Vil ha forskerne ut av kontorene

Rune Volden har selv en doktorgrad i kybernetikk. Både han og studentene er nå opptatt av å dele det de har lært og gjøre kunnskapen tilgjengelig for så mange som mulig. Hvis de får det til så tror Rune Volden det vil bety mye for det norske samfunnet de neste årene. Hvis ikke så mener han det kan det bli kritisk.

- Det er viktig at folk flest forstår hva som skjer på NTNU og andre universiteter og høgskoler. Vi må ut og fortelle hva vi gjør og hvilken betydning det har for samfunnet rundt oss. Hvis ikke kan det oppstå mistillit og en manglende forståelse for oss som forskere. Og da kommer spørsmålet om det er riktig å bruke så mye penger på utdanning og forskning.

- Hva mener skattebetalerne?

Volden er opptatt av å svare på spørsmål fra dem som sier at de ikke forstår hva forskerne holder på med og som tenker at de jobber med irrelevante problemstillinger. 

- Vi trenger en forventningsavklaring med våre skattebetalere. For det er egentlig dem vi snakker om, skattebetalerne. Det er de som finansierer det vi holder på med. Som instituttleder så har jeg mange ganger stilt meg selv spørsmålet: Hva mener skattebetalerne? Hvilken verdi har den jobben jeg gjør?

«Påfyll» om matsikkerhet

NTNU i Ålesund har i år startet Påfyll. Det er et populærvitenskapelig talkshow. Her er det akademikere, forskere og andre spesialister som møter publikum og forteller om vanskelige tema på en måte som de fleste kan forstå. 

I januar var det kunstig intelligens som sto på programmet. Her var Rune Volden og hans fagmiljø sentrale medspillere for programkomiteen og representert i panelet. Nå i mars handler det om maten vår i framtida, og hvorfor vi kommer til å dyrke, avle og ete den. 

En av dem som skal delta fra scenen er Sanna Matsson som forsker på bærekraftig hav og kyst i Møreforsking. Matsson har doktorgrad i marinbiologi fra Institutt for arktisk og marin biologi ved UiT Norges arktiske universitet, hun tilhører forskningsgruppen «Bærekraftig hav og kyst» og har forskningsinteresser innen dyrking av ulike arter, i første rekke makroalger. 

Hun understreker at spørsmålet om hva vi skal spise i framtida er veldig viktig og vektlegger at havet er en nøkkel for videre vekst. 

Muligheter i havet

- Det er for lite fokus på mulighetene som ligger i havet. Det er stort press på dyrkbare arealer på land, men i havet er det fremdeles mye plass og det er veldig gode muligheter til å produsere bærekraftig og spennende mat. For Norge er det spesielt gunstig fordi vi har en lang kystlinje og mye reint vann. Vi må nok venne oss til å ha mye nytt på matbordet de neste årene, sier Matsson. Nå gleder hun seg til å møte publikum på Påfyll. 

- Jeg er glad for å få denne anledningen til å snakke med folk om det jeg brenner for og skape en forståelse for at vi trenger forskere for å finne gode løsninger for framtida. Dette er noe vi må finne ut av sammen, sier Matsson.

- Forskerne må lære seg å dele

De som står bak Påfyll mener det er viktig at Ålesund har en slik arena der forskere og andre fagfolk kan dele sin kunnskap med publikum. På den måten vil de også vise fram Ålesund som kunnskapsby.

- Vi må bidra til en kunnskapsbasert offentlig debatt. Her på NTNU har vi mange som kan mye om sitt fagfelt. Vi vil legge til rette for at forskere og andre fagfolk kan dele kunnskapene sine i det offentlige rom, men det kan ofte være vanskelig å ta det første skrittet ut fra kontoret. Her åpner det seg muligheter med  et talkshow som Påfyll, sier seniorrådgiver ved rektors stab, Kirsti Brekke. 

Vil ha flere med i samfunnsdebatten

Brekke vil løfte fram nye personer som kan være med i samfunnsdebatten. De som jobber med dette prøver å finne gode måter å treffe ulike grupper på og de har latt seg inspirere av NTNU Kveld i Trondheim.

- NTNU-miljøet i Ålesund er ikke like stort som i Trondheim så vi trekker også med forskere fra næringslivet i regionen. Vi ser Påfyll som en del av samfunnsoppdraget vårt, sier Brekke.

- Folk trenger noe å gruble over