Mener Norge må strekke seg så langt at det gjør vondt for å støtte Moser-miljøet
Forskningsinsituttet Simula støtter NTNUs pengesøknad og mener Norge må strekke seg så langt at det gjør vondt for å sikre at miljøet blir i Norge.
– Vi har vært engasjert i debatten om hvordan man skal støtte verdensledende forskningsmiljøer, sier Kyrre Lekve, viseadministrerende direktør ved Simula.
Simula/Bård Gudim
Forskningsinstituttet Simula er eid av Kunnskapsdepartementet, og er uavhengig av universitets- og høyskolesektoren.
Nå har instituttet sendt et brev til Kunnskapsdepartementet der de gir full støtte til NTNUs søknad om mer penger til Kavliinstituttet.
Les om at NTNU ber om 51 millioner til Moser-miljøet.
Umulig å overvurdere betydningen
I brevet skriver administrerende direktør Aslak Tveito og viseadministrerende direktør Kyrre Lekve at det er umulig å overvurdere Moser-gruppens betydning for norsk forskning.
«De har gitt en hel generasjon norske forskere helt andre ambisjoner enn de pleide å ha», skriver Tveito og Lekve. De påpeker at det er ingen miljøer i Norge som kan måle seg med Moser-miljøet, og at støtten til de aller beste derfor ikke vil bli svært kostnadskrevende.
De mener resultatene har revolusjonert et vitenskapelig felt, og det at de fortsetter å produsere vitenskap på aller ypperste nivå internasjonalt, er «så imponerende at det er vanskelig å begripe».
Les: Prorektor Bjarne Foss mener Kavliinstituttet mister toppforskere på grunn av uforutsigbarheten.
Så langt at det gjør vondt
«Etter vår oppfatning må Norge strekke seg så langt at det gjør vondt for å støtte dette miljøet og sikre at de blir i Norge og får de ressursene som gjør at de kan opprettholde og styrke sin posisjon internasjonalt», skriver de.
De mener brevet fra NTNU viser at miljøet ikke er tilpasset de incentivordningene som preger det norske finansieringssystemet. Økt direkte støtte til Kavliinstituttet vil være en svært effektiv måte å oppfylle ambisjonen om å skape mer verdensledende forskning.
Simula mener at ordningen for Senter for fremragende forskning fungerer godt, men at ti år, som er tidsperspektivet for ordningen, er kort tid.
De påpeker at det er ingen miljøer i Norge som kan måle seg med Moser-miljøet, og at den ekstra støtten til de aller beste derfor ikke vil bli svært kostnadskrevende.
