NTNU må bidra til en bedre verden

Status er økende sosial og økonomisk ulikhet, helseforskjeller, geopolitisk ustabilitet, økosystemer i ubalanse, millioner av mennesker er på flukt og helsesystemer under press. Og hvordan går det med de som skal ta over etter oss? Barns mentale helse har forverret seg etter pandemien, i mange deler av verden har ikke jentene kommet tilbake til skolen, 800 millioner barn har altfor høye blyverdier i blodet, og om noen år vil nesten hvert andre barn bli født sør for Sahara med høy risiko for å vokse opp i fattigdom.

Situasjonen både for verden og dens arvtakere krever nå at NTNU tar et aktivt, fremoverlent grep. Vi kan ikke sitte stille i båten og vente på at stormen skal gi seg – for det vil den ikke.

Som Norges største universitet bærer NTNU et unikt ansvar. Vi har alle forutsetninger for å bli en global ledestjerne innen forskning, innovasjon, undervisning og formidling, og bidra til en mer opplyst, grønnere og rettferdig verden. For å realisere denne visjonen må vi være modige og tenke nytt, både når det gjelder finansiering og tverrfaglig samarbeid. Vi må se utover tradisjonelle kanaler og etablere langvarige strategiske partnerskap med stiftelser, filantroper, internasjonale organisasjoner, tenketanker, offentlige aktører på alle nivå og privat næringsliv som deler vår visjon. Vi må sende våre studenter ut i verden, til akademiske institusjoner og internasjonale organisasjoner, samt legge til rette for at utenlandske studenter får komme til oss. Vi må tiltrekke oss de mest lovende forskerne, sikre at de beste blir, utdanne neste generasjons ledere, og fjerne alle barrierer for fri og effektiv forskning.

NTNU skal ikke bare være en nasjonal kunnskapsarena; vi må også være en global aktør. Ved å styrke vår tilstedeværelse rundt Stortinget, i Brussel og FN, kan vi bidra med løsninger. Vår kunnskap kan hjelpe norske myndigheter med å redusere sosiale forskjeller, fremme økonomisk vekst, effektivisere bistanden, motvirke vaksinenasjonalisme og styrke lokal utdanning og forskning i lavinntektsland. Samtidig må vi utvikle bærekraftige løsninger for helse, energi og infrastruktur, og sørge for at disse blir tilgjengelige der de trengs mest.

Vi må imidlertid ha blikket rettet både mot omverdenen og mot oss selv. For å ta nasjonalt og globalt lederskap, må vi først sikre at vi har orden på hjemmebane. Det betyr at vi må utvikle et velfungerende universitet som oppfyller alle sine kjerneoppgaver, som fastsatt i lovgivning og avtaler med myndighetene. Ansvarlig økonomisk styring er avgjørende, men vi må også skape arbeidsplasser som inspirerer og motiverer oss hver eneste dag. Alle skal ha like muligheter til å lykkes med det de brenner for. Dette innebærer at vi klarer å bevare vår akademiske frihet innen forskning, undervisning og formidling.

Min styrke er at jeg kjenner hele NTNU. Jeg har vært så heldig å få forske på tvers av samtlige av NTNUs fakulteter og campuser over mange år. Ingen disiplin, eller sektor, kan alene løse de komplekse samfunnsproblemene vi står overfor.

NTNU trenger et klokt, stabilt og forutsigbart styre som bryr seg om sine ansatte. Det vil gjøre det enklere å møte den enorme samfunnsoppgaven vi har foran oss – sammen. Som medlem av styret vil jeg kjempe for et NTNU som våger å tenke nytt og setter globale utfordringer i sentrum for sitt arbeid. Vi må komme nærmere det samfunnet vi skal endre.