Forteller om Trondheim som forsøksrigg

Rådmannen i en global provinsby: Overskriften er EU Strategy Event, og Morten Wolden har gitt en grundig orientering om Trondheim som universitetskommune og om energiutveksling på Brattøra.

Les om prosjektet her

Wolden var der for å berette en suksesshistorie om hvordan forskere, politikere og samfunnsinstitusjoner samarbeider nasjonalt og internasjonalt for å løse de store samfunnsproblemene i vår tid. Arrangørene trenger slike suksesshistorier når de skal fortelle EU-kommisjonen hva man mener det bør satses på innenfor Horisont Europa. Rådmann Wolden og de andre vandrende suksesshistoriene er levende bevis på at man får det til.

LES OGSÅ: Til EU-hovedstaden for å påvirke

LES OGSÅ: Besøker Brussel i skyggen av Brexit

Med «det» menes å gjøre områder i byen til en forsøksrigg for ny teknologi og ny kunnskap for derigjennom å utvikle løsninger som fungerer i det praktiske liv. Det dreier seg om et EU-prosjekt med tittel «+CityxChange» hvor Horisont 2020 har gått inn med 192 millioner kroner over fem år

Svulstige ord

I intervju med Universitetsavisa etter seansen lurer rådmannen først på om han kan ta «svulstige ord» i sin munn, men så lar han det står til:

- Verden står overfor kjempemessige utfordringer. Byene spiller en nøkkelrolle i en klimavennlig framtid. Etter hvert bor 70 prosent av alle mennesker i byer. På Brattøra eksperimenterer vi med å bygge en by hvor man driver nabodeling av strøm. Det vi gjør her har stor betydning mange andre steder i verden.

- Kunne dere fått til dette selv?

- Helt sikkert ikke. For det første betyr statusen som universitetskommune mye. Uten NTNU ville det ikke gått. For det andre så er jo ikke vi den eneste bykommunen i prosjektet – Limerick er sentral, og det deltar byer i fem andre europeiske land. Her er EU avgjørende, selvsagt gjennom finansieringen, men også gjennom å tilby et europeisk nettverk som vi kan kople oss på, sier Wolden.

Horisont Europa er et verktøy

Kristin Danielsen er områdedirektør i Forskningsrådet. Hun framhever +CityxChange som et godt eksempel på et forsknings- og innovasjonsprosjekt som er slik EU ønsker seg.

- Her har man jobbet på tvers for å få til noe nytt, samtidig som ting testes ut i praksis. Næringsliv, offentlig sektor og akademia i samarbeid.

Det er samarbeid som gjelder. Under sin innledning slo Danielsen fast at «collaboration is at the core of Horizon Europe.» Slik utdyper hun dette:

- Horisont 2020, og etterhvert Horisont Europa, er et forskings- og innovasjonssystem som EU tar i bruk for å løse fundamentale politiske samfunnsutfordringer, sier Danielsen.

Tre pilarer

HEU består av 3 såkalte pilarer, hvorav »Globale samfunnsutfordringer og konkurransedyktig næringsliv» utgjør den midterste. Av totalt 94 milliarder euro er 52 allokert denne potten, i det forslaget som foreligger. I et notat hvor man redegjør for HEU utropes næringslivet da også til budsjettvinneren når man sammenlikner det med Horisont 2020.

Men det er ikke slik at privat næringsliv stikker av med pengene, ifølge områdedirektøren.

- Horisont Europa er ikke et finansieringsprogram for industrien, om noen skulle tro det. Næringslivet er i første rekke et verktøy for å få ting til, selv om selvsagt arbeidsplasser og økonomisk vekst også inngår som politiske mål for programmet, sier Danielsen.

Industrien ser imidlertid muligheter for å lage produkter og tjenester som bidrar til løsningene som etterspørres og dermed oppstår etter hennes oppfatning en vinn vinn-situasjon.

- Næringslivet er derfor den aktørgruppen som øker sin deltagelse med høyest rate år for år i Horisont 2020 fra norsk side.

- Du må regne med å jobbe litt

- Betyr det at HEU heller ikke er til for forskerne som sådan?

- Jeg snakker nå om Globale utfordringer. Den første pilaren, Fremragende vitenskap, er rettet inn mot grunnforskning, mens den siste, Åpen innovasjon, primært er rettet mot å få mer ut av forskningsinvesteringene gjennom å skape nye bedrifter av forskningsresultater. Bedrifter som igjen skal få hjelp til å oppskalere. Men her er det forholdsvis sett mye mindre penger i pottene.

Danielsen understreker igjen betydningen av samarbeid:

- Om du som forsker kommer og bare er ute etter penger, får du regne med å jobbe litt. Først og fremst må du få med deg innovatørene, de beste samarbeidspartnerne og du må forstå den politiske konteksten du skal levere inn i.

Neste: gastronomi

Litt senere snakket Said El Khadraoui fra EU-kommisjonen om kommisjonens strategi for å skape et bærekraftig Europa innen år 2030. Byene er viktig for å få til dette, understrekte han.

- Skal Europa få til et grønt skifte, a green deal, spiller byene en stor rolle, en rolle som blir stadig viktigere, sa El Kahdraoui.

Morten Wolden slår på sin side fast at byen han er rådmann i har fått økt appetitt på EU-midler for å markere seg internasjonalt.

- Planen er å bli en europeisk «region of gastronomy.» Med opp til flere Michelinstjerner på plass er byens potensial på langt nør uttømt.

Borsch: - Vakre historier

Ved siden av Wolden fra Trondheim kommune berettet forskningssjef Dagfinn Myhre i Telenor Researchog grunder Rune Brusletto i Arbaflame, sistnevnte, har utviklet pellets til erstatning for kull som brensel, sine suksesshistorier.

Kunnskapsdepartementets statssekretær Rebekka Borsch satt på første tilskuerrad og lot seg villig begeistre.

- Dette er vakre historier om hva man kan få til når man samarbeider internasjonalt, noe man ikke greier alene. Det er kjempenyttig å høre hvordan de går fram for å få til slikt. Noen må jo søke både to og tre ganger innen man kommer i mål. Dette er historier dert er viktig å fortelle videre til andre bedrifter, sier Rebekka Borsch.