- Dette er veldig lovende. Metoden og teknologien i bunn har potensial til å bli brukt i testing av alle typer bakterier og virus, ikke bare covid-19, sier Tonje S. Steigedal.
Steigedal er prosjektleder for prosjektet ved NTNU Technology Transfer. TTO skal sikre at nye forskningsresultater og idéer når markedet.
- Det er utrolig viktig å ta kontroll over teknologien, Vi må ta kontroll over de immaterielle verdiene slik at vi sikrer bred tilgang til teknologien . Bare slik kan vi få disse resultatene og teknologien ut i samfunnet på en optimal måte som gavner alle, sier leder av TTOs IPR-avdeling, Knut Jørgen Egelie.
Det er IPR-avdelinga i TTO som har ansvaret for patenter og andre former for beskyttelse av immaterielle verdier i TTOs prosjekter.
Kontroll gir større tilgang
Ifølge Egelie leverer NTNU Technology Transfer vanligvis inn patentsøknader for å kommersialisere en bestemt prosess, produkt eller tjeneste basert på NTNU og St.Olav Hospitals teknologi og åndsverk. Når det gjelder denne nyutviklede covid-19 ekstraksjonsprotokollen og testmetode, er det spesielle tider og det kommersielle elementet er underordnet. Her er det behovet for etisk og forsvarlig tilgang og kontroll av NTNU-produsert kunnskap og teknologi som står sentralt. Ønsket er å gi større tilgang til publikum uten å ekskludere noen.
Patentering gjør det lettere å kontrollere NTNU-produsert IPR (Intellectual Propery Rights) for å sikre at NTNU blir kreditert for utviklinga, og også at NTNU, sammen med andre forsknings- og utdanningsmiljøer, fremdeles er i stand til å bruke teknologien uten å bli hindret av andre.
Videre ønsker NTNU også å forsikre seg om at ikke noen andre (for eksempel industri) som plukker opp teknologien og lager sine egne versjoner og modifiseringer, og deretter stopper andre fra å bruke de nye metodene og protokollene som opprinnelig ble utviklet av NTNU. Og framfor alt - og viktigst akkkurat nå, ifølge Egelie - ønsker NTNU å kontrollere at protokollen og testmetoden blir gjort tilgjengelig så bredt som mulig uten behov for å måtte betale store utbetalinger til kommersielle enheter.
- Formålet er å patentere slik at NTNU-teknologien skal bli anvendt så bredt som mulig. Vi vil ta kontroll for at verden kan få brukt det vi mener er en nyttig oppfinnelse. Deretter vil vi se på de kommersielle mulighetene og sørge for at også det er mulig i disse tider, sier Egelie.
- Det handler også om at forskerne som har utviklet teknologien skal få anerkjennelse, sier Steigedal.
Steigedal og Egelie har opplevd noe de ikke har sett makan til tidligere. I rekordfart utviklet NTNU-forskere den nye koronatesten, fikk testet at den virket og fikk tatt den i bruk i stor skala.
Det er forskere ved NTNUs Institutt for klinisk og molekylær medisin og Institutt for kjemisk prosessteknologi som har utviklet metoden, i samarbeid med St. Olavs Hospital.
Da UA intervjuet Magnar Bjørås, professor i molekylær medisin, i slutten av mars, forklarte han metoden på følgende måte:
- Vi har laget en prosedyre som går ut på å først ta prøvene fra hals og nese, og ekstrahere ut arveanleggene. Vi åpner først viruset slik at arveanleggene blir tilgjengelige. Så tilsetter vi magnetiske kuler som de lager på Institutt for kjemisk prosessteknologi.
Professoren forklarte at de magnetiske kulene er dekket med et stoff som tiltrekker seg arveanlegget.
- Da får du et veldig rent isolat av RNA-et. Da har vi egentlig løst problemet for den delen av diagnostikken, sa han.
Forskerne baserte seg på en kjent metode for fremstilling av magnetiske nanopartikler og videreutviklet og oppskalerte denne.
Den nye koronatesten løste et problem for hele landet: I utgangspunktet var det ikke nok ekstraksjonskit for å isolere viruset og dets arveanlegg, RNA. Nå ble det mulig å øke antallet tester betraktelig. I slutten av mai er planen at 300 000 nordmenn skal testes i uka.
Storbritannia kan dette med patenter
At det er levert inn patentsøknader både i Norge og Storbritannia, forklarer Knut Jørgen Egelie slik:
- Norge er det markedet vi er mest inne i nå, og hvor løsningene skal brukes tidligst. Derfor er det raskest behov for beskyttelse der. Storbritannia er veldig gode og effektive på patentsøknader og kan gi oss en tidlig indikasjon på om dette er en god oppfinnelse eller ikke, sier han.
Etterhvert vil de også levere inn patentsøknader i andre deler av verden der hvor de ser at dette er mest hensiktsmessig.
Nå tar de ting steg for steg. Det tar tid å få avklart slike patentsøknader, forteller Tonje S. Steigedal. Det kan ta 3 til 5 år før de veit om de har en godkjent patentsøknad. I mellomtida fortsetter de å utvikle prosjektet og prøver å få anvendt testmetoden bredest mulig ved å utvikle en god kommersialiseringsstrategi.
Nå framover skal de planlegge med tanke på videre utnyttelse og hvilke muligheter oppfinnelsen gir. De vil vurdere både å lisensiere ut til annen industri og å etablere industri her i Norge.
Antar testen virker bredt
Patentsøknadene er både spesifikke og generelle. Den spesifikke handler om testing for covid-19. Den generelle handler om at de antar at testen også virker bredt på biologisk materiale. Dette kan gi rom for at biotek-firmaer og farmaindustri kan få markedsbaserte tilganger.
- Vi ser at de to tverrfaglige fagmiljøene ved NV- og MH-fakultetet er sterke og dyktige. De har en god vinkling når det kommer til innovasjon. De ønsker å utnytte og videreutvikle dette. Det kan komme nye ting. Disse fagmiljøene vil være viktige i det videre løpet, sier Steigedal.
NTNU-styret ble på siste styremøte også orientert om at patensøknader er sendt inn.
- Dette kan bli et norsk industrieventyr innenfor bioteknologi, slo prorektor for nyskaping, Toril A. Nagelhus Hernes fast.
Steigedal og Egelie er forsiktige med å ta så store ord i sin munn, men mener teknologien er spennende og veldig lovende.
Det har vært noen spennende måneder med flotte forskere og positiv linjeledelse hele veien. Det har gått så fort og det har vært mye å håndtere. På grunn av den spesielle situasjonen vi står overfor, har det vært et tett samarbeid mellom fagmiljø, NTNU og TTO. Det har vært et veldig bra samarbeid, sier Steigedal.
Egelie synes det er på sin plass å vise til NTNUs velkjente motto:
- Hvis vi noen gang skal bruke slagordet kunnskap for en bedre verden, så passer det veldig godt i dette tilfellet, sier han.
Tonje S. SteigedalNTNU
Knut Jørgen EgeliePrivat
Forskerne har vært i full sving med å utvikle den nye metoden for testing av koronaviruset den siste uka. Lars Hagen og Per Arne Aas er blant dem som har vært sentrale i prosjektet.David de Miranda Fonseca, NTNU
