Behandlet null saker på to år

Lenge var NTNU ganske alene blant norske universiteter med ikke å holde seg med et eget forskningsetisk utvalg. For to år siden ble utvalget opprettet, med fem medlemmer som er oppnevnt for tre år. Etter to år kan utvalgets leder, professor Lars Vatten, konstatere at man ennå har til gode å få en sak til behandling hvor det er mistanke om etisk tvilsom forskning.

Vatten er epidemiolog, og var sentral under opprullingen av Sudbøskandalen for tolv år siden. Jon Sudbø ble tatt i å ha forskningsfusk, og flere artikler i New England Journal of Medicine og The Lancet ble trukket tilbake.

- Jeg ble forbannet

Det ferskeste tilfellet av fusk er fra Karolinska Institutet, hvor Paolo Macchiarini er beskyldt for å ha svindlet med forskningsdata. Fra Danmark har man saken med hjerneforskeren Milena Penkowa ved København universitet.

Saken med Jon Sudbø var først i tid av de tre. Det var direktør for Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg, som først oppdaget at noe var feil i en vitenskapelig artikkel, og involverte blant annet professor Vatten kort tid etter. NTNU-forskeren reagerte umiddelbart da han leste artikkelen.

- Jeg ble rett og slett forbannet, sier Vatten i dag. Han har friskt i minne dagene som fulgte da saken eksploderte i offentligheten.

Forskere er sannhetssøkere

Lars Vatten var en naturlig kandidat da NTNUs nyopprettede forskningsetiske utvalg skulle besettes med leder. Forskningsetikk engasjerer ham sterkt, også på et personlig plan.

- Jeg mener dette også handler om en persons moral, og begrunnelse for valg av profesjon. Å være forsker handler om å lete etter sannhet. Folk som agerer uærlig og uredelig har ingenting i dette yrket å gjøre.

LES OGSÅ Slår fast: Macchiarini fusket

LES OGSÅ Ignorerte advarsler om Sudbø-juks

LES OGSÅ Open Science kan være en løsning

Får kun gi råd

Likevel er det et faktum at utvalget har hatt lite å gjøre den tida det har vært operativt. Noe av forklaringen kan ha å gjøre med mandat og plassering, tror Vatten. Det er plassert som et rådgivende organ nær Rektor.

Mistanke om forskningsmessig uregelmessighet skal behandles på fakultetsnivå. Først dersom det ikke løses der, koples utvalget eventuelt inn.

- Vi er som en ankeinstans dersom en part, fakultetet eller forskeren, ikke er fornøyd med måten saken er håndtert på, sier Vatten.

Om og når en sak skulle dukke opp på utvalgets bord, har det likevel ingen vedtaksmyndighet. Mandatet er kun å gi råd til Rektor.

Kan bli et supperåd

- Er det passende å kalle dere et supperåd?

- Det er et betimelig spørsmål, og det kommer naturligvis an på hva man legger i begrepet. Men jeg har en ubehagelig følelse av at et slikt utvalg kan bli et supperåd, med mindre det tar noen egne initiativ, svarer utvalgets leder.

Den totale mengden forskning øker, i Norge som internasjonalt. Produksjonen av PhD-grader fortsetter å stige. Vatten er blant dem som uttrykker stigende bekymring for om det lar seg gjøre å opprettholde en god nok kontroll med vitenskapelig og etisk nivå på publisert forskning.

Støtter av-anonymisering

- I et intervju med UA foreslår din kollega, professor Astrid Lægreid, som leder Granskingsutvalget, å av-anonymisere fagfelleordningen. Hva tenker du om det?

- Jeg synes det er en god idé. Flere tidsskrifter prøver ut slike ordninger. Jeg tror det vil få fagfeller til å skjerpe seg, både i kvaliteten på sitt kontrollarbeid og i å ordlegge seg på en konstruktiv måte som er til nytte for forskeren.

Utvalgets leder ser fram til at den nye loven om forskningsetikk kommer opp i Stortinget etter sommeren.

- Det behøves mer oppmerksomhet omkring disse problemstillingene, sier professor Lars Vatten.

LES OGSÅ: Lov om forskningsetikk utsatt