NTNU ber om 51 millioner i tilskudd til Moser-miljøet
NTNU ber om at Moser og Moser skal få økt sitt øremerkede tilskudd med 35 millioner kroner. – Vi klarer ikke dette løftet helt alene, sier rektor Gunnar Bovim i en mail til statsråd Nybø.
Nobelprisvinnerne Edvard Moser og May-Britt Moser står bak Kavliinstituttet som i dag har 120 ansatte. NTNU mener at opprettholdelsen av forskningen til Moser-gruppen bør være et nasjonalt ansvar.Helene Mariussen
NTNU ved rektor Gunnar Bovim ønsker å styrke Moser-miljøet. Bovim mener NTNU har strukket seg langt og vil fortsette å gjøre det, men at de ikke klarer dette løftet helt alene.Helene Mariussen
Finansieringen av forskningen til nobelprisvinnerne May-Britt Moser og Edvard Moser ved Kavliinstituttet for nevrovitenskap ved NTNU er sårbar og ustabil, står det i brevet fra universitetet til Kunnskapsdepartementet.
NTNU peker på at Moser-miljøet er en juvel innen norsk forskning, og har i dag en øremerket bevilgning på statsbudsjettet på 16 millioner kroner.
«En økning av dette tilskuddet vil være den mest målrettede måten å sørge for nødvendig langsiktighet», skriver NTNU ved rektor Gunnar Bovim.
For å «sikre stabilitet og forutsigbarhet for instituttet og Moser-gruppen» foreslår NTNU å utvide det øremerkede beløpet fra 16 millioner kroner til 51 millioner.
I en mail vedlagt brevet skriver Bovim at han er klar over at dette kommer litt sent med tanke på behandling av Langtidsplanen, men håper at det vil være mulig å finne midler til å styrke miljøet.
Bovim skriver at NTNU har strukket seg langt og vil fortsette å gjøre det, men at de ikke klarer dette løftet helt alene. Mailen er stilet til statsråd Iselin Nybø.
35 % grunnfinansiering
Miljøet som i dag er Kavliinstituttet ble etablert av Moser og Moser, og har 120 ansatte.
Finansieringsmodellen ved Kavliinstituttet i dag består av 35 prosent grunnfinansiering og 65 prosent konkurranseutsatt finansiering - til sammen 142 millioner kroner. Grunnfinansieringen kommer fra NTNU, Trondheim stiftelse til nevrovitenskapelig forskning og Kunnskapsdepartementet.
Ifølge NTNU er dette et miljø som ikke skårer særlig godt på finansieringsmodellen for universiteter og høyskoler. Miljøet produserer få studiepoeng og få publiseringspoeng. De prioriterer kvalitet framfor kvantitet, ifølge brevet.
Instituttets profil medfører at NTNU må prioritere ressurser til dette miljøet på bekostning av andre miljøer som i større grad har bidratt til å generere inntekter til institusjonen.
Avhengig av eksterne midler
Selve forskningsaktiviteten til Kavliinstituttet er nesten utelukkende avhengig av konkurranseutsatte, eksterne midler. Usikkerheten gjør det vanskelig å planlegge større og langvarige prosjekter med høy risiko, som er nødvendig for banebrytende forskning, ifølge brevet.
NTNU mener også at instituttet ofte kommer til kort i den internasjonale konkurransen om å tiltrekke seg og å beholde topptalenter. I andre land er det flere kilder til ekstern finansiering enn i Norge, ifølge brevet fra NTNU.
NTNU mener at opprettholdelsen av forskningen til Moser-gruppen bør være et nasjonalt ansvar. Med 51 millioner fra Kunnskapsdepartementet, vil Kavliinstituttet ha 47 prosent grunnfinansiering.
En økning på 35 millioner kroner vil kunne sikre 20-25 nye forskerstillinger med tilhørende prosjektdrift, ifølge NTNU. De åpner også for at den foreslåtte økningen kan trappes opp over tre år, og bevilgningen bør evalueres jevnlig.
