– Vi trenger randomiserte studier for å finne ut om skolestenging er en god idé. Det er sørgelig at vi ikke klarer å gjennomføre det, sier fagdirektør Atle Fretheim i Folkehelseinstituttet.
Tomme skolegårder kan igjen bli en realitet dersom smittetallene øker og skolene igjen må stenge ned. Illustrasjonsfoto. Espen Halvorsen Bjørgan
Fretheim er prosjektleder for et forskningsprosjekt som i vår ønsket å se på effekten gjenåpningen av skoler hadde på smittespredningen.
Planen var å la halvparten av barna i 5.-10. klasse bli tilfeldig utvalgt til å starte på skolen igjen 4-5 uker senere enn resten av barna - en såkalt randomisert studie.
– Vi la fram forslaget for regjeringen, og vi fikk mye støtte til dette. Men til slutt sa regjeringen likevel nei, fordi de mente det ikke var støtte i befolkningen til dette, sier Fretheim.
Og det er forsåvidt greit nok at politikere må ta slike hensyn, mener han. Det han synes er mer problematisk, er at den regionale etiske komiteen også sa nei til prosjektet.
– Et vesentlig poeng i begrunnelsen deres var at prosjektet ville kreve samtykke fra alle foreldrene til disse barna. For å kunne gi unntak fra den regelen, måtte de ha dekning i Helseforskningsloven, og det er ingen dekning i loven for å kunne gjennomføre slike randomiserte befolkningsundersøkelser, sier Fretheim.
Han understreker at han ikke mener den regionale komitéen har gjort noe feil.
– Men det må være noe feil med loven når man ikke kan gjøre slike kontrollerte studier på befolkningsnivå, uten å skaffe samtykke fra alle involverte. Man kan jo se for seg at én forelder ved en skole takket nei til å la barnet sitt fortsette med hjemmeskole noen uker til - hvordan skal man kunne løse det praktisk? spør han.
Trenger forskningen
Han påpeker at skolestenging koster mange penger, og i tillegg ser ut til å ha flere andre uheldige konsekvenser for barna.
– Dessuten vet vi ikke om det påvirker smittetallene. Vi trenger randomiserte studier for å kunne si om skolestenging er en god idé eller ikke, og det må være i alles interesse å vite det. Se bare på USA - der er det nå en ekstrem polarisering på begge sider for eller imot skoleåpning. Det hadde vært veldig bra om vi i Norge kunne si noe sikkert om virkningene av skolestenging, sier Fretheim.
Departementet sa altså også nei til gjennomføring av forskningsprosjektet i mai.
– Nå viste det seg i ettertid at det nok var like greit for oss forskere, for det ble så lite smitte etter at skolene åpnet igjen, at vi trolig ikke ville sett noen forskjell på de som gikk på skolen og de som holdt seg hjemme, sier Fretheim.
Vil ha avklaring
Men nå ønsker Fretheim og hans kolleger en prinsipiell avklaring på om dette er en type forskning som er mulig å få til, dersom det skulle bli aktuelt senere.
– Det kan jo bli en oppblomstring av koronasmitte utover høsten, og i verste fall kan det bli aktuelt å stenge ned skolene igjen. Vi tilbyr i så fall å gjennomføre en studie der vi randomiserer skolebarna, slik at noen skoler har hjemmeskole, mens andre tropper opp på skolen som vanlig, sier Fretheim.
Han klaget vedtaket fra Regional etisk komité inn til Nasjonal etisk medisinsk og helsefaglig komité (NEM), men også der fikk prosjektet avslag.
– Vi skulle ønske vi kunne få en mer prinsipiell avklaring fra NEM, sier Fretheim.
Sliter med å få et svar
Han mener det er viktig å huske hvor fort situasjonen kan eskalere hvis vi igjen får en koronaoppblomstring.
– Dersom skolestenging igjen blir aktuelt har vi ikke tid til å sette oss ned med hele gjengen av Helsedepartementet, Helsedirektoratet, regionale og nasjonale etiske komiteer for å starte diskusjonen på nytt, sier Fretheim.
Han sliter med å få et svar fra de ansvarlige myndighetene.
– Det er fascinerende hvor lite entusiasme det er for å gjennomføre en slik randomisert studie, antakelig fordi det eksisterer så sterke meninger om skolestenging, både for og imot, og både i opinionen og i byråkratiet, sier han.
Nå har Helse- og omsorgsdepartementet nylig sagt til UA at de vil åpne for denne diskusjonen med Nasjonalt kunnskapsprogram for covid-19.
NEM tok ikke klagen til følge
Universitetsavisa har fått vedtaket fra Den nasjonale etiske komité for medisin og helsefag (NEM), som har behandlet den konkrete klagen fra Folkehelseinstituttet på å gjennomføre en randomisert studie på skoleoppstart.
NEM har ikke tatt klagen til følge. Dette begrunnes først og fremst med at de ikke kan realitetsbehandle et prosjekt som ikke kan gjennomføres siden skolene nå er åpne igjen og det er lite smittespredning i samfunnet.
NEM vil heller ikke forhåndsgodkjenne det forskningsetiske ved et mulig fremtidig prosjekt, men forstår at prosjektleder ønsker å være forberedt på et mulig lignende scenario i fremtiden. NEM skriver blant annet at hovedregelen om frivillig informert samtykke kan fravikes, men at det da må gjøres en konkret vurdering av samfunnsnytte sett opp mot deltakernes personlige velferd og integritet.
NEM skriver også i vedtaket at de vil svare på spørsmål om helseforskningsloven hindrer forskning på smitteverntiltak i et eget brev til prosjektleder. Før den tid ønsker de ikke å kommentere saken til UA, sier sekretariatsleder Camilla Bø Iversen.
