Rektorene ved Nord universitet, NMBU, NTNU, Oslomet, UiA, UiB, UiO, UiS og UiT har signert et felles innspill til det niende europeiske rammeprogrammet for forskning (FP9). Forskningsprogrammet skal hete Horisont Europa og starter i 2021.
Initiativet til innspillet ble tatt av NTNU.
- Vi tok føringen på dette fordi vi ønsker at vi i Norge skal ha en påvirkning på utformingen av FP9, og da er det bedre at universitetene her i landet jobber sammen og koordinert enn hver for seg. Vi har også tidligere erfart at det er enklere å bli hørt når vi samler oss enn når vi står hver for oss, sier Bjarne Foss, prorektor for forskning ved NTNU.
Han forteller at det foreløpig ikke har kommet noen tilbakemeldinger fra sentralt holdt på innspillene. Sånt tar tid, ifølge prorektoren.
- Men vi har god dialog med de som styrer dette blant annet gjennom kontoret vårt i Brussel. Vi jobber inn mot viktige deler av systemet som jobber med utformingen av FP9, sier han.
Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.
LES OGSÅ: - Forskningsprogrammet det jobbes med nå blir førende for EUs fremtid
LES OGSÅ: Vil du dra ned hit, anbefaler vi at man gjør litt hjemmelekse først
Opptatt av grunnforskning
For NTNU sin del er det ifølge Foss grunnforskningen som er noe av det viktigste.
- Som et universitet med en tydelig forskningsprofil er vi veldig opptatt av grunnforskningen. Nysgjerrighetsdrevet forskning. Samtidig er vi opptatt av samfunnsutfordringene som kan løses gjennom forskning, slik som mat fra havet, fornybar energi og mer generelt en bærekraftig utvikling. Alt dette er problemstillinger som er tett knyttet til både våre prioriteringer og nasjonale prioriteringer, forteller Foss.
Også andre tema som innovasjonsfokus gjennom European Innovation Council og en tettere kobling mellom humaniora, samfunnsfagene og de teknologiske fagene mener han blir viktig i FP9. I tillegg mener han at spørsmålet rundt åpenhet i forskningen blir sentralt.
- Forskning som helt eller delvis finansieres av offentlige midler må gjøres tilgjengelig for alle.
Les ytringen «Nytt rammeprogram i et endret Europa» av UiO-rektor Ole Petter Ottersen.
LES OGSÅ: EU-bekymring for svekket folkelig støtte til forskning
Forventer ikke store endringer
- Jeg tror ikke vi kommer til å se de veldig store avvikene fra det som var satsingene under Horisont2020. Det blir nok en videreføring av det som skjedde der, sier Stephen Seiler, viserektor for forskning ved UiA.
Men selv om han ikke forventer de store endringene er de spente på hva som kommer i FP9.
- Alle universitetene gleder seg nok til å se hva hovedfokuset er. Se hvordan vi som institusjoner er rigget til å møte det, hvordan vår evne til å konkurrere innen områdene er og hvordan vi kan ta i bruk nettverk fra tidligere prosjekter. For vår del har vi blant annet tidligere hatt suksess med satsinger innen helseteknologi opp mot EU, og det regner vi med fortsatt vil være viktig.
Trenger finansiering
- Vi har store globale utfordringer å løse. Klima og miljø, svekket tiltro til demokratiske strukturer og velferdsordninger under press er bare noen av dem, sier rektor Mari Sundli Tveit ved NMBU.
Hun mener en er avhengig av sterke og innovative forsknings- og utdanningsinstitusjoner for å finne løsningene på disse problemene.
- Her er størrelsen og innretningen på EU-finansieringen avgjørende. Horisont2020 er en stor suksess, men åpenbart underfinansiert, fortsetter hun, og legger til at den sterke konkurransen om tilgjengelige midler er sunt for sektoren.
- Det bidrar til økt samarbeid på tvers av landegrensene, noe som igjen løfter forskningsmiljøene. Men skal vi finne løsninger på verdens utfordringer og sikre at forskningstalenter og god forskning ikke går til spille, må forskningen ha gode nok vilkår.
Dette foreslås blant annet gjort gjennom en dobling av budsjettet til det europeiske forskningsrådet (ERC).
Dette er innspillet:
1. Universitetene mener Europa vil dra fordel av at programmet gjennomføres på et transparent vis og at fremragende forskning bør være det eneste kriteriet for hva som går videre.
- For å være sikre på at oppdragene når sine ambisiøse mål mener vi det er essensielt at det legges til rette for effektiv utveksling mellom forskjellige prosjekter innen et oppdrag. I tillegg må valget av prosjekter gjøres transparent og være basert på fremragende forskning som kriterie, står det i innspillet.
2. Det bør være et mål å øke havets betydning som matfat til 10 prosent av den globale matproduksjonen innen 2027.
Ifølge innspillet kommer to prosent av menneskenes kaloriinntak fra havet per i dag. Dette tallet mener universitetene bør økes, og viser til FNs mål for bærekraftig utvikling.
- Det trengs mye forskning på nye arter, teknologi, bioteknologi, politikk og økosystemer. Den neste generasjonen med forskning på havene må virkelig ta inn over seg etikken, humaniora, samfunnsvitenskapen og jussen, skriver universitetene.
3. Grunnforskningen gjennom ERC og Marie Sklodowska Curie Actions bør styrkes.
De ni universitetene mener ERC har vært en utvilsom suksess, og mener at ERC-prinsippet om å prioritere fremragende forskning må kultiveres og sikres for fremtiden, blant annet gjennom en dobling av rådets budsjett.
4. Forskningen i FP9 bør gjennomføres med åpen tilgang til materialet.
- Vi anbefaler at åpen tilgang til forskningen blir en hjørnesten i FP9 ettersom det vil føre til økt kunnskap, mer innovasjon og stimulere til samarbeid globalt. Det bør være et vilkår når det gis finansiering at alt gjøres åpent tilgjengelig, og vi støtter en utvikling mot et system som oppfordrer til kunnskapsdeling så tidlig som mulig for å aksellerere den vitenskaprlige utviklingen, står det i innspillet.
5. Samfunnsfagene og humaniora bør inn i programmet.
- Viktigheten av samfunnsfagene og humaniora må reflekteres bedre i prosjektene. Bare gjennom inkludering av disse fagene vil vi klare å bidra til å løse utfordringene Europa står ovenfor. Europa gjennomgår for tiden endringer med tanke på demografi, migrasjon, manglende tillit, digitalisering, globalisering og politisk orden. Samfunnsfagene og humaniora trengs for å forstå dette.
6. Det europeiske innovasjonsrådet (EIC) bør satse spesifikt på nyvinnende innovasjon.
De ni universitetene er klare på at de forventer at EIC skal være en effektiv mekanisme for å skape nyvinnende innovasjon, samt å utveksle innovasjon og teknologi.
LES OGSÅ: Haugstad tror EU vil satse mer på humaniora og samfunnsvitenskap
LES OGSÅ: Edvard Moser mener norske forskere er for slappe til å søke EU
LES OGSÅ: Flere norske forskere får ja på sine søknader til EU
LES OGSÅ: EU-midler til forskning øker de neste tre årene
