Akademia er fortsatt verst i klassen

Det viser tall hentet fra Statens database for høyere utdanning, samlet av Forskerforbundet, fra høsten 2018. Mens andelen midlertidig ansatte i arbeidslivet generelt er 9 prosent, er andelen dobbelt så høy, 18,3 prosent, blant vitenskapelig ansatte i akademia, og altså klart høyest ved de største universitetene i landet, skriver Klassekampen. Tallet har ligget rundt 18 prosent i hele Erna Solbergs regjerings­periode, selv om Stortinget har vedtatt innstramminger av lovverket for statlig ansatte.

Påtroppende leder Guro Elisabeth Lind i Forskerforbundet sier forbundet er både bekymret for de midlertidig ansattes arbeidsvilkår og for rekrutteringen til forskning.

– Forskere bruker sine mest produktive år på å bygge kompetanse for å oppnå fast ansettelse. De jobber nær en dag mer i uka enn andre statsansatte, men er i snitt over 40 år før de får tilbud om fast jobb, sier Lind.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) sier hun har tro på raske endringer med den nye loven for statsansatte. Hun sier også at den totale midlertidigheten i undervisnings- og forskerstillinger ble redusert med rundt et halvt prosentpoeng fra 2016 til 2017.

- Det trengs et krafttak

Arbeiderpartiet reagerer på at Nybø bare kan vise til en nedgang på halvt prosentpoeng:

- At statsråden nærmest skryter av en nedgang på et halvt prosentpoeng, sier sitt. Det hjelper ikke de mange forskerne som ikke har fått fast jobb, sier Nina Sandberg til Universitetsavisa.

Sandberg er APs talsperson for høyere utdanning og forskning.

Nina Sandberg kritiserer regjeringa for ikke å gjøre nok og mener tallene viser at det trengs et krafttak for å redusere midlertidigheten i akademia vesentlig.

- Vi vil at fast ansettelse skal være hovedregelen i både privat og offentlig sektor, og jobber for å få midlertidigheten i akademia ned på nivå med arbeidslivet ellers, og hvor de faste stillingene er mest mulig likt fordelt mellom kjønnene, sier APs talsperson.