhet faller mellom flere stoler, og ingen tar helt ansvar for finansieringen av utdanning og forskning innen dette feltet, sier Vegard Aune.

20 personer forsvant ut fra NTNU-miljøet da finansieringen av SFI-et tok slutt i fjor. 

- Nå er stadig flere i ferd med å slutte. Det er – dumt, sier Børvik med ettertrykk.

Langseth påpeker at kompetansen forsvinner når finansieringen tar slutt, da leter folk etter tryggere jobber. 

- Jeg hadde håpet at ledelsen ved NTNU kunne kalt oss inn til et møte da perioden med SFI-finansiering tok slutt, der vi kunne diskutert en eventuell støtte i en overgangsperiode, til vi fikk videre finansiering på plass. Det mener jeg hadde vært lurt også for NTNU sin del, for å unngå å miste kompetanse, sier Langseth. 

Helt på bar bakke står likevel ikke miljøet.

Disse skal lede NTNUs fem satsingsområder

- Vi har en plan om å få i stand et samarbeid med Nils Kalstad, som er direktør for NTNUs satsningsområde samfunnssikkerhet og beredskap, så helt bekmørkt er det ikke, sier Børvik.

- Forventes at tar ansvar selv

UA har spurt prorektor Toril Hernes om NTNU kunne gjort mer for å ivareta sikkerhetsmiljøet.

Hun sier at ledelsen ved NTNU er orientert fra tidligere senterleder Magnus Langseth om at SFI-perioden med støtte fra Forskningsrådet opphører for Simlab.

- Ved tildeling av slike sentre forventes det imidlertid at fakultetet eller instituttet tar ansvar for å finne løsninger for videreføring av forskningsaktiviteten etter at SFI-finansieringen fra Forskningsrådet opphører – for eksempel gjennom nye eksternfinansierte prosjekter, sier Hernes.

Hun framholder at i en tid med strammere økonomi, har rektor lite handlingsrom til å støtte enkeltsentre etter at den eksterne finansieringen opphører. 

- Vi har likevel stor tro på at myndighetene gjennom Forskningsrådet og også EUs programmer vil ønske å prioritere relevant forskning på området som Simlab representerer, og at dette dyktige fagmiljøet derfor vil lykkes med å vinne konkurransen om eksterne forskningsmidler framover, sier hun.

UA har forsøkt å få kommentar fra Justis- og beredskapsdepartementet, men ikke fått svar.