Sigrun Aasland rydder ut etter forgjengerne fra Senterpartiet

Saken oppdateres. 

Fredag 21. mars klokken 13 la forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) frem stortingsmeldingen om forskningssystemet.

Det merkes at Senterpartiet ikke lenger har fagstatsråden. Daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe introduserte arbeidet med stortingsmeldingen under parolen «ekstrem oppussing.» Så fulgte Sandra Borch. Så tok Oddmund Løkensgard Hoel arbeidet videre, til Sigrun Aasland overtok på oppløpssida.

I den endelige utgaven er å sikre at taket er tett og kjelleren kontrollert for fuktskader, og å slå opp verandadøra mot omgivelsene.

Målet er ikke lenger universitetsutdanning på hvert et nes: Nå er mantraet å åpne mer opp for verden omkring. 

Tittelen på stortingsmeldingen er «Sikker kunnskap i en usikker verden.» 

I en verden preget av geopolitiske endringer: Krig og krigsfare, et USA hvor universitetene anses som fienden, er forskningens kår mer usikker enn noensinne. Derfor er økt fokus på Norges omgivelser viktigere.

Sentrale utfordringer for forskningen er geopolitiske spenninger som truer sikkerhet og akademisk frihet, digitalisering med både muligheter og risikoer, samt grønn omstilling.

Det etableres et eget forskningskontor på Svalbard.

I stortingsmeldingen som presenteres i dag, settes retningen for forskningssystemet – altså organiseringen, infrastrukturen og reglene for forskningen – for framtida.

Mer tungregnekraft, nasjonal kvantestrategi og trygg datadeling

Verden står midt i en rivende teknologisk utvikling – på godt og vondt. Vi kan kob-le stadig større datamengder. Tungregning, kvanteteknologi og kunstig intelligens gir store muligheter, blant annet innen helse og klima. Samtidig stiller digitaliseringen mange nye krav til forskningssystemet, når det gjelder regnekraft, personvern, etikk, forskningssikkerhet og eierskap til data, sier Aasland.

Derfor vil regjeringen:

• lage en nasjonal strategi for forskning, innovasjon og næringsutvikling innen kvanteteknologi.
• organisere viktige datainfrastrukturer på nye måter. Norge har blant verdens beste offentlige dataregistre, som må gi mest mulig verdi til forskning, forvaltning og næringsliv. Regjeringen vil blant annet se på hvordan eksisterende løsninger for å behandle personsensitive data ved UiO, UiB og NTNU kan danne en nasjonal infrastruktur.
• sørge for tilstrekkelig tungregnekapasitet og utrede en nasjonal infrastruktur for regnekraft.

Språk, sokolepenger og internasjonalisering

Regjeringen vil: 

• fjerne krav til språkopplæring for stipendiater og postdoktorer, og heller se på andre virkemidler for å sikre norsk fagspråk og forberede kandidatene på det norske arbeidslivet.
• vurdere innretningen av studieavgiften for internasjonale studenter fra utenfor EØS. Målet er at Norge skal være et enda mer attraktivt land for talentfulle studenter fra hele verden.
• undersøke hvilke barrierer som møter internasjonale forskere i Norge, og finne ut av hva vi kan gjøre for å beholde flere internasjonale forskere etter at de er ferdige med sin doktorgrad eller sitt postdoktorprosjekt.

Styrker forskningssikkerheten

Forskningssikkerhet er nøkkelen til fortsatt åpenhet i en stadig mer usikker verden. Aasland gjentar formuleringen om at norsk forskning skal være «så åpen som mulig, og så sikker som nødvendig.»

- Vi må hegne om den akademiske friheten, gi god støtte til kunnskapsmiljøene og sikre at vi verner det vi må beskytte, sier hun. 

Derfor vil regjeringen:

• sikre at de relevante regelverkene, slik som eksportkontrollreglene, er forståelige, treffsikre og mulige å håndtere praktisk.
• legge til rette for at flere sivile forskningsmiljøer kan ta del i skjermet og gradert forskning. Ved å bedre samarbeidet på tvers av åpen, skjermet og gradert forskning, skal det sikres bedre samordning og mer effektiv bruk av forskning og utvikling på tvers av sivil og militær side.
• styrke norsk forskningsledelse på Svalbard gjennom å etablere Svalbard forskningskontor.

Forskningsfond for privat finansiering

For å styrke konkurranseevnen til norsk næringsliv må vi få til mer samarbeid. Vi må bedre overføringen av kunnskap fra forskningssektoren til næringslivet, ifølge ministeren

- Vi må også tenke nytt om hvordan vi kan øke de private investeringene i forskning og utvikling. Et forskningsfond for å styrke forskningsinnsatsen i næringslivet er én mulig løsning, sier Aasland.

Derfor vil regjeringen:

• utrede nye tiltak for å stimulere til samarbeid og øke den private finansieringen.
• vurdere sammensetningen av de næringsrettede ordningene og se på samarbeidet mellom forskningsinstituttene og næringslivet.

Relevante ph.d-utdanninger

Aasland viser til at på 20 år er antallet som tar doktorgrad mer enn doblet. Samtidig er det usikkert hvor godt denne veksten treffer arbeidslivets behov.

- Vi trenger en helhetlig vurdering av hvordan fremtidens forskerutdanning bør se ut, for å møte samfunnets behov for forskerkompetanse, både i akademia og ellers i arbeidslivet. Det betyr også å sikre gode rammebetingelser for fri, nysgjerrighetsdrevet forskning, sier Aasland.

Derfor vil regjeringen:

• ta flere grep for å se nærmere på dagens doktorgradsutdanning med mål om å dimensjonere den i tråd med samfunnets behov.
• sette ned et ekspertutvalg som skal gjøre en helhetlig vurdering av dagens situasjon og anbefale hvordan fremtidens doktorgradsutdanning bør se ut.

Akademisk frihet under press i USA

I forbindelse med lansering av meldingen vil statsråden også ta opp situasjonen for forskning og kunnskap i USA.

- Jeg er i dialog med Forskningsrådet om å opprette en ordning for å kunne tiltrekke erfarne forskere til Norge. Det vil være viktig blant annet for samarbeidsprosjekter med amerikanske forskere. I tillegg jobber regjeringen med å kartlegge behovet for lagring av data, sier Aasland.

• Les hele stortingsmeldingen her