Tilfeldighetene ville ha det til at vi startet Teams-intervjuet med Forskningsrådets direktør klokka 13 mandag, 15 minutter etter at legemiddelfirmaet Pfizer, i samarbeid med BioNTech, la ut pressemeldingen hvor de bekjentgjorde nyheten om den foreløpig vellykkede uttestingen av vaksinen som inntil videre har fått navnet BNT162b2.
Røttingen, som er godt kjent med også denne vaksinekandidaten, karakteriserte straks nyheten slik:
- Dette er et stort vitenskapelig gjennombrudd.
Pfizer og BioNTechs kandidat er basert på en ny, grensesprengende teknologi for vaksineutvikling, forteller han.
- Det er mye raskere å utvikle vaksiner som er basert på gensekvensen til nye virus som eventuelt kommer, fordi det betyr at du, i det du har identifisert et nytt virus kan foreta dataanalyser av det og vurdere hvilke deler av det som antas å være mest immunogent.
Ustabilt molekyl
Dermed kan man bli i stand til å lage oppdaterte versjoner av vaksinen, ettersom det måtte komme muterte versjoner av viruset, og man kan lage vaksiner for helt nye virussykdommer.
- Den store ulempen er at mRNA er et ustabilt molekyl, det nedbrytes og endres raskt dersom det ikke oppbevares under svært lave temperaturer, forklarer Røttingen.
Det innebærer i praksis at det må oppbevares i dypfrysere som holder minus 70 grader celsius. For land som Norge går det relativt greit, men det blir en utfordring for utviklingsland i varme strøk.
- Det kan være at denne vaksinetypen ikke passer så godt for den 3. verden. Det kommer ventelig andre typer vaksiner som er mer anvendelig i disse deler av verden, sier han.
44 000 deltagere
Altså vil først og fremst den vestlige verden nyte godt av den første vaksineleveransen. Produksjonen foregår allerede under høytrykk. Normal progresjon tilsier at en nye vaksine først testes ut og kvalitetssikres, for deretter å bli satt i produksjon. Men i kampen mot Covid 19 er rekkefølgen snudd om. Siden alt nå handler om å få en sikker vaksine i omløp så snart som overhodet mulig, for å berge liv og helse og nasjoners økonomi, er det igangsatt produksjon av en rekke vaksiner mens de er under utvikling og uttesting.
Dermed vil mye produksjonsarbeid være forgjeves, dersom utviklingsarbeidet feiler for en del av kandidatene.
Men Pfizer, i samarbeid med BioNTech, har altså lyktes på rekordtid med å utvikle denne vaksinen. Til sammen 43 538 personer har deltatt i uttestingen. Så langt har man fått 94 tilfeller av Covid 19. De knappe 44 000 ble delt i to grupper, hvor halvparten fikk vaksinen mens den andre halvdelen fikk en saltvannsoppløsning. Pfizer sin uavhengige monitoreringskomite melder om en minst 90 prosents effekt av vaksinen. Dermed må minst 85 av de 94 tilfellene befinne seg i gruppen som fikk saltvann.
I henhold til det amerikanske FDAs krav fortsettes testingen til 164 personer har blitt syke av covid-19.
Forutsatt at uttestingen ikke støter på problemer, anser produsentene at de vil ha 50 millioner doser klare innen årsskiftet, 1,3 milliarder i løpet av neste år.
Årsskiftet 2022/23
Betyr dette at det verste snart er over, i det minste på våre kanter av verden? Ikke riktig ennå.
Da UA intervjuet Røttingen i april og spurte ham om når han trodde dette ville være over, svarte han at «vi må nok langt inn i 2021.» Den gang virket det temmelig lenge til. Nå er årsskiftet mindre enn to måneder unna.
- Med vaksineutsikter, smitteutvikling og vestlige nasjoners helsevesens kapasitet i bakhodet: Hva tenker du om tidshorisonten i dag? Når er Covid 19 brakt under kontroll?
- Utviklingen av vaksine har gått så raskt som man hadde kunnet håpe på. Samtidig har pandemien ikke spredt seg så raskt som man hadde grunn for å anta. Ulike lands helsevesener og smittevern har, i varierende grad, lyktes med å skyve pandemien foran seg. Størstedelen av verdens befolkning er jo ikke smittet. Jeg tror derfor vi vil måtte leve med Covid 19 pandemien, antakelig i hele 2022, sier Røttingen.
Forutsatt at vaksineutviklingen ikke støter på problemer er det sannsynlig at de vesentligste gruppene i den norske befolkningen er vaksinert innen utgangen av kommende år. Men det vil fortsatt ta tid for vaksinen til å ha full effekt i samfunnet.
- Dette forutsetter at man greier å holde kontroll på spredningen av pandemien mens vaksinasjonsarbeidet pågår. Jeg tror nok vi nærmer oss årsskiftet 2022/23 innen vi nærmer oss en slags normalitet internasjonalt, sier han.
Det kommer flere virus
Covid 19 er et RNA-virus, og muterer dermed lettere enn DNA-baserte virus. Så langt har det holdt seg forholdsvis stabilt, noe Røttingen antok det ville gjøre i april-intervjuet. Den såkalte mink-varianten som herjer i Danmark nå, kan imidlertid tyde på at den ny variant har kommet, som kanskje kan innebære problemer for nye vaksiner. Det er likevel for tidlig å si noe om hvilken fare denne varianten utgjør, ifølge Røttingen.
- Men sett at man lykkes med å bekjempe Covid 19 effektivt i løpet av 1-2 år globalt: Kan man tenke seg at dette viruset bare er en første advarsel fra naturens side, om at menneskeheten er feil ute? Hvor sannsynlig er det at det kommer nye, og farligere, virus?
- Faren forbundet med at virus hopper fra dyr til mennesker er økende. Det handler om klima- og miljøødeleggelser, økt urbanisering, økt reisevirksomhet og mobilitet: Alt dette gir økt sårbarhet. Derfor er det viktig med god overvåkningsevne og testkapasitet, slik at vi oppdager og kontrollerer slike potensielle pandemier tidlig.
SARS, så MERS, så Zika, så SARS 2 ...
Han minner om at Covid 19 ikke er den første epidemien verden har sett de siste to tiårene: Først fikk man SARS, som nå er borte, deretter MERS, Zika og så SARS 2, som fremdeles er blant oss.
- Når det gjelder Covid 19 er det for tidlig å si om at det blir et virus vi må lære oss å leve med på global basis, med et utbrudd med 2-3 års mellomrom rundt om i verden, eller om det vil bli et virus som sjelden forekommer. Dette vil tida vise, sier han.
- Når pandemien som herjer verden i dag til slutt er brakt under en form for kontroll: Hvilken lærdom vil verden måtte trekke?
- I stort representerer Covid 19 et varsel om at vi må ta de globale endringene i naturmangfold og klima på alvor – dette er globale driverne. De omfattende endringene i økosystemene vi foretar oss, får konsekvenser, sier han.
Stigende trussel
Slik vi lever i den moderne verden må vi forholde oss til at virusbaserte pandemier utgjør en stigende trussel. Røttingen minner om at om denne pandemien vi er oppe i nå hadde rammet oss for tusen år siden ville naturen tatt hånd om situasjonen og gjenopprettet balansen på egen hånd, med de humane følgene det ville fått.
I dag har vi moderne teknologi som gjør det mulig å holde en beredskap, til å oppdage og håndtere slike virusutbrudd på et tidlig tidspunkt. Den evnen må vi utvikle videre, understreker Forskningsrådets direktør.
- I april sa du at verden burde vært bedre forberedt på virusutbruddet. Gjennom halvåret som har gått: Har det internasjonale vitenskapssamfunnet levd opp til dine store forventinger i møte mot denne verdensomspennende helsetrusselen?
- Jeg er imponert over hva det globale forskersamfunnet har fått til. Vaksineutviklingen har vært formidabel, i fart og bredde. Mer enn 200 ulike vaksinekandidater er under utvikling, hvorav 10 kandidater har nådd fase tre. Det er også gjort svært mye god forskning for å forstå viruseutviklingen, immunresponsen, risikofaktorer og det kliniske forløpet.
For dårlig organisering
Men alt er ikke like bra. Om kreativiteten har vært formidabel, kunne organiseringen av forskningsarbeidet vært bedre.
- Vi har ikke rigget oss godt nok til for eksempel å teste i stor skala etablerte legemidler på en systematisk måte, for å se hvilke legemidler som har god effekt. Vi har heller ikke god nok kunnskap om eller systemer for å evaluere effekter av smitteverntiltakene. For meg har dette vært en aha-opplevelse å se at vi ikke har gode nok systemer på tvers av landegrenser for å organisere dette, sier Røttingen.
I mars ble han oppnevnt som leder den globale styringsgruppen for en global, klinisk studie for å teste ut et knippe etablerte behandlingsformer på covid-19-pasienter. Dette arbeidet mener han altså kunne vært organisert vesentlig bedre.
Ikke imponert over USAs innsats
USA har gjort dette selv. Men heller ikke der har arbeidet vært slik man hadde kunnet forvente.
- Til å være verdens forskningsstormakt på helse, slik USA er, har de fått gjennomført altfor lite klinisk forskning på feltet. Jeg er ikke imponert. Derimot er jeg imponert over hva britene har fått til, samt her til lands: Norge er det landet hvor den største andelen av innlagte pasienter også har vært del av en klinisk studie, sier han.
Disse erfaringene er for Røttingen et tydelig signal om at det er nødvendig med en sterkere internasjonal styring av forskningen.
- Her har Europa kommet i bakleksa, rett og slett. Europakommisjonen liker ikke at jeg sier dette, men de er nok enige. Men nå er det på plass bedre ordninger for koordinering og samarbeid på tvers av europeiske land, sier John-Arne Røttingen, direktør i Norges Forskningsråd i ytterligere tre uker.
