Postdoktor Sophia Efstathiou fikk rett før jul en ettertraktet gave fra Forskningsrådet: 15 millioner kroner skal nå brukes til å forske på hvordan kjøttforbruket kan reduseres og bli mer bærekraftig.
- Kjøtt er kultur, sier prosjektleder Sophia Efstathiou. Nå står hun i spissen for å kartlegge ulike sider ved kjøttinntaket vårt. For det handler om mer enn å bli mett. NTNU
- Det er nesten ikke til å tro at vi fikk slik gjennomslag. Jeg visste at prosjektet var bra, men våget ikke å tro at vi ville lykkes så godt. Dette er et drømmeprosjekt for meg, sier en glad prosjektleder Sophia Efstathiou.
Prosjektet «MEATigation: Towards sustainable meat use in Norwegian food practices for climate mitigation» er et samarbeidsprosjekt mellom forskere fra en rekke ulike fagfelt og åtte industripartnere. Selv er Efstathiou postdoktor ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap. Hun leder det fireårige prosjektet som pågår til og med 2024.
- Kjøtt er kultur
Sentralt i prosjektet er tanken om at mat er så mye mer enn hva vi putter i munnen for å bli mett. Hva vi spiser er et brennhet tema i samfunnsdebatten. Er det noe som får mange nordmenn til å tenne på alle pluggene, så er det når vegetarmat blir favorisert framfor kjøtt. Det viste debattene i kjølvannet av vegetarjulebordene til Universitetet i Bergen og Rådhuset i Oslo.
- Selv om europeere er positive til å gjøre noe for klimaet, er de skeptiske til å redusere eget kjøttforbruk, særlig i de nordiske landene. Dette skyldes at kjøtt ikke bare handler om kalorier. Kjøtt er kultur, sier Efstathiou til Universitetsavisa.
Hun peker på at kjøttforbruket er firedoblet de siste 50 årene. Regnestykket hun viser til, er at vi i snitt forbruker dobbelt så mye kjøtt som besteforeldrene våre og vi er dobbelt så mange innbyggere. Å få redusert dette kjøttinntaket vil være viktig for å sikre global matsikkerhet, bærekraft og folkehelse.
Ifølge ei pressemelding fra NTNU ønsker forskerne blant annet å lage tydelige råd til beslutningstakere og industri om hvordan de skal få til en best mulig bærekraftig kjøttindustri.
For å få til dette, vil husholdninger i Oslo og Trondheim og Hedmark/Trøndelag bli invitert til å dokumentere egne matrutiner og eksperimentere med alternative dietter, både med og uten kjøtt. Studien vil også omfatte sørsamiske husholdninger.
Elleve forskere innen samfunnsvitenskap, humaniora og kunst deltar i prosjektet. En av dem er Silvia Coutinho ved Institutt for klinisk og molekylær medisin. Hun skal bidra til at det blir laget en ny diett med kjøtt, basert på norske matretter. Denne dietten skal være basert på historiske kilder og kalles «spis som besteforeldrene dine».
Prosjektet er tverrfaglig og involverer historikere, ernæringseksperter og kunstnere.
- Forskning viser at kjønn og idéen om maskulinitet og feminitet også er av betydning når det kommer til kjøttkonsum, sier Efstathiou i NTNUs pressemelding.
Prosjektet er et samarbeid mellom NTNU, Universitetet i Oslo, Wageningen University, Leeds University, Maastricht University, Southampton University og LSE. Ved NTNU, foruten Efstathiou, deltar Fay Giæver ved Institutt for psykologi, Marius Korsnes og Terje Finstad ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier og Alexandra Murray-Leslie hos Kunstakademiet i Trondheim.
Andre partnere er MENY, Grønne Folk, Myrvangen Gård, Brattlia Økogård, Snerting Ranch, Stammen Café, Folkekjøkken, Ducky, bioartists Cathrine Kramer and Zackery Denfeld og popgruppa Chicks on Speed.
Prosjektet tok form under en workshop arrangert av NTNU Bærekraft, som også har støttet opp under det.
Tradisjonelt er det menn som tar føringa når familien skal grille i hagen. Med solide kjøttstykker på grillen og en kald en i handa er sommerlykken fullkommen. Roger Hardy/Samfoto/NTB scanpix
Tradisjonelt er det menn som tar føringa når familien skal grille i hagen. Med solide kjøttstykker på grillen og en kald en i handa er sommerlykken fullkommen. Roger Hardy/Samfoto/NTB scanpix
