- En stor utfordring med det økende internasjonaliseringsfokuset i akademia er hvordan målet om internasjonalisering ser ut til å legitimere omtrent enhver form for reiseaktivitet, sier NTNU-forsker Lina Ingeborgrud.
Klimapolitikk må ikke reduseres til enkeltpersoners moralske valg, mener NTNU-forkser Lina Ingeborgrud.Tore Oksholen
Ingeborgrud er forsker ved NTNUs Institutt for tverrfaglige kulturstudier og satt i panelet under Trøndersk klimatoppmøte på Byscenen mandag kveld, sammen med noen av landets fremste forskere på klimaendringer. Lokalet var fullsatt, med nærmere 400 besøkende i salen under møtet. Flere titall besøkende måtte snu i døra.
Ingeborgrud la vekt på de strukturelle sidene ved klimapolitikken, som ikke må reduseres til en rad individuelle valg. Til Universitetsavisa utdypet hun dette slik:
- Det blir ofte en debatt om at folk må skjerpe seg, gjør de riktige klimavennlige valgene i hverdagen. Men det legger et ganske urealistisk og lite hensiktsmessig press og ansvar over på enkeltmenneskene. Det tar også en god del av ansvaret bort fra de store aktørene som har store muligheter til å redusere klimagassutslipp.
- Det er mer fornuftig å se på hvordan samfunnet er organisert, sier hun.
- Heller enn å fokusere ensidig på individuelle valg er det mer hensiktsmessig å se på samfunnspraksiser, se på at alle våre individuelle valg er en del av normer og infrastrukturer i samfunnet.
Dette handler om hvordan byene er bygd, arbeidstida regulert, barnehagens åpningstider: Om man er nødt til å kjøre bil gjennom bysentrum for å komme dit man må. Sike ting.
- Har moralen en plass i klimapolitikken?
- Det er viktig hva hver og en av oss gjør. På en måte kan man appellere til moralen, men det oppleves som urettferdig at ikke de store samfunnsaktørene skal ta sin del av ansvaret. Man appellerer til den enkeltes moral, samtidig som de store aktørene kjøper seg fri for eksempel gjennom klimakvotesystemet.
Ingeborgrud framholder at det oppstår et gap her, mellom hvor viktig politikere og ledende samfunnsaktører sier klima er, og den mangel på handling og konkrete tiltak man samtidig ser.
Klima taper mot internasjonalisering
NTNU har internasjonalisering høyt oppe på sin dagsorden. Man vil ha mer samarbeid, mer faglig utveksling, sende flere studenter ut i verden. Samtidig står reisevirksomheten for 31 prosent av universitetets klimafotavtrykk. Det blir gjerne vanskelige valg som skal tas når man stilles overfor kryssende hensyn, påpeker Ingeborgrud.
- Det blir ofte slik at prioriteringer settes opp mot hverandre, og da blir gjerne klimapolitikk den store taperen. Når klima settes opp mot internasjonalisering, blir det et stort fokus på fordelene og behovet for det siste. Jeg tror kanskje ikke NTNU og de andre store universitetene har vært seg sin rolle bevisst som en slik usynlig klimapolitisk aktør i dette bildet, og hvilken makt man har gjennom sine valg til å påvirke klima og miljø, sier hun.
- Vi vet av erfaring at slike kampanjer ofte har begrenset effekt, og kan oppleves mot sin hensikt ved at folk blir frustrerte og irriterte, stilt overfor disse forventingene. Ansvaret legges på den enkelte, samtidig som at alle unge forskere vet at dersom man vil opp og fram i akademia så er man del av et system hvor det forventes at man tar aktivt del i et internasjonalt akademisk miljø. Man skal treffe samarbeidspartnere hyppig, være del av det hypermobile samfunnet.
Ingeborgrud understreker imidlertid at man ikke kan forvente harmoni på alle områder. Fravær av harmoni behøver ikke bety at det ikke fins gode navigasjonsmetoder.
- Det at klimahensyn og et sterkt fokus på internasjonalisering ikke harmoniserer så godt, betyr ikke at klimahensyn utelukker internasjonalisering i akademia, sier hun.
Det handler også om hvor mye og ikke minst hvordan folk reiser. Dessuten kan internasjonalisering gjøres på andre måter, for eksempel gjennom hyppigere bruk av videokonferanser.
- En stor utfordring med det økende internasjonaliseringsfokuset i akademia er hvordan målet om internasjonalisering ser ut til å legitimere omtrent enhver form for reiseaktivitet.
Her spiller universitetsledelsen så vel som erfarne forskere en viktig rolle, mener hun.
- Unge forskere bør ikke kun få høre at dersom de ønsker å bygge karriere må de være mobile og fleksible og bygge nettverk i utlandet, men også vektlegge at en akademisk karriere kan være av mer lokal art, sier Lina Ingeborgrud.
Ifølge sin egen miljørapport sto NTNU totalt for utslipp på 98 981 tonn CO2 i 2017.
Fordeling av utslippene:
25 prosent kommer fra energi, 31 prosent fra reise og resten er fordelt på andre innsatsfaktorer.
55 prosent av utslippene kommer fra fellestjenester som bygg, elektrisitet, tjenester, materiell og utstyr.
45 prosent kommer fra fakultet og institutt hvor reise er den største utslippsfaktoren.
«NTNU skal være et foregangsuniversitet som benytter kunnskap fra forskningen i egen praksis for å sikre en gjennomgående miljøforsvarlig virksomhet. Dette medfører at vi skal ha full oversikt over hvor stor miljøpåvirkning virksomheten har, og synliggjøre dette overfor ansatte, studenter og omverden. NTNU skal til enhver tid ha klare mål for hvordan miljøpåvirkningen skal reduseres.»